Overraskende nok, for meg som lenge har skydd norsk litteratur, så komfortabel og forelsket i engelsk litteratur, var "totalromanen" Mnem både lettlest og behagelig. Det er ikke å si at boken er lettbent eller overflatisk, men at jeg opplever den som velskrevet. Noen av de mer eksperimentelle elementene opplever jeg riktignok som eksperimentelle for eksperimentet sin skyld - jeg tar meg selv i å mentalt omskrive de i mer konvensjonelle former - mens andre syns jeg er virkelig effektive fortellergrep; da særlig måten dagboken i boken er fysisk presentert på, med forside, forlatte partier og det hele. Bykartet og "verdensbyggingen", som byen Nem godt kan sies å være en øvelse i, er for så vidt ikke eksperimentelt, men definitivt et element jeg setter ekstra stor pris på. Gode assosiasjoner fra utallige fantasy-romaner jeg har slukt i årenes løp vekkes opp, og gir historien om Peter Ørlinge Oort og Nem et snev av en kjent og kjær sjanger.