Jeg trekker pusten gjennom nesen, holder den nede i lungene. Lager en lyd som skal høres ut som noe jeg har sett på porno, som nytelse, så digg med pikk, hører du at jeg syns det?
Jacob ser sin første kjærlighet på gaten, mange år etter at de hadde et forhold. Men hva slags forhold var det? Han var seksten år og møtte en mann på tredve. De traff hverandre i biler, i parker, om natten, skjult fra sine vanlige liv.
Alt var frivillig. Nå har han likevel behov for å reparere noe, for å forstå, for å plassere skyld. Men kan man snakke om skyld når alt det som skjedde, var frivillig?
Flink gutt er en roman om begynnelser, om unge gutters første gang. Det er en fortelling om vilje, om sex og tilgivelse, og om valgene man tar når man ikke har noe valg.
Alexander Kielland Krag er født og oppvokst i Oppegård utenfor Oslo. Han har en bachelorgrad i medievitenskap og en mastergrad i retorikk og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo. Han er bosatt i Oslo og arbeider som kommunikasjonsrådgiver.
Helt rått, i ordets reneste form. Jeg skulle egentlig bare bla litt og se hva den handlet om, men klarte ikke legge den fra meg. Leste den i ett strekk.
Det er en meget utleverende erindring som både tar for seg det universelle med å vokse opp og utforske, og samtidig forteller hvordan en slik skeiv utforskning har vært og er annerledes enn det heterofile. Han forklarer det sylskarpt, det er så presise observasjoner og sammenligninger.
Jeg elsker refleksjonsaspektet og beundrer hvordan forfatter klarer å ta oss med på en usikker indre reise uten at det blir rotete eller overforklarende. Språket er helt fantastisk og formidlingen er engasjerende. Han får leser med på reisen, jeg undrer sammen med han.
Jeg kjente denne boken i hele kroppen. Fortelleren kler av seg for oss, og gir et innblikk som er sårt og interessant og veldig menneskelig. Historien hans er kanskje ikke unik, men måten han klarer å fortelle den på er det. Leseopplevelse jeg blir å ta med meg.
Delvis gjenkjennelig (ikke alltid hetet Aleksandra) og jeg savner denne typen intern kritikk av skeiv kultur, som kan være ganske hensynsløs, men er det god litteratur? De siste sidene har en veldig enkel og pen moralsk fasit. Det er også noe litt "have your cake and eat it too" med hvor grafisk relasjonen beskrives. Bare se på coveret liksom. Shoutout til Biblio som umiddelbart lar meg lese ny norsk samtidslitteratur på mobilen. Norske bøker har ofte ikke så mange ord.