Hva skjer med hjernen og kroppen når en art som er utviklet i naturen, tilbringer stadig mer av livet innendørs? Kan naturen påvirke stress, søvn, humør, konsentrasjon og fysisk helse? Og hva skjer med oss når vi får stadig mindre av den?
Vi mennesker har en grunnleggende dragning mot naturen. Likevel har vi på kort tid gjort oss selv til en innendørsart. Lever vi rett og slett biologisk feil? I Naturen er kuren tar lege og hjerneforsker Mina Adampour oss med inn i forskningen på hva naturen gjør med hjernen og kroppen. Gjennom fascinerende studier, morsomme historier og overraskende eksempler, undersøker hun hvordan alt fra dagslys, grøntområder og fuglesang til frisk luft og kontakt med natur kan påvirke oss. Boka viser at natur ikke bare er Hardangervidda. Det kan være parken på vei hjem, et tre utenfor kontoret eller ti minutter ved vannet.
Dette er en populærvitenskapelig bok som kan få deg til å se både kroppen din og omgivelsene dine med nye øyne, og kanskje forstå hvorfor vi lengter etter noe det moderne livet gir oss stadig mindre av.
Jeg var på foredrag med forfatteren, og hun var svært dyktig og overbevisende. Jeg kjøpte boka, syns lenge den var interessant, men etter hvert gikk forfatterens tone meg mer og mer på nervene. Jeg tviler ikke egentlig på hovedbudskapet, og jeg syns boka er verdt å lese (stykkevis og delt), men det er temmelig glattpolert, fullt av litt floskelaktige formuleringer, som høyt forbruk av ordet «nervesystemet» (jeg har lagt merke til at KI overforbruker det ordet, så har sett meg sur på akkurat den klisjeen) og ganske så formelaktige avslutninger på kapitlene.
Men allikevel, budskapet, når jeg skreller bort det som irriterer meg, som nok ville irritert meg mindre om jeg leste boka saktere, syns jeg er bra. Det er godt underbygd, med svært omfattende litteraturliste, om man ønsker å sjekke kildene. Det er mye bra her, og med litt mindre glattpolert uttrykk ville jeg nok sagt noe i retning av halleluja.