Wnikliwy i porywający dramat literacki o rodzinie, władzy i przyszłości rodzinnej firmy wydawniczej. Norweska Sukcesja na rynku książki!
Rodzina Høstów od pokoleń buduje swoją pozycję w branży wydawniczej. Teraz jednak zmiany są nieuniknione: nestorka rodu, Myrna Høst, zbliża się do emerytury, a dwoje jej dzieci – idealistyczny humanista Filip oraz pragmatyczna finansistka Henny – rywalizuje o przejęcie sterów w firmie.
Spotkanie w sprawie przyszłości rodzinnego biznesu, zorganizowane na odległej wyspie, staje się areną wydarzeń wykraczających daleko poza kwestię wyboru nowego lidera. W centrum konfliktu znajduje się Edda – redaktorka i żona Filipa, która skrywa tajemnice mogące zburzyć dotychczasowy ład. Gdy na jaw wychodzi rękopis, który mógłby wydobyć na powierzchnię niewygodne fakty, lojalność członków rodziny zostaje wystawiona na próbę, a tłumione od lat napięcia wybuchają z wielką siłą.
Doggerland to intensywny, precyzyjnie skonstruowany dramat rodzinny zgłębiający granice pomiędzy prawdą a kłamstwem, sztuką a komercją, dziedzictwem a walką o przetrwanie. Agnes Ravatn, z właściwą sobie precyzją i wnikliwością psychologiczną, tworzy powieść ponadczasową i niezwykle aktualną – historię o tym, co tracimy, co dziedziczymy oraz jak wiele trzeba poświęcić, by ocalić zarówno literaturę, jak i samych siebie.
Denne fløy avgårde! Ravatn skriver så enkelt og tilgjengelig, i et lite kammerspill om en norsk versjon av Sucession på vestlandet ispedd surdeigsbrød, isbading og sauna. Hun får og inn sine stikk mot oppmerksomhetskrisen, scrolling, KI og et fremtidig klasseskille mellom "de som fortapes i reels og slankesprøyter og de som løper maraton og klarer å fokusere - de siste er våre folk!" (sier den litterære snobben som håper noen fortsatt leser bøker i framtida). Grep den meg som årets bok? Nei. Ble jeg sugd inn og måtte lese for å finne ut hva som skjedde videre og tida føyk? JA!
Fett! Limt til siden. Å skrive så spennende og underholdende bøker motbeviser Hennys 'doomer' samtidsdiagnose, håper Ravatn er stolt over det, for det bør hun være.
Rodzina Høstów spotyka się na wyspie, żeby zdecydować o przyszłości należącego do niej od pokoleń wydawnictwa. Jego obecna właścicielka chce przekazać firmę jednemu z dwojga dzieci - Filipowi albo Hennie - którzy mają zupełnie inne pomysły na jej przyszłość. Jest jeszcze Edda, żona Filipa, która również pracuje w wydawnictwie, związana z rodziną zarówno prywatnie, jak i zawodowo, a jednocześnie pozostająca trochę na jej obrzeżach.
Bardzo podobało mi się, jak Ravatn zmusza nas do samodzielnego składania bohaterów z zachowań, wypowiedzi i drobnych gestów. Nabierają kształtu w trakcie obserwowania ich, bez podpowiedzi, kogo mamy lubić i po czyjej stronie stanąć. Najlepiej widać to w przypadku Eddy, która budzi chyba największą sympatię, a jednocześnie co jakiś czas odsłania świadomość własnych aspiracji i awansu społecznego. Jedno nie przeczy drugiemu - Ravatn nie próbuje tych sprzeczności rozstrzygać, zostawiając Eddę gdzieś pomiędzy naszym sympatiami a podejrzeniami co do jej motywacji.
Sama historia ma właściwie konstrukcję powieści zagadki: wyspa, zamknięta przestrzeń, niewielka grupa ludzi, krótki czas, sprzeczne interesy i rodzinne tajemnice. Czyta się ją jak page-turner, choć napięcia nie wytwarza tutaj akcja, tylko interakcje między bohaterami i stopniowo ujawniane tajemnice. Pojawia się manuskrypt, który może odsłonić niewygodne fakty z przeszłości, mnożą się podejrzenia, a Edda, mająca własne powody do niepokoju, coraz bardziej zaczyna się w tym wszystkim gubić.
Podobał mi się też komentarz Ravatn do kryzysu uwagi i AI, szczególnie w historii syna Eddy i Filipa. Technologia staje się tu najłatwiejszym rozwiązaniem problemu, którego źródło jest bardzo ludzkie. W tej jednej, bardzo małej rodzinnej sytuacji Ravatn pokazuje coś znacznie szerszego - jak coraz więcej rzeczy delegujemy technologii, również uwagę, którą powinniśmy poświęcać drugiemu człowiekowi.
Krótka, zamknięta historia, a jednocześnie zaskakująco intensywna. Bardzo mi się podobała
Rodzina Hostów spotyka się w hotelu na norweskiej wyspie, by uczcić urodziny nestorki rodu. Po dotarciu na miejsce okazuje się jednak, że to nie świętowanie urodzin jest faktycznym powodem wspólnego wyjazdu, a przekazanie władzy w zarządzanym przez nestorkę wydawnictwie.
Narratorką historii jest Edda, żona Filipa, który jest synem właścicieli wydawnictwa, kochajacym literaturę i rywalizującym o przejęcie władzy w firmie ze swoją siostrą Henny, dla której tabelki w excelu są istotniejsze niż ideały. Napięcia pomiędzy członkami rodziny zaczynają się bardzo szybko, ktoś podrzuca tajemniczy manuskrypt, a kolejne tajemnice zaczynają wychodzić na jaw. I tak niespodziewanie zaczyna się dramat rodzinny o sukcesję w świadku wydawniczym, ze zwrotami akcji jak w telenoweli (w najlepszym tego slowa znaczeniu) i z klimatem kryminałów Agathy Christie.
Ale historia rodzinna to tylko wierzchnia warstwa fabuły, pod spodem jest tyle do odkrywania, masa tematów do przegadywania, szczególnie dla nas książkoholiczek/ksiażkoholików. Bo skoro wydawnictwo, to rozmowy o spadku poziomu czytelnictwa, o upadku literatury pięknej, o fastfoodowych książkach, o tym jak AI wpłynie na literaturę i czy AI to samo zło oraz o tym czy ludzie pragną jeszcze opowieści (spoiler: TAK!).
Pełny satyry dramat rodzinny przeplatany dyskusją o przyszłości literatury, ze świetnie wykreowanymi postaciami i pełną napięcia atmosferą. Będziecie się śmiać, przytakiwać, kłócić, a nawet bać, szczególnie jak dotrzecie do sceny w saunie. Czytajcie!
Another great story by Ravatn! In Doggerland there’s a fight for the highest position in the family’s publishing company. Through generations, the family Høst has led the company and now there’s going to be a new leader. Myrna, the retiring leader, has to choose between her two twin kids: Filip and Henny👯
I have to be honest and say this was an intense read. When they started talking about AI, and that it was the future for books, it made me feel sick. I get why the person brought that up as a reason to change the publishing company’s direction, but yikes. In all honesty, I’d rather watch paint dry, than read an AI written book🥹
What I liked most about this was how interesting the twins was in how much they wanted the company. The bickering, the arguments, the very much sibling fights they had, felt incredibly real 👀🍿
Edda was the viewpoint we got the story from, the wife of Filip. Together they have Matias. She is an editor in the publishing company. Throughout the story we see that there is a secret to her background getting into the company. What that secret is, was shocking🕵
The ending is not what I thought it would be, it was better. An enjoyable, fast read. I’d totally recommend this to everyone who likes an intense novel, with lots of family drama, heritage (publishing company), and hidden secrets🎭
En underholdende og smart bok. Og min første bok av Agnes Ravatn! Jeg likte skrivestilen, men jeg ble ikke forgapt i boka liksom. Men en god bok var det altså. 3,5⭐️
Ei bok med elegant intensitet. Skikkelig pageturner uten å bli banal eller klisjé. Handlinga går over kort tid, med en ibsensk retrospeksjon som drivkraft. I tillegg tar den pent pulsen på den litterære tidsånden, som løfter familiedrama-tematikken over på et samfunnsmessig plan. Fornøyelig lesning!
Det er alltid et gresk tragedie-preg over bøkene til Agnes Ravatn, synes jeg. Og det er ikke noe unntak med Doggerland. Her er hemmeligheter, løgner og misforatåelser godt mikset med symbolikk. Det er enkelt og dypt komplekst på en og samme tid.
Ravatn tar for seg lesekulturen som synkende skip når det familiedrevne forlaget Høst skal gjennom et generasjonsskifte. Arvingene - tvillingene Henny og Filip - gir stemme til hvert sitt, meget forskjellige, litteratursyn. Det samme gjør de andre løst assosierte aktørene i dette kammerspillet. Vi har litteratursnobben, den endringsorienterte, kulturmannen som trakasserer håpefulle unge kvinner, ungdommen som bare vil underholdes og den selvrettferdige sosiale klatreren. Jeg digger samspillet mellom dem, de veloppdragne sverdhuggene og overbærende lignelsene og alt ved bredden av det sunkne Doggerland.
Et gravskrift over den trykte bok, et jærtegn og en samtidskritikk som fyller meg med uro. Jeg beundret allerede Ravatn stort, og også Doggerland gjør meg mektig imponert.
slukte’an! ikke for å være helt Shrek, men denne boka er som en løk. det er så mange lag, som brettes til side ett etter ett. lagene hvisker om og blottlegger plutselig hemmeligheter som er skjult for alle, til og med leseren, frem til siste stund.
óg en stemning her man kan ta og føle på, jeg veit ikke om jeg vil le eller gråte eller begge deler.
Doggerland! For eit fantastisk første møte med Ravatn.
Det var nesten litt Agatha Christie over premisset på denne boka: Eit begrensa antall mennesker på begrensa plass, og noko som må løysast.
Boka var akkurat passe lang, med eit akkurat stort nok persongalleri til å alltid ha full kontroll over karakterane, og samtidig nok til å lage overraskande vendingar (nokre meir opplagte enn andre).
Ravatn ror dette i land på fortreffelig vis, med en avslutning som var intens, men forløysande.
Det einaste eg trekk litt på er at karakterane kanskje er litt for einsidig, med klare funksjoner og klare mål, men lite om personane ellers, kun korte utdrag. Hovudpersonen framstår som en litt kald fisk, men passer sånn sett inn i familien der valgkampen pågår for fullt, og alle har sitt mål og sin agenda.
Første, men garantert ikkje siste møte med Ravatn!
🎧 3,5/5 🌟 Dobra utrzymana w satyrycznym klimacie opowieść o rodzinie w branży wydawniczej. Słabsza niż „Goście” i na pewno nie będę o niej pamiętać. Ps ale z tą Hilmą, fikcyjną wybitną norweską pisarką w kolejnym uniwersum to fajniutki dodatek, no i sprawdzałam czy nie istnieje
nie wiem, czy aż tyle plot twistów było potrzebne, ale poza tym kupuję tę paranoiczną bohaterkę i te rodzinne dramy, bawiłam się wspaniale, wady wybaczam
Hovedpersonen i denne romanen, Edda, har giftet seg inn i en forlagsfamilie. Forlaget Høst har stått sterkt i over 150 år, men hvordan skal forlaget klare seg i et samfunn hvor vi leser stadig færre bøker? Matriark og forlagsdirektør Myrna fyller 70 år og har begynt å tenke på å gå av med pensjon. Når familien ankommer det de trodde skulle være en feiring og oppdager at det er et seminar som skal forberede den på et generasjonsskiftet, blir stemningen ganske anspent mellom de to «arvingene». Hvem passer best til å ta over familiebedriften? Handlingen i romanen utspiller seg på litt over et døgn, og man blir dratt med gjennom alle intrigene som utspiller seg. Vi møter en familie hvor ingen er redde for å sparke fra seg, og en stakkars seminarleder som prøver å få dem til å åpne seg i «trygge rom» og lage middag sammen som en slags «trust exercise». Roman tar for opp mange konflikter knyttet til litteratur, forlagsbransjen, KI, familiebedrifter og familierelasjoner. Jeg slukte det!
Dette er årets bok altså! Jeg leste NESTEN ut hele i går, hadde kun 20 sider igjen da jeg måtte gå. Det er lenge siden jeg har lest en hel bok på én dag! Satt med hjertet i halsen hele boka, spenningen var så høy! Jeg elsker når det er litt mysterier som må løses, ting som kan gjettes på osv! Denne var absolutt midt i blinken! Spennende, rar, mysterie og humor!
Kulturelite-sitkom møter familiepåskekrim. Ei påminning om at det bør vere ytst få DSM-10-kodar i familien før ein i det heile vurderer å lage ei familieverksemd.
Med augo godt gøymd bak smått sprikande fingrar, ballar det på seg på ei familieterapi-samling på ei vêrbiten vestlandsøy. Edda, hovudpersonen, har rota seg inn i familieforlaget Høst, kor ingen i forlaget er særleg godt sosialt fungerande, men nokon skal ta over. Det heile er eit shitshow i dårlege manerar og manglande fellesskapstanke, det blir gjensyn med Cruella de Vil-karakteren Hilma Ekhult (frå hennar førre bok Gjestene), og harselas over KI og røyndomslitteratur. Det kan eg like.
Ravatn skriv lett og drivande, og eg kjenner meg engasjert. Viktige opplysingar blir halde tilbake og løyst i eit Sherlock Holmes-bibliotek, som ein påskekrim. Doggerland er det oversvømde landet mellom England og Nederland, som gir tankar til det som skal gå under, men òg noko nytt og mytisk som kan stå opp att or oksa.
Eg liker Doggerland sin ironiske humor og kløktige vendingar. Ei lett bok med god underholdning, der eg sit att med at eg koste meg med boka, og kanskje ikkje så mykje meir enn akkurat det.
Nærmere 2 enn 4. Ravatn skriver lettlest og godt, som hun pleier, men boken er verken spennende, morsom eller har tilstrekkelig dybde nok til at den virkelig lykkes. Fort lest, fort glemt. Kan tenke meg at den passer godt som lydbok. Anbefales som lektyre på stranden.