Skjenk deg et glass musserende, legg føttene høyt og bli med inn i Olivia Henriksens spennende og svært underholdende verden. Dette er bok to i serien om den fargerike privatdetektiven. Som privatdetektiv sysler Olivia Henriksen mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Lene Lauritsen Kjølner’s debut detective novel, `The Man in the Shiny Shoes,’ is the first in the Island Mysteries series featuring Olivia Henriksen. It won the Maurits Hansen prize – New Blood. There are now nine books in the series, described as unique in a Norwegian context, but which have been compared to Alan Bradley, Agatha Christie and Alexander McCall Smith. This cosy crime series is set in the Norwegian archipelago, garnished with wit, humour and irony, and a touch of self-deprecation. Lene also writes Christmas novels and `feelgood’ books featuring Petra, Sofie and Petronella - and she is a translator.
Dette er en bok som havner i kosekrim kategorien. Eller pudding-krim som Tine kalte det i en kommentar til mitt første innlegg. Uansett er det krim jeg liker, men som ikke rager så høyt på lista over favoritter. Det er avslappende tidsfordriv, samtidig som jakten på morderen selvfølgelig engasjerer. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hvorfor spurte de ikke Evertsen? är var jag skulle kalla en s.k. mysdeckare. Jag tycker den fungerar väl i genren, det är en trevlig ton och mycket fokus på relationer samtidigt som det finns ett allvar i att ett brott har begåtts. Jag gillar Lene Lauritsen Kjølners sätt att skriva och att få fram stämningar. Vad gäller mysteriet är det en bra balans mellan detaljer och att man får klura själv som läsare. Hvorfor spurte de ikke Evertsen? är inte en bladvändare, men mysteriet håller ändå en god nivå.
En stor del av berättelsen handlar om Olivia och de andra i hennes närhet. Karaktärerna känns som typiska småstadskaraktärer vad gäller relationer och att hålla reda på varandra. Hvorfor spurte de ikke Evertsen? är den andra delen i serien om Olivia, och det tog mig ett tag att förstå mig på henne. I privatdetektivkonceptet ligger ju att man ska vara nyfiken och efterforska, och ibland tycker jag hon lägger sig i lite väl mycket. Det finns hänvisningar till händelser som jag antar äger rum i den första boken, och det hade varit bra att läsa den innan. Men jag får ändå en känsla för Olivia och de vänner hon har. De är trevliga att läsa om.
Jag har fler böcker i serien stående och kommer säkert att läsa dem också. Just den här serien finns inte översatt till svenska men det finns andra böcker av Lene Lauritsen Kjølner som är översatta.
Vesentlig bedre enn førsteboka! Kanskje mer en 3,5 enn en 4-stjernersbok, men uansett verdt å lese. Det viktigste for meg i en krimbok er at løsningen ikke kan gjettes før veldig sent i boka, helst ikke før etterforskeren avslører skurken. Den første boka oppfylte ikke dette kravet, men det gjorde heldigvis Hvorfor spurte de ikke Evensen?.
Skrivestilen er fortsatt trivelig kosekrim, noe jeg syns den norske krimscenen har manglet. Det er unaturlig mange som ler eller humrer replikkene sine i boka, men ellers er det mange festlige språklige bilder som gjør boka til god underholdning. Fungerte godt som strandlektyre for meg!