Det var frå den påska då far til Svein slo i hel mora, at Svein budde i Österfärnebo. Der fanst dei einaste levande besteforeldra han hadde, og trass alderen hadde dei betre kapasitet til å forsørgje Svein enn nokon andre. Når Svein uventa arvar huset etter besteforeldra sine, drar han tilbake til den svenske bygda Österfärnebo. Plutseleg er han langt borte frå Beate, og heilt tett på barndommen som heng att mellom veggane der. Det er berre nokre månader til faren er ferdig med å sone i fengsel. Svein ser han for seg, eit slags mørkt lys som er på veg. Orgelskogen er ein roman som sirklar inn etterverknadane av det forferdelege som hende den påska då Svein var elleve år. Orgelskogen er ikkje berre ein fysisk stad mellom trea, men ein sjeleleg tilstand Svein kan tre inn i, kor det berre finst han og orgla, og alt anna forsvinn.
«I kva enn by eller bygd, kyrkje eller kapell Svein har operert, har det vore fordi eit orgel har kalla på han der. Det er orgla som har bestemt ruta. Eigentleg er det meir reparasjon og vedlikehald enn bygging, endå yrkestittelen er orgelbyggjar. Eit orgel blir aldri ferdig.»
Svein er orgelbygger og barn av en far som har begått partnerdrap. Vi møter ham vekselvis i barndommen og ukene før farens løslatelse fra mange års fengsel. Han har tatt over de nylig avdøde besteforeldrenes hus, hvor han konfronteres med alt grumset han hele livet han har forsøkt å arbeide seg vekk fra.
Fyfaen Kajsa Bøyum. Denne fortellinga har en kvalitet som veldig få andre deler. Mellom husstellet og dødsboryddinga sitter all smerten igjen i de gamle veggene som mugglukt. Både omgivelsene og den overhengende gruinga Svein står i er så klinkende klare at disse 150 sidene ble lest med en enorm klump i magen og en skrekk over hva som måtte vente på slutten, når den varslede snøen endelig kommer. En sanselig, mørkegrønn opplevelse, som å være i skogen like etter regnet.
Det er også en fordel av boka minner veldig om en av mine favorittfilmer, Drive my car, og første bok i Min Kamp. Også er jeg jo svak for en karakter med et spesifikt og ukjent yrke, så om jeg hadde fått det akkurat som jeg ville, skulle boka hatt 50 ekstra sider om orgelbyggingas tekniske detaljer (men det er kanskje bare meg!)
Perfekt høstlesing. Ikke perfekt sengelesing om målet er å sove godt. Gleder allerede til neste bok. Men fram til da, kommer denne til å sitte igjen lenge.
Jeg ELSKET denne boken!! Den er skrevet på en så varm og samstundes humoristisk måte, og på den beste nynorsken. Jeg syns språket i boken gir assosiasjoner til både Vesaas og Olav H. Hauge. Stedene og omgivelsene i boken føles levende og virkelige, jeg ser for meg både huset og kirken og ikke minst sjøløvene på Akvariet. Det er også friskt å lese om en protagonist som lever av å stemme orgler! Nei det var vanskelig å formulere seg godt nok om denne sinnsykt gode boken syns jeg, anbefaler alle å lese den! Lettlest og lun og litt trist men også fin og morsom.
Orgelskogen er en bok med et plot om noe så obskurt som en orgelbygger. Vi følger Svein, som er orgelbygger. Han er vokst opp hos besteforeldrene sine fordi moren hans er død, og faren var morderen. Jeg mener boken handler om en slags umulig tilgivelse. Både av Svein til sin egen far, men også hans farfar sin tilgivelse av sin sønn.
Vi får gradvis vit mer og mer av historien, og jeg liker veldig godt hvordan det litt mystiske utfoldes. Min favorittdel av boken er når Svein kjøper seg et orgelpositiv og går så vildt op i det. Kan kjenne meg veldig igjen i den følelsen av å ha kjøpt seg noe nytt og fett, og bare anta at alle andre deler ditt engasjement for det. Kan vel kanskje sees på som en slags virkelighetsflukt. Det eneste jeg har å utsette på denne boken er kanskje at jeg satt igjen med et litt tåkete bilde av Svein og faren sitt møte. Det føltes til en viss grad litt uforløst.
Jeg ble virkelig oppslukt og måtte lese hele ferdig med en gang!! Det samme gjaldt pappa! Jeg rater den 10/10, jeg syns det var en veldig fin og stemningsfull bok og veldig interessante kontraster mellom plasser og karakterer. Gleder meg allerede til neste roman.
Ikke hver dag jeg leser ferdig en bok så fort! Og med en baby som jeg har beskyldt for å gjøre det så vanskelig å lese for tiden også. Det var visst ikke hennes feil, men heller det at bøkene jeg tidligere har lest ikke har vært like bra som denne.
En vakker bok med en verden du dras inn i fra første stund, og jeg sitter igjen etterpå og er lei meg for at det er over. Skulle gjerne hatt et litt større dypdykk i det såre og vonde, men det at jeg ikke får det er kanskje noe av det som gjør at boka setter seg litt inni meg og gjør den litt mystisk også. 2026-hjernen min er ikke så vant til å ikke få vite alt og måtte undre og tenke sånn. Så vet ikke. Uansett. Leste den på to dager, sitter igjen etterpå med en tomhet og føler den har satt spor. Det sier vel sitt
En helt nydelig liten bok som godt kunne vært enda lenger. Jeg ble glad i Svein, og har som en bonus fått utvidet min orgelkunnskap betraktelig. Om det ufattelig vanskelige og hvordan man lever videre etterpå, og om veldig mange andre ting. Denne debuten legger listen høyt, og jeg venter i spenning på neste roman.