Syv år gamle Patrik Øye blir borte på vei hjem fra skolen en av de siste dagene før sommerferien. Det er en stille og varm dag, og isbilen har kjørt sin faste runde. Den siste som så gutten var den overvektige eldre damen i det brune huset i enden av veien. En uke senere blir latviske Elna Druzika kjørt ned og drept. Hun har jobbet overtid på cateringkjøkkenet på Alnabru. Sjåføren stikker av. Elna - som var kjæresten til isbilsjåfør Wiggo Nyman som kjørte i Høvik-distriktet der Patrik forsvant - har stygge blåmerker på kroppen, og de stammer ikke fra påkjørselen.
Politiførstebetjent Cato Isaksen blir satt på saken. Han står overfor flere utfordringer. Ikke bare må han finne ut hvordan de to sakene henger sammen, han får også en ny kollega. Marian Dahle er provoserende selvsikker og insisterende. Gjennom den interne kampen dem imellom trer den uhyggelige sammenhengen sakte frem.
Unni Maria Lindell is a Norwegian author, best known for her crime novels, who has also written a collection of poems and several children's and young adult books.
Lindell worked as a journalist before she became an author. Her first book, Den grønne dagen ("The green day") was published in 1986. One of Lindell's most prominent characters is detective Cato Isaksen.
Lindell was awarded the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1998 and the Critics' Prize for the year's best children's or youth literature. In 1999 she received the Riverton Prize (Rivertonprisen), am annual literature award given to the best Norwegian detective story.
Duyduk duymadık demeyin! Elif bir kitabı beğendi. Herkes bu anı ölümsüzleştirsin, hikayesinde paylaşsın diyormuşum 🤣 Şaka şaka. Cato Isaksen. Sen harika bir başrolsün. Seni tanıdığım birçok başka karaktere benzettim ama sen de fena değilsin. Marian Dahle okumaktan zevk aldığım bir kadın karakter oldu. Birka ile ilişkisi de çok hoşuma gitti. Marian’ın böyle zeki olması ve sivrilip ne olursa olsun itiraz etmesi harikaydı. Her zaman bildiğini okudu ve sezgilerine güvendi, iyi de yaptı. Önlerinde bir kayıp çocuk vakası vardı. Aynı zamanda Letonyalı bir kadın da araba kazası sonucu ölmüştü. Olayları ayrı ayrı araştırırken Isaksen ve Dahle çekişmelerine bayılacaksınız. Akış ve bitiş bence harikaydı. Çok şok edici bir sonu yok ama yeterince tatmin etti. Son sayfayı okumayı bitirip kapağını kapattığımda sırıtıyordum. Ki bence bu önemli. Sevdim, sevdim, sevdim.
Wie houdt van misdaadromans waarin een stevige verhaallijn gecombineerd is met het privé-leven van de speurders, zit met Unni Lindell gebeiteld.
In de reeks met inspecteur Cato Isaksen verschenen inmiddels zes boeken met Honingval als voorlopig laatste. Uit de vorige delen weten we dat Isaksen zijn vrouw verliet en een kind kreeg bij een ander, dat hij zich aangetrokken voelde tot zijn collega Ellen Grue maar uiteindelijk terugkeerde naar zijn eerste vrouw Bente. We lazen ook over problemen met zijn moeder en kinderen tot in vorig boek, Zwanenmeer, zijn privé-leven en zijn werk samenvielen in de ontvoering van Georg, zijn jongste zoontje. Het kostte Isaksen zes weken om die misdaad te boven te komen en in het begin van Honingval is hij net terug aan het werk. Van een leien dakje loopt dat niet. Tijdens zijn afwezigheid is het team versterkt met Marian Dahle, een ambitieuze, eigengereide, en in Cato’s ogen een ronduit brutale vrouw. De meeste andere teamleden mogen haar wel, wat Cato ervaart als verraad. Veel tijd om lucht te geven aan zijn frustratie over Marian Dahle is er niet, want in Oslo verdween een jongetje, Patrik Øye. Dat is geen zaak voor het team van Isaksen, tot een Letse arbeidster de dood vindt bij een vluchtmisdrijf en er een verband gevonden wordt tussen de aanrijding en de vermissing.
Unni Lindell voert niet zo heel veel personages op en neemt de tijd om van elk van hen een diepgaand beeld te schetsen. Zo is er Vera Mattson, de oude, mensenschuwe vrouw die Patrik als laatste zag. Ze woont in een wijk vol kinderen en ergert zich mateloos aan de trampolinespringende meiden van de buren en de jongetjes die haar tuin uitkiezen als sluipweg. Er is Signe Marie Øye, de moeder van Patrik, in wie zichtbaar wordt hoe slopend onzekerheid over het lot van je kind is. Lindell haalt ook het leven aan van immigranten, zoals de Letse Elna en Igna. Op de vlucht voor situaties in het thuisland, of op zoek naar een beter leven, belanden ze vaak van de regen in de drop. De leef- en werkomstandigheden van deze twee meisjes herinneren aan negentiende-eeuwse wantoestanden.
In dit boek doet Lindell denken aan andere toppers uit de misdaadliteratuur. Net als haar Noorse collega Karin Fossum houdt ze de misdaad ‘dicht bij huis’, de dader zou bij jou om de hoek kunnen wonen. En de waanzin die sommige personages jarenlang verborgen kunnen houden, refereert aan werk van Rendell of Walters. Met deze ingrediënten schreef Lindell opnieuw een boek om van te smullen
This entire review has been hidden because of spoilers.
De zevenjarige Patrik Øye neemt op zijn route van school naar huis vaak de verboden weg door de dichtbegroeide tuin van een oude vrouw. Vanmiddag is hij niet thuisgekomen.
Elna Druzika, een jonge cateringmedewerkster, wordt dood aangetroffen op een industrieterrein. Ze blijkt te zijn overreden, maar heeft verwondingen die niet door de aanrijding kunnen zijn veroorzaakt.
Een onderzoek wordt ingesteld en inspecteur Cato Isaksen wordt op de zaak gezet. Al snel wordt duidelijk dat de verdwijning van Patrik en de moord op Elna samenhangen.
'Honingval' is het zesde deel van de serie met Cato Isaksen in de hoofdrol en ook dit deel las weer erg vlot.
Er zijn, zoals in elk deel, meerdere verhaallijnen. Zo lees je natuurlijk vanuit Cato Isaksen. Zijn privéleven staat deze keer iets minder op de voorgrond. Het draait nu namelijk om de verdwijning van de zevenjarige Patrik en de moord op Elna. De moord vindt al heel vroeg in het boek plaats, dus er is dan al een voelbare spanning. Vanaf dan lees je ook over Cato en zijn team. Zij worden op deze zaken gezet en gaan op onderzoek uit.
Ik vroeg mij af of het zevenjarige kind nog in leven zou zijn en wat er met hem gebeurd was. De dader van de moord op Elena blijft lang onduidelijk. Er komen namelijk veel verschillende verdachten voorbij en op het einde wordt de échte dader dan bekend, net als de motieven.
De afwisseling in personages blijf ik enorm prettig vinden, want zo wordt het met deze delen nooit eentonig. Ik lees dan ook graag de boeken van deze auteur en het zevende deel zal vast binnenkort ook gelezen worden. Of dit het beste deel is? Nee, dat niet, maar het was sowieso wel weer genieten!
Patrick, un niño de siete años, desaparece un día sin dejar rastro cerca de su casa. Ni las pequeñas vecinitas que saltan en la colchoneta, ni la vieja vecina del fondo, ni sus amigos saben qué le ha podido pasar.
Al poco tiempo, en otro lugar, una inmigrante ilegal muere atropellada. Los casos no parecen tener conexión, pero poco a poco las piezas parecen coincidir.
El inspector Cato Isaksen vuelve al trabajo después de una larga baja laboral, y se encuentra en su equipo a una nueva persona, Marian Dahle. Se considera ninguneado por sus superiores, que no le habían consultado esta nueva contratación, y choca frontalmente con Marian, una mujer dura y fuerte, poco empática tal vez, pero que cuenta con el apoyo del resto del equipo.
La investigación se centra en la búsqueda del niño y del asesino de la inmigrante, y ambos parecen tener conexión con el hombre que vende los helados en el barrio del niño, ya que era, además, el novio de la inmigrante. En la búsqueda del niño, entrevistan a todos los vecinos de los alrededores, padres de otros niños, la madre del desaparecido, la vieja del fondo... y a los compañeros de trabajo del hombre de los helados, lo que también les vale para investigar el atropello.
Hay una parte tremenda, casi al final, en la que dos chavalas de once años se ven inmersas en una aventura que ellas mismas se buscan, pero que no va por el camino que ellas quieren. Los abusos sexuales a menores, la pederastia, me ponen los pelos de punta. La parte que trata este tema es aterradora, especialmente si tienes hijas y ves lo fácil que es que caigan en algo así.
La novela te engancha, me ha gustado muchísimo y es más que probable que vuelva a leer algo de este autor. Os la recomiendo, sobre todo si os gusta la novela policíaca.
Ik ben in dit boek begonnen voor de september challenge op ff-leesclub.nl : lees een boek met bladeren of bomen op de cover. Daar komt dit boek dus voor in aanmerking. Het begin vond ik helemaal niet bijzonder, maar toen ik eenmaal een bladzijde of 25 bezig was, had het verhaal me goed te pakken. Ik heb het in een ruk uitgelezen. Spannend met veel plotwendingen en een heel onverwacht einde.
No he dejado de leer este libro por pura cabezonería, supongo. Llevaba leídos casi dos tercios del libro y nada me estaba interesando. La historia en sí no me ha enganchado hasta prácticamente el final, los personajes son antipáticos, todos, incluso los niños. Quizá se salva la perra Bilka. No voy a leer el resto de libros de esta autora. Hay muchos libros interesantes que leer y muy poco tiempo como para perderlo en libros que te dejan frío.
Hørte denne på lydbok mens vi kjørte rundt på Nordvestlandet. Plottet var spennende, men jeg ble distrahert av fortellerstilen. Det er en gjennomgående veldig seksualisert beskrivelse av kvinner. Dette gjelder ikke bare når man ser ting gjennom en karakter, dette kunne vært unnskyldt med at karakteren var veldig sexistisk (som mange av de er), men også fortellerstemmen snakker endeløst om kvinners pupper. Mange kvinnelige karakterer defineres utifra om de er tynne eller tykke, pene eller stygge. Denne vurderingen gjentas igjen og igjen. Det er også en sterk seksualisering av barn i boka. Dette kommer hovedsakelig via pedofile karakterer, men jeg syntes også det gled inn i den vanlige fortellerstemmen noen ganger. Jeg syntes også mange av personene var veldig urealistiske. Alt i alt syntes jeg det var en del å utsette på fortellerstilen, men plottet var veldig godt.
Trama piatta. Storia un po lenta. Non conoscevo questa scrittrice e al momento non mi ha entusiasmato. Ho ancora un paio di libri suoi da leggere e spero di dovermi smentire
Den här boken var visserligen bättre än de andra hittills i serien, men den kommer fortfarande inte upp till en fyra i betyg. Mest beror det nog på att jag ständigt är irriterad när jag läser Lindells böcker, personerna är så otroligt osympatiska, både polis och brottsling, så det bara kryper i hela kroppen. Vad är det egentligen för fel på Cato? Läs mer på http://bokslut.blogspot.se/2011/06/ho...
After the umpteenth unnecessary description which did not contribute to the plot or characterization or atmosphere setting, I just skipped to the last pages to know how it ended. My mistake was to read this book after having read Jo Nesbo's latest Harry Hole adventure, so I guess I was bound to be disappointed.
Questo thriller può piacere a chi ama i thriller nordici alla Mankell: non colpi di scena a ogni pagina, all'americana, alla Patterson, ma un'indagine che sembra scorrere normale, senza storie eclatanti e che sembra aver già svelato i suoi segreti al lettore sin dall'inizio. Investigatori col loro bagaglio di umanità e dolore, che si scontrano fra loro e fanno fatica a trovare un'intesa. Ma alla fine mi sono ritrovata coinvolta mio malgrado nella storia e nel bagaglio di dolore di ogni personaggio. Un dolore profondo ma raccontato in modo quasi sommesso, come quasi sempre negli scandinavi. Mirabile la descrizione di questo dolore: Il dolore è come un triangolo che gira all'interno del cuore, sventrandolo con le sue punte. E' una sofferenza atroce. Eppure, man mano le punte si smussano sempre più, e alla fine il triangolo diventerà un cerchio. Continua a girare, ma senza strazio. Il dolore è un processo che richiede tempo. Quanto ci voglia prima di ricominciare a vivere, dipende da tante cose. Da quali appoggi si hanno, da quali risorse. Quando riesci a capire che un giorno la felicità per ciò che hai supererà la mancanza di ciò che non hai più; quando riesci a mollare la presa con cui ti aggrappi alla sofferenza, allora le punte saranno completamente smussate, e il cerchio diventerà un tesoro racchiuso nel tuo cuore.
Primer novela que leo de esta autora( por se la primera en estar traducida al español, aunque no es la primera de la serie Cato Isaken); también es la primer novela donde aparecen juntos Cato Isaken y Marian Dahle, que a mi parecer, hacen buena dupla. La novela es un thriller que no va en línea recta ( Entiendo que por eso no haya sido del agrado de muchos lectores). La historia inicia después de que el Inspector Isaken regresa de un permiso laboral, se entera de que en otra jurisdicción ha desaparecido un niño de 7a 8 años. Y en su jurisdicción aparece atropellada una mujer. La autora nos va llevando entre los dos casos y dando datos de la vida del grupo de investigadores, nos va dejando pistas discretas hasta que toda la trama se va descubriendo. A mí la novela me ha gustado, me parece que es un buen thriller policiaco al más puro estilo nórdico, tipo Henning Mankell.
Op papier een interessante moord, maar o zo saai beschreven. Ik was vergeten dat Unni Lindell gewoon geen goede schrijver is. Haar boeken lezen als samenvattingen van allerlei dingen die veel te veel karakters doen of denken. Letterlijk elk karakter heeft een innerlijk dialoog en POV, letterlijk elke kleur van elk object moet worden genoemd. En Marian Dahle is gewoon een suffe self insert die vermoeiend goed in alles is. Ik heb nog 2 boeken van haar liggen die ik nog niet gelezen heb, puur om ze af te strepen zal ik ze toch proberen, daarna ben ik blij klaar te zijn met Lindell. Henning Mankell steekt ver boven haar uit.
No logré que me interesara hasta el tercio final donde el desenlace se desarrolla con un buen suspenso. Pero creo que el boom de la novela negra nórdica ha determinado una superproducción de libros y una abundancia de autores, que determina que cada vez más los personajes sean psicóticos y perversos. No creo que lea otro de esta serie.
Entretenida, ágil, llena de pistas y lo que parece tan fácil de resolver no lo es tanto. Maria la detective me parece un personaje verosímil, y la alusión entre los perros y gatos, es más que nada una cuestión humana.
Handler om en liten gutt som forsvinner og siste observasjon ble gjort i det han løp gjennom hagen til enken av en birøkter. Enken ønsket å gi skylden til en isbilsjåfør så hun iscenesatte påkjørsel slik at sjåføren fant gutten, tok han med seg og begravde han.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Goed geschreven boek met voldoende spanning en drama. De hoofdpersonen zijn van vlees en bloed en worden met de nodige diepgang beschreven. Het verhaal is logisch van opbouw en neemt je mee.