„Остани, ако можеш. Замини, ако трябва” е роман за бунта на четирима младежи срещу идиличния, спокоен и сигурен свят, в който живеят. Дълбоко в сърцата им са скрити потулени тайни, плахи чувства и неизказани мечти. Но те си мислят, че са отегчени от живота, без наистина да са се сблъскали с него. Затова те бягат на единственото място, което смятат, че може да ги научи да живеят истински. Но дали няма тази тяхна крачка да бъде последна, а животът им да се превърне в трагедия?
Въздействащ с емоциите си роман за съзряването, за скъсването на пъпната връв с детството и за болката, от която никой не е застрахован. Хелга Флатлан ни води през съдбите на героите си по неочаквано нежен и интригуващ начин, като ни кара да се замислим колко съдбоносни са изборите, които правим в живота си. Ако искате да прочетете качествено четиво, което ще помните дълго време, това е романът „Остани, ако можеш. Замини, ако трябва”, един от най-зрелите дебюти в днешната европейска проза.
Хелга Флатлан е твърде млада, но е невероятно талантлива и вече е спечелила едни от големите литературни награди в родината си – Норвегия („Таряй Весос“ за дебют, Награда на критиката за млад автор, Наградата на „Аскехау“ за дебют). Критиците й предричат световна кариера и предвещават, че тя е автор, който ще четем и в бъдеще. Хелга е написала романа си на езика на младите хора, като описва пречките пред това да изразят себе си.
Helga Flatland har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo og har tatt treårig utdanning på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication. Hun debuterte med romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må" (2010), som fikk overstrømmende kritikker. For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, og hun ble nominert til P2-lytternes romanpris. Hun befestet sin posisjon med "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" (2011). "Det finnes ingen helhet" (2013) avslutter trilogien. Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.
(Written in Norwegian) Denne novellen var helt anderledes enn jeg hadde forventet meg. Norsklærere er ikke akkurat de jeg ville ha gått til for anbefalinger, men denne fortellingen var helt nydelig. Jeg likte veldig godt hvordan vi fikk et innblikk i de forskjellige karakterene samt opprettholde en rød tråd hele veien. Jeg fikk vondt i hjertet da jeg var ferdig ettersom jeg innså at det ikke var noe mer igjen å lese. Jeg må innrømme mine favoritt karakterer i denne novellen var Trygve og Karin, ettersom jeg synes deres del var mest interessant å lese om. Ugh, nå må jeg ha en fagsamtale om dette, håper den går bra:)
Ovu knjigu bih svrstao u one koje zbog nedovoljne uobličenosti svog autora nikada ne dosegnu visine za koje su predodređene. Odmah pošto sam pročitao knjigu na um su došli svi oni majstori pisane reči koji bi iz ovih tema izvukli i bol malom nožnom prstu zbog patnje za izgubljenim sinovima i na taj način vas primorali da nedeljama melanholično razmišljate nad zlehudom sudbinom opisanih ljudi. Ipak, onda mi je do sinapsi doprlo saznanje da je moj problem u odrastanju, da su ljudi, pa i sam tako, previše svikli na bol i ratna razaranja i svakojake gubitke, da susret sa razaranjem gledam na drugačiji, rekao bih manje civilizovan način. A možda je i bolje tako. Jer da su ti dečaci imali malo iskustva naših predaka, i danas bi bili živi (po uzoru na Rado ide Srbin u vojnike..), iako je u knjizi u glavnom reč o fikciji, ali sličnih primera je mnogo. Elem, četiri dečaka jednog pitomog norveškog sela, koji su odrasla zajedno, sticali prve ljubavi zajedno, proživljavali sve ono što mladići tinejdž doba proživljavaju, iz čiste zabave, radoznalosti ili naprosto neiskustva, prijavljuju se za mirovnu misiju u Avganistan. I naravno kako to obično biva, trojica se nisu vratila. Četiri priče zaokružuju čitav proces njihovog odrastanja, druženja, životnih navika, odlaska i gubitka, na jedan način sa odsustvom patetike, ali sa bolom koji je opipljiv. Dve priče pričaju izgubljeni dečaci, prvu i poslednju, jednu priču priča u bolu izgubljeni komšija, a jednu majka jednog od dečaka. I ako ste pomislili oni su to i zaslužili, nije im mesto tamo, i sami dečaci i njihove porodice su to isto zaključili. Opisi norveške prirode, radnih navika i porodične svakodnevice, jedna drugačija kultura opisana na izuzetno lep način, ledeni raj koji nevino srlja u nemir, roditelji koji u svojoj demokratiji popuštaju pred saznanjem gde im sinovi idu i iako pokušavaju da ih odgovore, popuštaju pod teretom civilizacijskih sloboda. Nema šake o sto, nema zabrane, nema nasilja, ali na kraju civilizacije se izjednačavaju, jer bol je na svim jezicima bolan. Od svega najjači utisak ostavili su opisi Božića te godine kada njih nema, opisi koje nam daruje komšija, koji govori da te godine vatrometa nema, da niko Božić nije slavio bučno i uz salve smeha, da su se svi povukli u svoje kuće i iz poštovanja bez velike pompe proslavili Božić. U tom trenu pomislio sam na sve one proslave koje nisu odložene u našim selima, na svo nepoštovanje mira ucveljenih majki naših krajeva, na sav onaj otužni smeh kojim vlada kultura našeg ljudstva naviklog na bol koji insistira da se sa životom nastavi, da se bude srca kamenog, da se bude bez suza poput životinje, da se bude majka Jugovića. Knjiga predstavlja premijeru autorke za naše tržište, dobila je i neke skandinavske književne nagrade, i zaista lepo piše, ali fali tu nešto, neko iskustvo u susretu sa gubitkom zbog rata da bi se priča iznela do kraja, fali tu malo manje seksualne tolerancije, kojoj jednostavno nije mesto u ovoj knjizi iako protiv seksualnih sloboda anemam ništa, i fali malo balkanskog mentaliteta. Priča o lovu i mirnom napajanju bikova obično udavi, ali skandinavski Dopler sa svojim malenim losom mi je o dalje mnogo draža od gubljenja sinova zbog hira u nekom Avganistanu. Odlična knjiga uprkos mom nepotpunom užitku.
Jeg bestilte oppfølgerne til denne boka før jeg en gang var ferdig med den. Jeg syntes den var utrolig fin. Boka er veldig lettlest, gir veldig mye informasjon, så om du liker å ha mange åpne spørsmål så kan jeg skjønne den ikke er for deg. Jeg liker det, jeg liker å bli sugd inn i historien og bare få avslørt bit for bit, jeg sitter jo og lurer, og det føles så godt når man endelig får svaret. Boka er veldig trist. Den tok pusten min i hvert fall en gang. Bakpå leser du jo allerede hva som skjer, men boka handler jo om hvordan dette påvirker menneskene. Du får historien i fra flere vinkler, noe som gjør at du får et dypt inntrykk. Karaktertegningene kommer ikke bare fra når vi leser om "jeg", men også når vi leser hva de andre "jeg"'ene sier om det første "jeg"'et. Det er et ganske fiffig oppsett når man først tenker over det. Eneste negative jeg føler med den er at jeg så gjerne ville lese i fra en viss persons synsvinkel, men det fikk jeg aldri. Jeg tror jeg forstår hvorfor hun ikke har skrevet i fra han, men det frustrerer meg. (så egentlig ingenting negativt, for det er mitt eget problem)
Dette er akkurat min type bok. Jeg leste den i forbindelse med skolen, og jeg er så glad for det, for at jeg oppdaget denne dama. Hun er nå et av mine nye forbilder.
Da har jeg lest ferdig den første boka i «bli hvis du kan»-trilogien! Takk til alle som anbefalte meg denne boka, for jeg likte den veldig godt! Jeg likte spesielt godt måten den var skrevet på, og jeg synes det er veldig interessant at boka veksler mellom nynorsk og bokmål etter hvem som er jeg-forteller i boka!
Historien fortelles fra flere ulike karakterer, og det er den samme historien som blir fortalt hver gang, men vi får se den i et nytt lys for hver karakter som forteller! Vi får også se hvor forskjellig folk takler sorg i denne romanen!
Gripende historier, sterk litterær prestasjon. Meget god som lydbok hvor personene får hver sine stemmer (Fabel-appen). Jeg går rett over på neste bok i triologien!
Godt skrevet og godt innlest (Storytel). Dessverre falt historien ikke helt i smak da det ble alt for mye indre handling i forhold til den ytre handlingen. Spesielt når det indre er så trist og tragisk. Liker at forfatteren så godt får fram poenget om at en ikke skal forhåndsdømme andre - da alle bærer på noe inni seg som vi ikke vet om.
Dette er en av de vakreste bøkene jeg noen sinne har lest. Flott skrevet om sorg og det å ikke få kommunisert tilstrekkelig med hverandre. Anbefales på det sterkeste!
veldig flott og velskrevet bok, synes jeg. den er skrevet fra flere personers perspektiv, og jeg tror veldig på alle og føler at jeg kjenner stemmen deres litt om dere shamener. veldig bra! anbefales, sterk 4/5 stjerner
Denne var litt vanskelig å gi karakter til. Jeg likte den, men manglet wow-følelsen for å kunne gi den en 5er. Likte godt beskrivelsene av sorg fra de ulike perspektivene, og hvordan man ble mer og mer kjent med karakterene fra de forskjellige perspektivene. Jeg trodde på karakterene og at dette var ei «ekte» bygd. Noe av det som trakk litt for min del var at Afghanistan-biten ga meg litt «Remember Me»-vibes (iykyk). Med det sagt, var jeg positivt overrasket over hva denne endte opp med å handle om, da jeg trodde at den skulle ha mye mer fokus på Afghanistan.
Oh no. Denne gikk for fort å lese, ikke 200 sider engang! Jeg vil jo ha mer! Heldigvis er det en triologi, og jeg skal starte på neste rapido. En veldig godt skrevet og vanvittig trist bok. Har forfatteren opplevd noe lignende selv, lurer jeg på. For hun skildrer utrolig bra fra flere ulike vinkler. Eneste negative her er jo at boka er for kort!
Dette var veldig godt skrevet. Elsket veldig mye med denne boken; skildringene, oppbyggingen, hvordan man fikk sett situasjoner og personer fra ulike synspunkt, realismen i hendelsesforløpet og følelser, og egentlig alt!
Sykt genialt trekk å dele boken i fire ulike deler fortalt av ulike personer, da dette bidro med mye dybde for karakterene og ga boken generelt ekstra emosjonell tyngde!
Denne boken var såpass bra og fengende at jeg kunne høre den non-stop på lydbok fra Trondheim til Oslo, med kun naturen utenfor som annen distraksjon.
Tre gutter fra samme bygd verver seg til Afghanistan-krigen, og alle dør. I boken får man lese om deres liv opp til hendelsen fra flere ulike perspektiver, inkludert perspektivene til to av de omkommende.
Jeg leser i det store og hele boken som en påminnelse om at alle omkomne i krig har egne liv, ambisjoner osv. Gitt de mange krigene omkring i verden nå, tenker jeg det er en viktig påminnelse. Det skader ikke budskapet at alle karakterene er sympatisk skrevet og godt skildret.
Bokens kapitler/perspektiver avslutter nokså brått, men jeg synes det passer med tanke på tematikken. Mens det er flere oppfølgere til boken, virker det for meg som om det ikke er nødvendig å komplisere historien mer enn det er gjort i denne.
Tydeligvis svak for bygdehistorier om dagen. Denne er satt i nyere tid, og følger i ukronologisk rekkefølge fire ulike liv alle knyttet til samme røde tråd. Helga Flatland er skikkelig god til å skildre det som foregår på innsiden, og gjennom de ulike karakterene utforsker hun temaer som liv og død, forelskelse og fremmedgjøring, og ikke minst sorg. Resonnerte også godt med en del av historiene som ble fortalt, så dette ble bok i toppsjiktet for meg.
Trodde den skulle handle enda mer om «reise vs bli»-spørsmålet. Satset litt på en slags Tine reklamen bare i bokform med litt ekstra. Den var likevel riktig fin så anbefaler alle som vil å lese den
I don't think this novel has been translated into English. I read the original Norwegian text.
This is the first novel in a trilogy which I suspect will feel more like one large novel after having finished them. The story certainly doesn't feel completed after the first instalment.
The novel is about loss and communication. We are introduced to a small village in Norway and the text reads like a collective novel, meaning there is no fixed main character or privileged perspective. Four of the boys in the village goes to serve in Afghanistan, and the central event of the novel is when three of the four boys are killed by a roadside bomb. This has a major effect on the people of the village and the myriad of relationships in it. They all deal with this catastrophe in different ways, and the different perspectives in the text allows us to see characters and events from different angles.
I was pleasantly surprised that the main romantic storyline of the novel is between two boys. One of the three boys who died had fallen in love with the boy next door before he left. I also appreciated that while the two boys did have some issues and struggles with accepting their identity in such a small town, they decided to pursue their love for each other. Their relationship is beautifully described, and adds to the tragedy of the accident in Afghanistan. The fact that we also follow the perspective of the boys who die, makes the reader feel the loss of these characters even more acutely.
This novel is easy to read, simple and profound at the same time.
Lenge siden jeg har vært så fenget av en bok!! Utrolig trist bok med mye indre handling (som jeg liker). Handler om en guttegjeng som verver seg som soldater til Afghanistan, som blir en slags flukt fra de ulike tingene de strever med, og for å bryte opp med den lille bygden de er vokst opp i. Bare en av dem vender tilbake. En bok som tar opp mye forskjellig: psykisk helse, familierelasjoner, sorg, overganger og hvordan dødsfall rammer et helt lokalsamfunn. De ulike kapitlene følger de ulike karakterene: to av guttene og noen av de etterlate. Skildringene av de ulike karakterene og deres følelsesliv føltes veldig troverdige og jeg ble glad i dem alle sammen! Likte spesielt godt at hovedkarakterene var gutter, og utfordringer rundt forventninger til mannsrollen (feks Tarjei som forventes å ta over familiegården). En bok som virkelig satt sine spor🥲💔
Well-written with an interesting cast of characters. I really liked how you got to see the lives of the characters both through their own and others eyes, and how that highlights how we all have different stories that may explain (but not excuse) how and why we do what we do. Very much a study of people and an exploration of intra and interpersonal relationships that felt very real, and made me really believe and feel connected to them.
Denne boka var ganske treig og uinteressant på starten, men fanget min oppmerksomhet ettersom hvor lang jeg kom. Hvordan Helga Flatland har skrevet denne boka er helt fantastisk, jeg elsket hvordan alt hang sammen og at mye gikk igjen hos de forskjellige karakterene.
Dette var en bok vi skulle lese i Norsk på skolen og jeg klarte knapt å legge den fra meg. La oss bare si at så fort jeg fant ut at denne boka er første av en trilogi så tok det ikke lang tid før jeg kjøpte bok nr. 2
Some parts of this book are going to stay with me a long time, while others I've already forgotten. It's an alright book - it believes it's more important than it actually is - but when it flows, it floats. Until it falters and you're left with a huge cast of characters, no idea how they fit together and you just can't wait till the book ends.
Dette å reise om man «må».. Det er ikke alltid man sitter inne med så gode argumenter for å reise/gjøre noe, men dæven det man har av grunner, de kan ofte føles livsviktige ut. Det er ofte mer til et menneske enn det er godt for et.
den ble bare mer deprimerene jo mer som kjedde, først var det tarjeir som ikke følte at han passet inn i bygda, så var det jon olav som ble utestengt fra familien sin. etter det var det moren til tarjeir som fikk heavy fødsel deprisjon. og så Trygve?!?!?!!?! jeg likte trygve.