Tenk at du som leser dette kunne vært et helt annet sted akkurat nå. Du kunne f.eks. ha vært reguleringstannlege, blitt uføretrygdet etter en jetski-ulykke, eller vært rådmann i Elverum. Om du bare hadde krysset veien den gangen, eller blitt med Monica på det padlekurset.
Det er ingen som har visst hvor de har ledet, alle veiene vi ikke tok. Før nå.
Dette er historien om de fjorten mest interessante livsløpene til enten Jørn eller Torgeir Bråten, presentert i en interaktiv roman der du som leser bestemmer hvilken retning handlingen tar. Dette er en bok om liv og død, men også om high fives og Stalin og helium og en linerle som heter Skibladner Christian Radich.
Fyrste interaktive boka eg har lese! På ulike tidspunkt i boka står karakterane overfor ulike val der vi som lesarar vel for dei. Då får ein valet mellom å gå til to ulike sidetal. Det fungerte overraskande bra!
Det er eit kjempedriv gjennom boka og forfattaren dveler ikkje for lenge ved enkeltmoment, så her skjer det MYKJE på få sider. Utfordringa med dette er at boka somme gongar har litt referatpreg, noko som gjer at eg ikkje vert så emosjonelt investert i historia.
Dette er en bok for dem som mener at de vet hvordan verden fungerer, de som med middelaldrende vellyst deiser ned for å se «Nytt på nytt» hver fredag. Joda, det er humor her, satire, men disse formelmessig utformede variasjonene av et liv baserer seg for meg i alt for stor grad på fordommer og antakelser om hvordan menneskeheten arter seg. Jeg setter rett og slett ikke pris på å bekrefte en hvit, fordomsfull og sardonisk manns (Bjarte Arnesons) verdenssyn, uansett hvor kreativt disse bekreftelsene er utformet. «Historien om Jørn eller Torgeir Bråten» har noen interessante tilløp til metanarrativ, men disse faller fort. Overordnet synes jeg boken kommer alt for kjapt til poengene sine, mye av boken virker for meg som ubetydelig fyllstoff på vei mot en (som regel på andres bekostning) ironiserende konklusjon på JørnTorgeirs liv. Og ja, jeg skrev det var humor – jeg humret innimellom – men humoren fikk meg oftere til å sukke, den er slapstick bygget på samfunnskonvensjoner.
Utrolig artig og strekt humreverdig, interaktiv roman! Jeg valgte å lese mest om Torgeirs livsløp, og det var en spennende liten reise, og kunne utforske de ulike livsløpene som konsekvenser av valgene han tar. Det er et hint scifi-aktige elementer her, som er herlig absurd, men også utrolig tankevekkende i dagens moderne samfunn, med de utfordringer vi har, spesielt mtp klima. Mulig jeg tar den frem igjen, og leser mer om Jørn senere. Kunne for øvrig minne om Jonas Jonasson i språket, og det er såvisst ingen ulempe!
Det er sjelden bøker får meg til å le høyt, men noen av scenarioene i denne boken er kostelige. Noen scener har ganske svart humor, andre er ironiske eller satiriske. Fortellerformen er noen ganger litt kort, men jeg synes det passer formen og humoren godt, og fantasien: den er åpenbart uten grenser.
Boken er interaktiv, og etter kortere eller lengre mellomrom blir du presentert for to valg, og jeg tror det første er noe så banalt som kron eller mynt. Siden påvirker historien du leser basert på stadig nye valg.
Og sånn er jo livet. Det påvirkes av våre valg, noen får store ringvirkninger, andre mer subtile. Noen valg virker banale, andre er dramatiske. Og er man i det filosofiske hjørnet kan man jo undres; Hva ville skjedd om jeg valgte annerledes? Hva hvis?
Med denne boken trenger du ikke lure. Du kan bla deg tilbake og velge på nytt. Og når du har gjort det, kan du bla deg enda to valg tilbake og velge på nytt.
Og så har den et fint lite grep der, for hva om forskjellige personer, med forskjellige liv, velger det samme av forskjellige årsaker, kunne det fått samme konsekvens?
This entire review has been hidden because of spoilers.
Jeg skal ikke si så mye om "Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten" av Bjarte Arneson. Hvis du kommer til å lese boka selv, bør du vite minst mulig. Hvis du ikke har noen planer om å lese den, trenger du ikke å vite noe.
Men en kort introduksjon kan du få. De fire første sidene forteller om Anja og Amund som funderer på om de skal flytte til Nord-Norge. De slår kron og mynt for å ta beslutningen for seg selv og for leseren. Som leser kan du fortsette på side 17 hvis du velger kron eller side 35 hvis du velger mynt. På denne måten tar historien mange forgreininger du kan følge.
En slags litteraturens "Sliding Doors", men her har manusforfatteren gått berserk og latt fantasien løpe løpsk i elleville innfall. En særdeles sjarmerende blanding av feiende flotte formuleringer, frodig fantasi og framtidsfunderinger. Jeg elsket denne boka og lo høyt mange ganger. De tre siste sidene med metalitteratur var kronen på verket som gjorde det vemodig at boka måtte ha en ende.
Overraskende morsom bok som minnet meg om de klassiske nummer-til-nummer bøkene som Skatten i monsterfjellet som jeg leste for altfor mange år siden. Den gang slåss helten mot drager og orker, denne gangen står helten ovenfor valg som får store konsekvenser for resten av livet og faktisk ved noen anledninger store konsekvenser for hele verden. I det store og hele handler boka om hvordan tilsynelatende små valg kan få helt avgjørende betydning. Bjarte Arneson har i tillegg en morsom penn og et gode øye, slik at det kommer noen fantastiske beskrivelser av noen av miljøene helten havner i, ikke minst lo jeg høyt da han flyttet til Nesodden.
Elsket denne boken. I stilen til 90-tallsfilmen Sliding doors, tar denne romanen ulike vendinger alt ettersom hvilke valg hovedpersonen(e) tar. Jeg valgte å lese boken fra side 1 til slutt, i stedet for å følge én av historiene og holde meg til den. Men ser at det hadde vært mulig å velge ett spor, og holde meg til det og heller velge en ny historie når den første var ferdig. Men vil uansett anbefale alle å lese hele boka uansett, for Arneson skriver med mye humor og god fantasi.
Sekundet jeg var ferdig, reserverte jeg resten av hans gule bøker på biblioteket, og gleder meg til å lese mer av ham.
For en forunderlig, underholdende, fascinerende og oppsiktsvekkende leseropplevelse. Dette er den fjerde boken av Arneson jeg leser, og selv om språket og vendingene er gjenkjennbare, er formatet på boken noe helt for seg selv!
Jeg leste nesten bare om Torgeir og ikke så mye om Jørn, fordi jeg ville at det skulle være historien om Torgeir Bråten.
Jeg føler ikke at bokens potensiale ble utnyttet helt, historiene var morsomme hvis man var med på den banale humoren, men jeg er litt lei av historier om Stoltenbergs utvikling etter avgangen i Arbeiderpartiet.
Likevel elsker jeg konseptet og måten å lese en bok på, så jeg vil likevel anbefale den videre. Dog, litt kjedelig og jeg føler ikke at jeg er helt "ferdig" med den, til tross for at karakterens liv har blitt avsluttet flere ganger i en slags merkelig runddans hvor det ikke går bra uansett. Men, det gjør det vel ikke med noen av oss, hvis det at det "går bra" er å være i live.
This entire review has been hidden because of spoilers.