Stemmer er ein arena for dagens samfunnsspørsmål. Tekstane kan lesas frittståande, men samla vil dei gi eit bilde av kva som rører seg i Noreg i 2013. Prosjektet handlar ikkje om kva det vil seie å vere kvinne, men kva kvinner vil seie.
Agnes Ravant var eit sjølvsagt ønske til Stemmer-serien, sjølv om den unge forfattaren ikkje berre var begeistra for oppgåva. Langdiktet Ikkje er ein tekst med motstand, og med ein ambivalens som er verd å lytte til.
Et utradisjonelt, interessant, artig og finurlig langdikt om hva som rører seg i samtiden, spesielt da knyttet til kvinners roller/situasjon i dagens Norge. Likevel, dette er IKKE et feministisk dikt, men heller et dikt som omhandler feminisme. En form for metafeminisme om du vil? Ravatn inntar en mer eller mindre observerende rolle og skildrer både store, små, enkle, alvorlige, og humoristiske settinger av alle slag. Skildringene bærer herlig preg av ironi, humor, aggressivitet, men også en ambivalent distanse. Jeg digger det.
"Det handlar ikkje om korleis sex med nokon ein ikkje sjølv har valt vekker til live nokon av dei sterkaste medfødde straffekjenslene som er evolvert hos kvinner"