Synnøve skriv på ein roman om faren, men klarer ikkje å halde fram når ho må reise heim for å halde han med selskap i jula. Ho saknar den han var før han blei ramma av hjernebløding; den suverene faren, levemannen, kompisen, han ho kunne snakke med om alt. I staden byrjar ho på historia om tre ulike kvinner, tre liv som etter kvart flettar seg saman.
Studina Mari forelskar seg i rettleiaren sin, men mister seg sjølv på vegen, skodespelerinna Live vil gå frå kjærasten sin, men følgjer i staden etter henne, åleinemora Anna prøver å finne fotfeste etter eit samlivsbrot.
Karakterane er svermande, påverkelege, søkande; personar du kanskje kjenner.
Macody Lund skriv innsiktsfull om korleis vi speglar og skaper oss sjølve i møtet med andre. Treffande viser ho fram maktspelet menneska kan gå seg vill i.
Personar du kanskje kjenner er en svært godt debut. Lund lykkes i å blande selvbiografi med fiksjon på en ny og spennende måte.
I rammefortellingen handler det om Synnøve som drar hjem til Vestlandet for å feire jul sammen med faren, som har hatt en hjerneblødning. Hun skriver på en bok om ham, men det blir for nært og hun begynner å skrive om tre kvinner og deres kjærlighetsliv i stedet.
Studenten Mari skriver om Orlando av Virginia Woolf og faller for veilederen Eskild. Skuespilleren Live vil gå fra den manipulerende kjæresten Eva, men ender ofte opp med å bøye seg etter hennes vilje. Anna er nyskilt alenemor som sliter med å finne fotfeste i sin nye hverdag.
Boka er strukturert slik at sammenhengene mellom disse kvinnenes liv gradvis kommer til syne. Dette vekker assosiasjoner til bøker som Vente, Blinke av Gunnhild Øyehaug og Timene av Michael Cunningham. Jeg forstår at noen kan ha problemer med å se en forbindelse mellom rammefortellingen om faren og historiene til de tre kvinnene. Men for meg er det tydelig at identitet, selvbilde og historier går som en tematisk rød tråd gjennom alle fortellingene.
Forfatteren har et skarpt blikk for nyansene i mellommenneskelige relasjoner og skriver svært godt. Romanen formelig gløder av språklig overskudd og fortellerglede. Gleder meg til neste bok fra Macody Lund!
Macody Lund skriver godt!! Jeg ville gjerne blitt nærmere kjent med flere av karakterene, og Live/Eva fortjener en hel bok på egen hånd! Det selvbiografiske grepet fungerer svært godt og gjør meg ekstra positivt innstilt til fiksjonen, den føles plutselig mer åpenhjertig og troverdig, den også.
Personar du kanskje kjenner er en veldig interessant bok. Både med tanke på de faktiske historiene, og på hvordan boka er skrevet. Det er ingen tvil om at forfatteren har utdannelse innen både litteratur, filosofi, film og erfaring med skuespill. Alt er veldig tydelig i boka, men nesten for mye.
Som litteraturstudent merker jeg at man lett kunne skrevet en hel oppgave om denne boka. Her er det så utrolig mye å ta tak i. Oppbygging, forteller, tema, struktur, metafiksjon, osv osv. Som leser føler jeg det ble litt for mye. Noen ganger ble jeg litt sånn, "Årh, hva skjer egentlig her?!", "Hvem er hvem? Hvem er egentlig Anna??".
Det beste med hele romanen er fortellinga om Live og Eva. Jeg vil helst bare lese en hel bok bare om de to. De andre historiene er også gode, og hovedfortellingen om Synnøve og faren er også veldig fin og vond. Likevel levde jeg meg mest inn i Live og Eva. Det var til tider helt vondt og stressende å lese om de to.
Alt i alt er jeg glad jeg las den, og Macody skriver godt. Jeg skulle bare ønske at hun tok ut noen av elementene. ALT trenger ikke å være med.
Denne boka begynte så bra, så jeg fikk umiddelbart ganske store forventninger. Dessverre dabbet det av, og jeg er litt usikker på om det var handlinga, språket eller karakterene... Forfatteren skriver til tider veldig bra og gjenkjennelig, men karakterene og replikkene virket til tider litt kunstige og jeg ble nok ikke helt overbevist. En annen ting: innimellom gikk plutselig språket og historien over i en slags meta-aktig fortellerstil hvor forfatteren er fortelleren og snakker med oss leserne, det var rart men også bittelitt kult noen ganger.
Sånn alt i alt en helt ok+ bok med til tider fint språk. Synes forholdet mellom Synnøve og faren var det beste, hele boka kunne handlet om det for min del!🙏🏻
Jeg likte å lese denne boka, men jeg mener at de parallelle historiene med fordel kunne ha vært bedre bearbeidet. Jeg tror at boka hadde vært vel så bra om Synnøves jeg-fortelling hadde blitt inkludert som en del av Annas fortelling, og jeg-fortelleren ikke hadde eksistert i boka. Slik som komposisjonen er nå, tar det lang tid før romanen kommer ordentlig i gang.
En litt spesiell bok med en avansert og original oppbygging (men som for min del gjør at boken faller enda mer i smak). Karakterene er interessante og handlingen vekker nysgjerrighet. Også på nynorsk, som er et så vakkert skriftspråk.
Wow. For et vakkert språk og for en engasjerende bok! Jeg elsket strukturen, hvordan jeg liksom måtte stoppe og tenke litt for å pusle det hele sammen. Håper på en bok nr. to fra Synnøve Macody Lund snart.