Jeg kan sette pris på en god nøkkelroman. Dersom det gjøres bra, som Wonderboy-trilogien til Henrik Langeland, kan det hele bli storartet satire blandet med helt OK litteratur.
«Offside» er definitivt en nøkkelroman. Dreiepunktet er Fotballklubben Brann (sic), et drapsforsøk på en laksemilliardær og en maktkamp mellom storkapital og fotballsupportere som vil ha kontroll over klubben sin. Karaktergalleriet byr på alt fra erkebergenske innslag som «Biggen» og «Daffien», men også en lesbisk fotballpresident og to nyskilte politietterforskere.
Ideen til Martin Lohne er det ingenting å si på. Han ønsker å vise fram kynismen i toppfotballen og hvordan UEFA jobber mot gode krefter blant supporterne som ønsker å beholde kontrollen over klubbene og spillet som de elsker. Etter en sommer der FIFA har gjort sitt ytterste for å inkriminere seg selv, må jo timingen på romanen sies å være god. Dessverre skorter det likevel litt for mye på utførelsen til at dette blir så bra som vaskeseddelen lover.
For det første er karakterene så karikerte og tilskrudde at jeg tidvis lurer på om jeg har snublet over en gamle Boing-bok fra slutten av 90-tallet. For det andre er prosaen så platt og ambisjonsløs at det nesten er et ork å lese. Her finnes ingen fortellerglede overhodet, ingen språklig kreativitet og oppfinnsomhet. Dog er historien ganske godt løst, med en fin spenningskurve og overraskende vendinger.
Hvis jeg skal oppsummere med en fotballmetafor, er «Offside» preget av et svært godt forarbeid, men avslutningen er en lefse som dessverre ikke treffer mål.