Til ethvert kriminalmysterium hører en nøkkel, og i dette tilfellet er den et eneste enkelt og tilsynelatende uskyldig lite ord. Husnøden har tvunget en gruppe unge mennesker til å bosette seg i en hytte i Nordmarka. En av dem er konsulent for et forlag, og en diktsamling han får med å gjøre, viser seg å ha betydning for løsningen av mysteriet.
Jeg kan tilgi Døde menn går i land og De dødes tjern for å være utgått på dato, men denne ble for lite spennende til at det veier opp for de utdaterte kjønnsrollene og den om mulig enda mer utdaterte psykologien. Kjedelig og absurd.