Med disse muntre dødsdikt skriver Tønseth sin sykdomshistorie fra han ble operert for brystkreft 12. november 2013 og fram til i dag. Selv om han til tider har vært langt nede har han også vært høyt oppe, nærmere bestemt ved Fagervann i Nordmarka. (416 m.o.h.).
Døden er til stede, men livet bejaes i Tønseths dikt.
Jeg hørte på lydboken, og alt jeg klarte å tenke på var at forfatteren høres ut som Fattern. Helt jævlig. Dessuten skjønte jeg faktisk ikke en dritt, virkelig ikke noe å anbefale videre.
En veldig visuell og autentisk fremstilling av et sykeleie, og de inntrykk som blir de bærende, det eneste meningsfulle. Anakronistisk stilblanding med glimt i øyet og stor dødsnærværelse, med referanser til store og trøblete menn som kom før ham. Jan Jakob høibedrøved er, og jeg med! Honningkaker! Evighetsspeil! Det skje!