En generasjonsroman for vår tid. «Hvite jenter kan ikke synge blues» er en energisk og heltent roman om June, en musiker uten spillejobber, som legger ut på reise i Europas storbyer med en gitar og farens LP-samling i bagen. Her møter hun kunstnere, dagdrømmere, idealister og fatalister som alle er på leting etter lykke. «Hvite jenter kan ikke synge blues» beskriver kunstens og de unges nye Europa. Og forener blues, beatpoesi, ungdommelig frustrasjon og europeiske togturer med et rocka østkantspråk.
Denne ble nok litt for mørk, rotløs og destruktiv for meg. Jeg liker bedre de andre bøkene til forfatteren. Boka får et stort pluss for en god sexscene mellom to kvinner. Jeg liker også at hovedpersonen har både mannlige og kvinnelige kjærester/elskere uten at dette problematiseres.