What do you think?
Rate this book
Inn i varmen - den lange veien fra ape til menneske
Det finnes ikke ett svar på hvorfor mennesket er blitt verdens hersker. Gjennom millioner av år har vi mang en gang stått på randen av utryddelse. Men vi har kommet tilbake, takket være tilfeldigheter, og takket være våre kanskje viktigste egenskaper, evnen til å elske og ta vare på hverandre. Og selvfølgelig vår store hjerne – den som tillot oss å temme ilden.
Dette er en mange millioner år lang historie. Bli med biolog Erik Tunstad på en guidet tur gjennom fortiden.
Dette er en mange millioner år lang historie. Bli med biolog Erik Tunstad på en guidet tur gjennom fortiden.
574 pages, Hardcover
Published January 1, 2026
About the author
Erik Tunstad
12 books6 followersErik Tunstad er utdannet biolog og har vært fagredaktør i forskning.no, programleder i Verdt å vite på NRK P2 og har skrevet flere fagbøker. Han var en av initiativtakerne til stiftelsen av organisasjonen Skepsis og redigerte foreningens tidsskrift med samme navn mellom 1991 og 2002.
Han er nå høgskolelektor i naturvitenskap ved Høgskolen i Vestfold.
Han er nå høgskolelektor i naturvitenskap ved Høgskolen i Vestfold.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 of 1 review
August 9, 2026
Hvis du interessert i det som har med evolusjon å gjere, så er ERIK TUNSTAD mannen å lese og lære av. "Inn i varmen - den lange veien fra ape til menneske" er like så interessant, lærerik og lesverdig som dei øvrige "evolusjons"bøkene hans.
Boka gir ei solid oversikt over alle fasene og artsvarianter vi har vore gjennom frå vi begynte å skille lag med apene for ca 7 millioner år sidan, og kva som var ytre vilkår og evolusjonære fordeler i dei ulike utviklingstrinna for dei ulike variantene/artene, og som til slutt skulle ende opp med kun oss.
Eit hovudpoeng i boka er at det ikkje finst ei enkel forklaring på kvifor mennesket - homo sapiens - til slutt blei så dominerande. I staden peiker Tunstad på ein kombinasjon av faktorer som biologi, tilfeldigheter i evolusjonen, sosiale eigenskaper og hjernen vår. Spesielt dette med sosiale eigenskaper tillegges vekt. Mennesket overlevde ikkje fordi vi var sterkest eller smartest, men fordi vi var gode på samarbeid og fordi vi var gode nok på mange ting samstundes (generalister), og heldige underveis. Evnen til empati, omsorg og sosial organisering gjorde oss meir robuste som art.
Tunstad skriver også mykje om vår (i tid) nærmeste konkurrent i Europa, Neandertalerne, som i motsetning til det mange antar, ikkje stod så langt tilbake for dei eigenskapene som homo sapiens representerte. Men dei var langt færre enn oss, og i møtet med homo sapiens blei deira låge populasjon eit problem.
Kontakten mellom Neandertalerne og Homo Sapiens for ca 40000 år sida medførte at det blei overført nokre Neandertaler-gener som europeere framleis bærer i seg. I følge Tunstad kan nettopp desse genene ha gjort oss - europeere - spesielt robuste og evolusjonært tilpassa dei klimatiske utfordringane vi sidan møtte her gjennom bl.a. istida. Neandertalerne hadde ein evighet av "genetisk" erfaring å hauste frå her i det kalde mørke Europa, i motsetning til dei nyankomne "varmblodige" homo sapiensene frå Afrika.
Dette var verkeleg ei gøyal og lærerik bok å lese. Ei bok som får ein til å løfte blikket mht kven og kva vi er, inkludert vår lille plass i evighetens evolusjonære perspektiv.
Boka gir ei solid oversikt over alle fasene og artsvarianter vi har vore gjennom frå vi begynte å skille lag med apene for ca 7 millioner år sidan, og kva som var ytre vilkår og evolusjonære fordeler i dei ulike utviklingstrinna for dei ulike variantene/artene, og som til slutt skulle ende opp med kun oss.
Eit hovudpoeng i boka er at det ikkje finst ei enkel forklaring på kvifor mennesket - homo sapiens - til slutt blei så dominerande. I staden peiker Tunstad på ein kombinasjon av faktorer som biologi, tilfeldigheter i evolusjonen, sosiale eigenskaper og hjernen vår. Spesielt dette med sosiale eigenskaper tillegges vekt. Mennesket overlevde ikkje fordi vi var sterkest eller smartest, men fordi vi var gode på samarbeid og fordi vi var gode nok på mange ting samstundes (generalister), og heldige underveis. Evnen til empati, omsorg og sosial organisering gjorde oss meir robuste som art.
Tunstad skriver også mykje om vår (i tid) nærmeste konkurrent i Europa, Neandertalerne, som i motsetning til det mange antar, ikkje stod så langt tilbake for dei eigenskapene som homo sapiens representerte. Men dei var langt færre enn oss, og i møtet med homo sapiens blei deira låge populasjon eit problem.
Kontakten mellom Neandertalerne og Homo Sapiens for ca 40000 år sida medførte at det blei overført nokre Neandertaler-gener som europeere framleis bærer i seg. I følge Tunstad kan nettopp desse genene ha gjort oss - europeere - spesielt robuste og evolusjonært tilpassa dei klimatiske utfordringane vi sidan møtte her gjennom bl.a. istida. Neandertalerne hadde ein evighet av "genetisk" erfaring å hauste frå her i det kalde mørke Europa, i motsetning til dei nyankomne "varmblodige" homo sapiensene frå Afrika.
Dette var verkeleg ei gøyal og lærerik bok å lese. Ei bok som får ein til å løfte blikket mht kven og kva vi er, inkludert vår lille plass i evighetens evolusjonære perspektiv.
Displaying 1 of 1 review