Hundedager er et fenomen som finner sted på sensommeren. Ifølge gammel folketro er dette en tid hvor det er spesielt varmt, alt grums fra vannet flyter opp, mat råtner, og hunder blir lettere gale. Det er på denne tiden vi møter Anne; en jente midt mellom barndom og ungdom. Sommerens intense klamhet og nærvær preger hennes relasjoner til venninner og familie.
Bestevenninnen Mariell dras mot den litt eldre Karianne. De to nye venninnene er mest opptatt av hverandre, og holder Anne utenfor. Hun er for ung til å gå på ungdomsklubb, og for rastløs til å finne andre ting å gjøre. Kan hun bli venner med Mariell igjen? Og hva er hun villig til å gjøre for å få det til å skje?
Serien er tegnet med følsom blyantstrek og god sans for menneskeskildring. Streken gir også vestlandsnaturen en viktig rolle i historien.
Anja Dahle Øverbye er en norsk tegneserieskaper og illustratør. Hun er utdannet ved Kunstskolen i Bergen. I tillegg har hun en BA innen visuell kommunikasjon fra KIAD i England.
Hennes første tegneserieroman, Hundedagar, kom i 2015. Boka var inspirert av egen oppvekst på Nordvestlandet og er en oppvekstskildring om rivalisering mellom jenter i tidlige tenår. Den vant Årets tegneserie 2016 på Oslo Comix Expo.
Anja Dahle Øverbye gir også jevnlig ut tegninger og tegneserier på sin egen blogg, Haustlauv. Her har hun blant annet beskrevet sine personlige opplevelser ved å få en kreftdiagnose.
Subjektivne hodnotenie ako vzdy :) tento typ kresby nemam rada. Pre niekoho jemne ciste linie, pre mna nuda a hlavne hrdinky som miestami nevedela rozoznat. Pribeh ani nie je pribehom. Je to o skorokamaratkach. Skorokamaratka je taka, ze by ste s nou asi kamaratka nebola, ale nemate na vyber. A skorokamaratky prezivaju nudne, letne prazdninove, a teplom a potom ulepene dni. Dievcata su obycajne, ale aj zakerne. Nie su mile. Urobia vselijake veci, co sa vam nebudu mozno pacit, ale v zivote sa stavaju a robia. Deti/teenegeri vedia byt kruti. Takze ziadna sladka naladovka, len preto som nestiahla dalsiu hviezdu, lebo som si uvedomila, ze takychto realistickych zobrazeni nelutostnej pravdy nie je vela. Ale aj tak mi zostala z komiksu taka nejaka pachut...
Sentymentalne spojrzenie na czas wakacyjnego szczęścia i beztroski? Nie tym razem. Pierwsze określenie, jakie przychodzi mi na myśl po lekturze to "chłód". Od tej miniaturki piździ - nie w sensie dosłownym, nawet jeśli weźmiemy pod uwagę, że autorka jest z Norwegii, ale w sensie emocjonalnym. "Kanikuła" przypomina, że relacje dzieciaków często oparte są na czystym wyrachowaniu, demonstrowaniu wyższości czy dręczeniu słabszych. Niekoniecznie jest to agresja fizyczna, największa walka rozgrywa się właśnie na poziomie komunikacji. Zarówno od tych rysunków, jak i oszczędnych dialogów robi mi się cholernie zimno
This book was so beautifully truthful to what it's like coming of age as a girl. It is remarkable that even though I am from Canada and this book is set in Norway, the female experience of going from a child to an adolescent is very much the same. The illustrations were so poignant and fit the story really well. Loved how the speech bubbled were written in cursive pencil. A beautiful book that I'm so glad I read.
I love the art, but the story is upsetting. But it is upsetting because it portrays the painfulness of being a girl, trying to navigate friendships, and the cruelty and jealousy that can entail. So, four stars.
Sår og vond historie, men en man fort kan kjenne seg igjen i. Hovedpersonen blir selv behandlet dårlig av sine venninner, og i stedet for å lære av det gjør hun igjen det samme mot en ny jente.
This book was originally published in an European country. It's more of an adult read, because the girls don't go through positive changes, like they always do in the US. It was a little uncomfortable.
Tegneserien har nydelige og detaljerte blyantillustrasjoner, som er grunnen til at jeg plukket den opp i første omgang. Fortellingen følger Anna på tolv, og hennes navigering mellom å være utenfor og innenfor i venninnegjengen. Problematikken illustreres med korte, men presise scener. Fortellingen er gjenkjennbar og det stikker litt når man kjenner seg igjen i situasjonene 12 år gamle anna havner i.