What do you think?
Rate this book
Rødhette
Lisbet er jordmor, Judith fotograf og Carol er en mislykket og alkoholisert kvinne. Men hvem av de tre søstrene rydder farlige, irriterende og brysomme menn av veien, mens hun tilsynelatende fremstår som "en vanlig dame"? En pensjonert lensmann kommer på sporet av henne, og det hele utvikler seg til et kappløp der frykten er drivkraften. Historien har snø, is og vakker nordnorsk natur som bakteppe. Handlingen foregår også i Oslo og på Island. "Rødhette" er en thrillerpreget kriminalroman, en reise i et mareritt av et kvinneunivers.
340 pages, Hardcover
First published January 1, 2004
8 people are currently reading
175 people want to read
About the author
Unni Lindell
153 books131 followersUnni Maria Lindell is a Norwegian author, best known for her crime novels, who has also written a collection of poems and several children's and young adult books.
Lindell worked as a journalist before she became an author. Her first book, Den grønne dagen ("The green day") was published in 1986. One of Lindell's most prominent characters is detective Cato Isaksen.
Lindell was awarded the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1998 and the Critics' Prize for the year's best children's or youth literature. In 1999 she received the Riverton Prize (Rivertonprisen), am annual literature award given to the best Norwegian detective story.
Lindell worked as a journalist before she became an author. Her first book, Den grønne dagen ("The green day") was published in 1986. One of Lindell's most prominent characters is detective Cato Isaksen.
Lindell was awarded the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1998 and the Critics' Prize for the year's best children's or youth literature. In 1999 she received the Riverton Prize (Rivertonprisen), am annual literature award given to the best Norwegian detective story.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 35 reviews
July 25, 2018
De drie zussen Judith, Lisbet en Carol Marner worden door hun grootmoeder Berit opgevoed. Hun moeder Lilly was daartoe niet in staat en verdween op een gegeven moment. Als ze ouder zijn, wordt Lisbet verloskundige, Judith fotografe en Carol probleemgeval. Maar een van de drie is ook moordenares.
Holger Eliassen is een gepensioneerde politieman die sinds jaar en dag al jacht maakt op de moordenaar van een aantal mannen. Hij is vastberaden deze moordenaar te vinden en maakt dat min of meer zijn levenswerk van. Verdenkingen heeft hij. Hij denkt zelfs te weten wie het is, maar er is echter een probleem: hij heeft geen concrete bewijzen. En dat frustreert hem.
Roodkapje begint nogal wazig. Het is niet echt duidelijk of het boek een thriller of roman is. Naarmate het verhaal vordert verandert dat enigszins en krijgt het boek wat meer het gehalte van een thriller. Het onduidelijke van het begin is er debet aan dat het boek aanvankelijk niet zo heel erg interessant en boeiend is. Pas vanaf bladzijde 110, wanneer het nachtboek begint, is het wazige ten einde en begint het verhaal wat meer structuur te krijgen. Dan valt het ook beter te begrijpen.
Halverwege het boek is duidelijk wie verantwoordelijk is voor de moorden en naar wie Holger Eliassen zo fanatiek jacht maakt. Dat de dader dan al bekend is, is geen nadeel voor het verloop van het verhaal. Vanaf dat moment ontstaat er ook een soort kat-en-muisspel tussen de moordenaar en de oud-politieman. Aan het eind van het boek blijkt wie de winnaar wordt.
Roodkapje is geen spannend boek, daarvoor verloopt het allemaal net even te traag en is het op sommige momenten zelfs te langdradig. Toch wordt het verhaal tegen het eind van het boek wel sneller en ontstaat er zelfs een licht spanningsveld, maar in feite is dat te laat. Qua schrijfstijl is het boek wel goed geschreven en ook zijn de karakters goed uitgediept. Het boek, dat een stand-alone is, behoort zeker niet tot de beste van Unni Lindell. Dat is jammer, want dat ze kan schrijven is een feit.
Holger Eliassen is een gepensioneerde politieman die sinds jaar en dag al jacht maakt op de moordenaar van een aantal mannen. Hij is vastberaden deze moordenaar te vinden en maakt dat min of meer zijn levenswerk van. Verdenkingen heeft hij. Hij denkt zelfs te weten wie het is, maar er is echter een probleem: hij heeft geen concrete bewijzen. En dat frustreert hem.
Roodkapje begint nogal wazig. Het is niet echt duidelijk of het boek een thriller of roman is. Naarmate het verhaal vordert verandert dat enigszins en krijgt het boek wat meer het gehalte van een thriller. Het onduidelijke van het begin is er debet aan dat het boek aanvankelijk niet zo heel erg interessant en boeiend is. Pas vanaf bladzijde 110, wanneer het nachtboek begint, is het wazige ten einde en begint het verhaal wat meer structuur te krijgen. Dan valt het ook beter te begrijpen.
Halverwege het boek is duidelijk wie verantwoordelijk is voor de moorden en naar wie Holger Eliassen zo fanatiek jacht maakt. Dat de dader dan al bekend is, is geen nadeel voor het verloop van het verhaal. Vanaf dat moment ontstaat er ook een soort kat-en-muisspel tussen de moordenaar en de oud-politieman. Aan het eind van het boek blijkt wie de winnaar wordt.
Roodkapje is geen spannend boek, daarvoor verloopt het allemaal net even te traag en is het op sommige momenten zelfs te langdradig. Toch wordt het verhaal tegen het eind van het boek wel sneller en ontstaat er zelfs een licht spanningsveld, maar in feite is dat te laat. Qua schrijfstijl is het boek wel goed geschreven en ook zijn de karakters goed uitgediept. Het boek, dat een stand-alone is, behoort zeker niet tot de beste van Unni Lindell. Dat is jammer, want dat ze kan schrijven is een feit.
July 13, 2019
Sykt at skrivemetiden til Unni Lindell er å først skrive en tekst, for så å ta den med til en sjuendeplasse så de kan lage en adjektivfortelling av den
March 13, 2020
I think it was an okay book.
I liked to be engaged in the 'which sister is the one'-search for the killer and waiting anxiously, reading & reading to find out out whether the sister is caught or not. Won't tell you the outcome, for that would spoil all of the book. Like it did for me, when about half way the identity of the sister came out.
That was absolutely a huge disappointment and I wondered how things would continue from that point on, how the author managed to get so many pages of story still to be told. This disappointment is also the reason why I qualify this as an okay book. It has an ending that concurs with the overall idea/character/abilities of the culprit-sister, so no surprise there.
I liked to be engaged in the 'which sister is the one'-search for the killer and waiting anxiously, reading & reading to find out out whether the sister is caught or not. Won't tell you the outcome, for that would spoil all of the book. Like it did for me, when about half way the identity of the sister came out.
That was absolutely a huge disappointment and I wondered how things would continue from that point on, how the author managed to get so many pages of story still to be told. This disappointment is also the reason why I qualify this as an okay book. It has an ending that concurs with the overall idea/character/abilities of the culprit-sister, so no surprise there.
March 7, 2015
Although I'm impressed to have been trapped in empathy towards the perpetrator, when it comes to style the book is not very interesting. (This may be partly due to my Dutch translation, though). I found more repetitions and little reference-flaws that I liked mostly in the first part of the book and descriptions of scents as colours for more than one of the characters go a little far. Also, I'm glad Laurus eventually showed up, otherwise the man-hate would have been too much for me. There are good men and good fathers out there.
After a while, when you're used to the style of telling and strange emotions, this is a page turner when it comes to suspense and I will never read Little Red Riding Hood the same again.
After a while, when you're used to the style of telling and strange emotions, this is a page turner when it comes to suspense and I will never read Little Red Riding Hood the same again.
May 27, 2020
OBS! _STORE_ SPOILERS!!
Rødhette er en bok jeg syntes var svært interessant særlig med tanke på hvordan kjønnsroller fremstilles, og hvordan vi forholder oss til nevnte kjønnsroller. I tillegg var det interessant å få et innblikk i hvordan Lindell valgte å fokusere på psykologi i kombinasjon med kjønn og normer i samfunnet. Dette anser jeg som nær tilknyttet i og med at samfunnsnormer har sterk påvirkning på vår oppfatning av hva kjønn innebærer, noe som igjen kan påvirker vår psykologi. Vi er alle forutinntatt til en viss grad i enkelte sammenhenger, og vår tendens til å være forutinntatt er også tilstedeværende i møte med det som kan kalles 'annet' eller 'fremmed'. Dette er helt naturlig da vi aldri helt og fullt kan vite hvordan det er å være f.eks. mann eller kvinne i og med at vi ikke har den spesifikke erfaringen selv. Dette mener jeg er utgangspunktet for fortellingen: kvinnene blir i stor grad møtt av menn som er forutinntatt i en slik forstand at mennene anser det akseptabelt å utvise en kontrollerende og krenkende atferd mot kvinnene.
Selv om karakterene skildret i Rødhette ikke nødvendigvis er representativt for samfunnet som en helhet, demonstrerer det et tankesett som er stadig tilstedeværende i vårt samfunn. Det eksisterer personer i virkeligheten lik karakterene i romanen, men forholdene er også fremhevet for å skape en viss effekt. I romanen er majoriteten av mennene i høy grad skildret som sjåvinister som misbruker kvinner og opptrer på en nedlatende måte. De som ikke er av den karakteristikken har ikke like mye spillerom. Selv Willy, som er sønnen til Carol, får en delvis negativ framstilling mot slutten. Holger Eliassen fremstår som en sjåvinist som ser på seg selv som den eneste som er i stand til å håndheve loven, og han virker dermed selvrettferdig og uten noe form for selvinnsikt. Dette kommer fram ved at han til stadighet gjentar viktigheten av at folk følger reglene, og anser det som åpenbart og selvsagt at alle andre skal innrette seg etter hans normer, som den gangen han tvinger en eldre person på besøk hos noen i blokken til å parkere en annen plass fordi parkeringene der er tilegnet beboerne. Hans fokus på rettferdighet og lover og regler virker hyklers og absurd fra starten av siden han konstant fremstår som en tvilsom karakter: han har blant annet lite respekt fondet motsatte kjønn (sin kone, Marner-søstrene og Anna Borelius Hansen). Det som han regner som bra moral er ikke nødvendigvis overensstemmende med etikk. Ettersom plottet utvikler seg, blir dette stadig mer fremtredende.
Kvinnene i romanen er i mange tilfeller fremstilt som ofre, men også farlige. For eksempel er Judith offer for overgrep, men på grunn av de traumatiske opplevelsene fra tidlig alder, utvikler hun farlige karaktertrekk og en forsvarsmekanisme som ligger til grunn for drapene som blir begått. Anna er også offer, men tar tilbake ved å kvitte seg med bevisene Holger hadde samlet sammen mot Judith. Selvsagt er ikke handlingene til Judith noe som kan forsvares eller sees i positiv forstand, men det kan forstås med tanke på hva hun har erfart, i motsetning til Holger som fremstilles som en misogynist.
Forståelig nok kan enkelte lesere mene at en slik relativt ensidig framstilling kan skape et nokså svart/hvitt bilde av menn og kvinner, noe som kan bidra til en polariserende oppfatning og debatt angående kjønn. Jeg mener Lindell klarer å unngå dette ved å fokusere på en liten gruppe menneskers relasjoner til hverandre og hvilke konsekvenser valgene deres medfører både for individene selv, men også påvirkningen det har på flere generasjoner. Dette er representativt for enkelte aspekter og karakterer av samfunnet, men ikke samfunnet eller grupper som en helhet. I tillegg har Lindell introdusert enkelte karakterer som bringer balanse, slik at kjønnene ikke virker fullt så ensidig. For eksempel er Lilly og mor Berit kvinner som gjør feil selv om de gjør så godt de kan. Hadde det vært et for stort ensemble, og i tillegg forsøkt å portrettere flerfoldige karakteristikker og perspektiver, kunne det potensielt tatt bort fokus fra hva som er tematikken.
Krim er ikke den sjangeren jeg har lest mest av, så dermed har jeg naturligvis ikke det samme grunnlaget som andre for å uttrykke meg om hvordan akkurat denne romanen er stilt i forhold til andre krim-romaner. Ut fra et rent litterært synspunkt mener jeg at boken har et godt plott og interessante karakterer, som i mine øyne totalt sett framstiller en fascinerende samfunnskritikk og analyse av menneskets psykologi. Noe av det jeg kanskje liker best ved Rødhette, er at 'whodunnit' ikke er det eneste fokuset i fortellingen (spesielt med tanke på at vi får vite hvem den skyldige er allerede halvveis i fortellingen, og det da er en del fokus på et slags katt-mus opplegg og historikken bak hva som har skjedd), men hovedfokuset kanskje heller er på feminisme og menneskelig psykologi. Krimmysteriet kan vel heller sies å være rammefortellingen, eller en slags konsekvensutredning for hva som ligger til grunns.
PS. Jeg la merke til at det var enkelte detaljer som ikke stemte overens med virkeligheten (sted og avstand), noe som brøt litt med flyten. Naturforklaringene som forekom virket også forstyrrende for min del. Det var likevel ikke noe som spilte stor rolle, det er heller bare bagateller, så det hadde ikke noe betydning for min oppfatning av teksten.
OBS. Dessverre klarte jeg å miste det utkastet som jeg mente å bruke, så dette er et sammensurium av notater og hukommelse...
Rødhette er en bok jeg syntes var svært interessant særlig med tanke på hvordan kjønnsroller fremstilles, og hvordan vi forholder oss til nevnte kjønnsroller. I tillegg var det interessant å få et innblikk i hvordan Lindell valgte å fokusere på psykologi i kombinasjon med kjønn og normer i samfunnet. Dette anser jeg som nær tilknyttet i og med at samfunnsnormer har sterk påvirkning på vår oppfatning av hva kjønn innebærer, noe som igjen kan påvirker vår psykologi. Vi er alle forutinntatt til en viss grad i enkelte sammenhenger, og vår tendens til å være forutinntatt er også tilstedeværende i møte med det som kan kalles 'annet' eller 'fremmed'. Dette er helt naturlig da vi aldri helt og fullt kan vite hvordan det er å være f.eks. mann eller kvinne i og med at vi ikke har den spesifikke erfaringen selv. Dette mener jeg er utgangspunktet for fortellingen: kvinnene blir i stor grad møtt av menn som er forutinntatt i en slik forstand at mennene anser det akseptabelt å utvise en kontrollerende og krenkende atferd mot kvinnene.
Selv om karakterene skildret i Rødhette ikke nødvendigvis er representativt for samfunnet som en helhet, demonstrerer det et tankesett som er stadig tilstedeværende i vårt samfunn. Det eksisterer personer i virkeligheten lik karakterene i romanen, men forholdene er også fremhevet for å skape en viss effekt. I romanen er majoriteten av mennene i høy grad skildret som sjåvinister som misbruker kvinner og opptrer på en nedlatende måte. De som ikke er av den karakteristikken har ikke like mye spillerom. Selv Willy, som er sønnen til Carol, får en delvis negativ framstilling mot slutten. Holger Eliassen fremstår som en sjåvinist som ser på seg selv som den eneste som er i stand til å håndheve loven, og han virker dermed selvrettferdig og uten noe form for selvinnsikt. Dette kommer fram ved at han til stadighet gjentar viktigheten av at folk følger reglene, og anser det som åpenbart og selvsagt at alle andre skal innrette seg etter hans normer, som den gangen han tvinger en eldre person på besøk hos noen i blokken til å parkere en annen plass fordi parkeringene der er tilegnet beboerne. Hans fokus på rettferdighet og lover og regler virker hyklers og absurd fra starten av siden han konstant fremstår som en tvilsom karakter: han har blant annet lite respekt fondet motsatte kjønn (sin kone, Marner-søstrene og Anna Borelius Hansen). Det som han regner som bra moral er ikke nødvendigvis overensstemmende med etikk. Ettersom plottet utvikler seg, blir dette stadig mer fremtredende.
Kvinnene i romanen er i mange tilfeller fremstilt som ofre, men også farlige. For eksempel er Judith offer for overgrep, men på grunn av de traumatiske opplevelsene fra tidlig alder, utvikler hun farlige karaktertrekk og en forsvarsmekanisme som ligger til grunn for drapene som blir begått. Anna er også offer, men tar tilbake ved å kvitte seg med bevisene Holger hadde samlet sammen mot Judith. Selvsagt er ikke handlingene til Judith noe som kan forsvares eller sees i positiv forstand, men det kan forstås med tanke på hva hun har erfart, i motsetning til Holger som fremstilles som en misogynist.
Forståelig nok kan enkelte lesere mene at en slik relativt ensidig framstilling kan skape et nokså svart/hvitt bilde av menn og kvinner, noe som kan bidra til en polariserende oppfatning og debatt angående kjønn. Jeg mener Lindell klarer å unngå dette ved å fokusere på en liten gruppe menneskers relasjoner til hverandre og hvilke konsekvenser valgene deres medfører både for individene selv, men også påvirkningen det har på flere generasjoner. Dette er representativt for enkelte aspekter og karakterer av samfunnet, men ikke samfunnet eller grupper som en helhet. I tillegg har Lindell introdusert enkelte karakterer som bringer balanse, slik at kjønnene ikke virker fullt så ensidig. For eksempel er Lilly og mor Berit kvinner som gjør feil selv om de gjør så godt de kan. Hadde det vært et for stort ensemble, og i tillegg forsøkt å portrettere flerfoldige karakteristikker og perspektiver, kunne det potensielt tatt bort fokus fra hva som er tematikken.
Krim er ikke den sjangeren jeg har lest mest av, så dermed har jeg naturligvis ikke det samme grunnlaget som andre for å uttrykke meg om hvordan akkurat denne romanen er stilt i forhold til andre krim-romaner. Ut fra et rent litterært synspunkt mener jeg at boken har et godt plott og interessante karakterer, som i mine øyne totalt sett framstiller en fascinerende samfunnskritikk og analyse av menneskets psykologi. Noe av det jeg kanskje liker best ved Rødhette, er at 'whodunnit' ikke er det eneste fokuset i fortellingen (spesielt med tanke på at vi får vite hvem den skyldige er allerede halvveis i fortellingen, og det da er en del fokus på et slags katt-mus opplegg og historikken bak hva som har skjedd), men hovedfokuset kanskje heller er på feminisme og menneskelig psykologi. Krimmysteriet kan vel heller sies å være rammefortellingen, eller en slags konsekvensutredning for hva som ligger til grunns.
PS. Jeg la merke til at det var enkelte detaljer som ikke stemte overens med virkeligheten (sted og avstand), noe som brøt litt med flyten. Naturforklaringene som forekom virket også forstyrrende for min del. Det var likevel ikke noe som spilte stor rolle, det er heller bare bagateller, så det hadde ikke noe betydning for min oppfatning av teksten.
OBS. Dessverre klarte jeg å miste det utkastet som jeg mente å bruke, så dette er et sammensurium av notater og hukommelse...
This entire review has been hidden because of spoilers.
May 23, 2018
I really found this book quite interesting. It's an easy read and the basic plot is very engaging, though some of the paragraphs drag a bit. I found the structure of the paragraphs strange as the pov. is sometimes shifting frequently and the coice to use spaces between paragraphs or paragraph end markings (*) seems quite arbitrary, but this is not too distracting.
Another issue is that most male characters in this book who get any charectarization are entirely unlikable garbage people, which I feel makes the book less rich and less believable. In conjection with the plot and ending this kind of gives the book a feel of being a vapid "girl power!" revenge fantasy
Still, I feel the some of the issues that the book deals with are very compelling, interesting and important.
One example being: After our little murdress is attacked in the woods, she tells no one because she has been told little girls shouldn't walk in the forest alone - the rule that is supposed to protect her from assault ends up protecting her attacker from repercussions.
And another being the dynamic between Berit and her son and daughter.
Personally I feel the story is weakened by it's ending. Without getting into spoiler territory the ending leaves the story feeling unbalanced and unsatisfying to me, as one "problematic element" (for a lack of a better word) is brought to a pretty satisfying resolve while the other is not.
+
We get a small racist diatribe from our murdress, which... I know depiction isn't the same as endorsement, but in this story it just felt racist (full stop). No deconstruction, no interesting take, no nothing.
Another issue is that most male characters in this book who get any charectarization are entirely unlikable garbage people, which I feel makes the book less rich and less believable. In conjection with the plot and ending this kind of gives the book a feel of being a vapid "girl power!" revenge fantasy
Still, I feel the some of the issues that the book deals with are very compelling, interesting and important.
One example being: After our little murdress is attacked in the woods, she tells no one because she has been told little girls shouldn't walk in the forest alone - the rule that is supposed to protect her from assault ends up protecting her attacker from repercussions.
And another being the dynamic between Berit and her son and daughter.
Personally I feel the story is weakened by it's ending. Without getting into spoiler territory the ending leaves the story feeling unbalanced and unsatisfying to me, as one "problematic element" (for a lack of a better word) is brought to a pretty satisfying resolve while the other is not.
+
We get a small racist diatribe from our murdress, which... I know depiction isn't the same as endorsement, but in this story it just felt racist (full stop). No deconstruction, no interesting take, no nothing.
March 7, 2018
De drie volwassen zussen Liesbeth, Judith en Carol hebben als kind bij hun oma Berit gewoond omdat hun moeder Lily het mentaal niet aankon om voor haar drie dochters te zorgen. Een van de zussen is als klein meisje iets ergs overkomen in het bos, waar zij een 'slechte man' ontmoette. Deze zus schrijft een dagboek, dat zij 'Nachtboek' noemt. In het Nachtboek bekent zij alle moorden die zij op 'slechte mannen' heeft gepleegd. Gaandeweg kom je erachter welke zus dat is, en krijg je kijk op de verknipte geest van deze vrouw. Maar iemand heeft haar door en houdt haar in de gaten, klaar om haar te stoppen en te laten boeten voor haar daden. Komt ze ermee weg?
Goede psychologische thriller geschreven tegen de achtergrond van veel sneeuw en ijs, en andere landschappelijke elementen. Ik vond het af en toe wat traag, maar het laatste stuk met een geweldig einde en een 'wow' moment, maakte dat weer goed.
Goede psychologische thriller geschreven tegen de achtergrond van veel sneeuw en ijs, en andere landschappelijke elementen. Ik vond het af en toe wat traag, maar het laatste stuk met een geweldig einde en een 'wow' moment, maakte dat weer goed.
July 13, 2021
Hoe was het mogelijk dat een vrouw in staat was mannen te vermoorden zonder dat ook maar iemand haar verdacht?
Voorlopig stonden vijf namen op zijn lijst. hij was ex-politieagent Holger Eliassen. >Hij dacht de dader te kennen, namelijk een van de drie zussen die hij kende als ook hun familie.
Sommige waren een cold case maar er kwamen er steeds bij.
Anna Borelius Hansen had niet veel aandacht voor deze info. Zij werk genoeg met de nieuwe zaken.
Hoe kon deze dame uit de handen van de politie blijven?
Dat maakt het natuurlijk spannend.
Zeker zijn vijf sterren waard.
Volgens de uitgevrij een literaire thriller. Volgens de kaft(achter) een psychologische thriller met een idyllische achtergrond van sneeuw en ijs.
Voorlopig stonden vijf namen op zijn lijst. hij was ex-politieagent Holger Eliassen. >Hij dacht de dader te kennen, namelijk een van de drie zussen die hij kende als ook hun familie.
Sommige waren een cold case maar er kwamen er steeds bij.
Anna Borelius Hansen had niet veel aandacht voor deze info. Zij werk genoeg met de nieuwe zaken.
Hoe kon deze dame uit de handen van de politie blijven?
Dat maakt het natuurlijk spannend.
Zeker zijn vijf sterren waard.
Volgens de uitgevrij een literaire thriller. Volgens de kaft(achter) een psychologische thriller met een idyllische achtergrond van sneeuw en ijs.
March 1, 2024
Ik vond het een heel goed boek, maar het einde was naar mijn gevoel heel onrealistisch. Ook vond ik het jammer dat er halverwege het boek al "bekendgemaakt" werd welke van de 3 zussen de moordenaar was. Desondanks vond ik wel dat de schrijfster de spanning erin gehouden heeft maar nogmaals een onrealistisch einde zonder plottwist waardoor het een "oke" boek is.
This entire review has been hidden because of spoilers.
September 6, 2024
Three sisters brought up by their grandmother due to an unfit mother. One was raped as a young girl. At fourteen she killed her uncle who inappropriately touched her. From there she killed eight more men, some of them bad. The reader gets adsorbed in the inner thoughts of a serial killer and the scary part was, I kind of understood her and was glad that the book ended like it did.
February 22, 2021
Het kwam héél langzaam op gang, ik kwam moeilijk in het verhaal. Naarmate ik doorzette werd het steeds beter. Halverwege dacht ik ja maar wat is er nu nog te vertellen? En toen bleek er nog véél te vertellen en te gebeuren. Het einde vond ik verrassend!
February 26, 2019
Ok book. Probably would not like it as much if i read it now. (Read ca. 2013-2014)
May 13, 2022
Intressant koncept, men tyvärr började jag tappa intresset halvägs. Jag tror att hur boken var skriven gjorde att det blev svårt att bygga nån vidare connection till berättelsen och karaktärerna.
July 5, 2022
Boken var lett å komme igjen, men jeg synes den ikke var noe gøy å lese. Jeg hadde ingen sympati for noen av karakterene og historien falt veldig flatt samt den var repeterende.
November 28, 2023
A supererb thriller. This book has an exciting story to offer you, with a few plot twists. I loved it and had to finish it. If only to have my suspicions confirmed.
January 10, 2024
Gewoon ok
April 14, 2024
A modern take on the Little Red Riding Hood-story.
December 13, 2024
Gillar språket
March 28, 2025
2,5 til 3. Osegjanleg langdregin á köflum og þá sérstaklega íslensku kaflarnir. Og af hverju er sagt til dauðs? Á það ekki að vera til dauða? Ég lét þetta fara ósegjanlega í taugarnar á mér.
June 7, 2025
Goed boek met verassing op het eind.
May 28, 2019
Her er min omtale av Rødhette: https://wp.me/p6e3JV-Wp
February 21, 2017
Despite an interesting plot, the story never seemed to fully develop to the extent that I was expecting. Slow storytelling and didn't give me the usual pageturner-feeling that most Nordic crime books tend to do for me. At times I felt like I was reading the manuscript of an indie movie (which in fact could do the story more justice?).
However, even though this was the first book that I have read by the author, I am happy to give other titles a try!
However, even though this was the first book that I have read by the author, I am happy to give other titles a try!
January 3, 2009
Ik had misschien een gewone vrouw kunnen worden, maar zo is het niet gelopen. Ik was veertien jaar toen ik de eerste man vermoordde, daarna kon ik niet meer stoppen.’
Judith, Lisbeth en Carol Marner worden door hun grootmoeder opgevoed, omdat hun moeder niet in staat is voor hen te zorgen. Lisbet wordt vroedvrouw, Judith fotografe en Carol een gedesillusioneerde alcoholiste. Maar wie van hen drieën maakt er een gewoonte van mannen te vermoorden?
Roodkapje is een beangstigende psychologische thriller, die zich afspeelt tegen een idyllische achtergrond van sneeuw en ijs.
Judith, Lisbeth en Carol Marner worden door hun grootmoeder opgevoed, omdat hun moeder niet in staat is voor hen te zorgen. Lisbet wordt vroedvrouw, Judith fotografe en Carol een gedesillusioneerde alcoholiste. Maar wie van hen drieën maakt er een gewoonte van mannen te vermoorden?
Roodkapje is een beangstigende psychologische thriller, die zich afspeelt tegen een idyllische achtergrond van sneeuw en ijs.
April 19, 2014
This is my favourite book by this author. I really love the way she writes in this book and her characters feels like real people. They are relatable and their actions make sense from their prespective. Unni Lindell really knows hiw to write strong women and it is most definitivly the females who carry this book. She also explores the dark corners of the human psychy and the books main character can be terrifing at times. Some of the characters I love, some I hate and some make me feel uncomfterable, but they all make me feel something!
May 22, 2012
Selv om jeg elsker (!) alle bøkene til Unni Lindell, er dette allikevel den første boken jeg noensinne leste som var skrevet av henne. Jeg vet ikke om det nettopp er derfor denne boken er min favoritt, men slik er det iallefall.
Jeg har lest denne boken flere ganger og den er fremdeles like bra som den var tidligere. Den er spennende, gripene og du får en trang til å bla til neste side hver gang.
Jeg har lest denne boken flere ganger og den er fremdeles like bra som den var tidligere. Den er spennende, gripene og du får en trang til å bla til neste side hver gang.
April 24, 2014
Min første bok av Unni Lindell.
Lånte lydbok på biblioteket for å ha å lyttet til når jeg er ute å kjører alene.
Ble en del ganger jeg ble sittende litt lengre i bilen bare for å få med meg litt mer.
Unni Lindell har en fantastisk måte å formidle på og var lett å bli fanget av historien.
Det å følge disse tre søstrene og høre om hvordan de har utviklet seg etter en tøff oppvekst i nord, er nok et tema mange kan forholde seg til.
Gleder meg til å lese flere av Unni Lindells bøker
Lånte lydbok på biblioteket for å ha å lyttet til når jeg er ute å kjører alene.
Ble en del ganger jeg ble sittende litt lengre i bilen bare for å få med meg litt mer.
Unni Lindell har en fantastisk måte å formidle på og var lett å bli fanget av historien.
Det å følge disse tre søstrene og høre om hvordan de har utviklet seg etter en tøff oppvekst i nord, er nok et tema mange kan forholde seg til.
Gleder meg til å lese flere av Unni Lindells bøker
October 7, 2014
Niet aan mij besteed... Heb er me door moeten worstelen. Was al van in het begin dat ik er niet in kwam, maar ik bleef toch doorlezen omdat (1) ik dacht dat de klik wel zou komen en(2) ik uit principe boeken altijd uitlees. Maar nee, niks voor mij...
January 10, 2008
This book was disappointing and didn't catch me like the other books I've read by Unni Lindell.
April 5, 2011
Jeg likte virkelig konseptet med denne boken, men etterhvert ble jeg lei av all detektivpraten. Tror ikke denne sjangeren/bok-typen var helt meg!
July 30, 2011
Creepy...
Displaying 1 - 30 of 35 reviews