What do you think?
Rate this book
Alt inkludert
(Omtale fra forlaget)
Skarpt portrett av Noreg
Agnes og dottera Maja på 6 år flyttar inn i eit hybelhus i eit vanlig norsk nabolag, utan nettverk, venner, pengar eller møblar. Gjennom eit par sommarmånader følgjer vi Agnes i hennar forsøk på å etablere seg. Mens Maja speler Nintendo, bruker Agnes tida si på finn.no, på leit etter møblar og andre ting dei treng.
I møte med alle dei nye menneska, borna i gata, mammabloggaren, politimannen, organisten og jusstudenten, er det ofte ikkje meir enn ei kvit løgn som skal til for å få ting til å gli lettare. Men snart blir omgangen meir utfordrande, pengane minkar og løgnene blir fleire når skulestart nærmar seg.
Med eit fargerikt persongalleri, kostelege scener og eit utforskande alvor, teiknar Marit Eikemo eit skarpt portrett av Noreg i dag, og viser fram korleis vi lever i fellesskap og i einsemd - nedlest av ting, på evig jakt etter meir.
Skarpt portrett av Noreg
Agnes og dottera Maja på 6 år flyttar inn i eit hybelhus i eit vanlig norsk nabolag, utan nettverk, venner, pengar eller møblar. Gjennom eit par sommarmånader følgjer vi Agnes i hennar forsøk på å etablere seg. Mens Maja speler Nintendo, bruker Agnes tida si på finn.no, på leit etter møblar og andre ting dei treng.
I møte med alle dei nye menneska, borna i gata, mammabloggaren, politimannen, organisten og jusstudenten, er det ofte ikkje meir enn ei kvit løgn som skal til for å få ting til å gli lettare. Men snart blir omgangen meir utfordrande, pengane minkar og løgnene blir fleire når skulestart nærmar seg.
Med eit fargerikt persongalleri, kostelege scener og eit utforskande alvor, teiknar Marit Eikemo eit skarpt portrett av Noreg i dag, og viser fram korleis vi lever i fellesskap og i einsemd - nedlest av ting, på evig jakt etter meir.
- GenresFictionRomanContemporary
319 pages, Hardcover
First published August 20, 2015
5 people are currently reading
192 people want to read
About the author
Marit Eikemo
13 books60 followersMarit Eikemo (f. 1971) er frå Odda og bur i Bergen. Ho har tidlegare arbeidd som tidsskriftredaktør, festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda, forlagsredaktør, leiar for Cornerteatret i Bergen og er i dag programsjef for Norsk Litteraturfestival.
Eikemo debuterte i 1999 med intervjuboka Her, no. Møte med unge menneske. Hennar første roman, Mellom oss sagt, kom i 2006. Eikemo har til saman gitt ut seks romanar, den seinaste er Team Tuva (2021). Ho har også skrive essayboka Samtidsruinar.
Marit Eikemos bøker er både smarte og underhaldande, og har imponert både kritikarar og publikum med sine presise observasjonar av det norske samfunnet og tida vi lever i. Ho mottok Amalie Skram-prisen 2017 for sin forfattarskap, og var festspeldiktar på Dei nynorske festspela 2018. I 2019 mottok ho Samlagsprisen.
Eikemo debuterte i 1999 med intervjuboka Her, no. Møte med unge menneske. Hennar første roman, Mellom oss sagt, kom i 2006. Eikemo har til saman gitt ut seks romanar, den seinaste er Team Tuva (2021). Ho har også skrive essayboka Samtidsruinar.
Marit Eikemos bøker er både smarte og underhaldande, og har imponert både kritikarar og publikum med sine presise observasjonar av det norske samfunnet og tida vi lever i. Ho mottok Amalie Skram-prisen 2017 for sin forfattarskap, og var festspeldiktar på Dei nynorske festspela 2018. I 2019 mottok ho Samlagsprisen.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 23 of 23 reviews
July 31, 2016
I didn't particularly like this book. It's one thing that the main character, Agnes, is unsympathetic, annoying, rude, careless, helpless, generally inadequate at everything and yet strangely social, that can still work in a book, but everything that happens to her also seems so implausible, and the entire thing just ended up being one big "what? Seriously!?" for me.
Why does ABSOLUTELY everyone she meets open up to her, start a relationship of some sort with her, and help her with things and services? If she was a super nice and interesting person this wouldn't be *so* surprising (which it is, since this is Norway after all! And the story takes place in a city!), but when she's constantly distant and ungrateful it just doesn't seem very likely. I simply couldn't accept the story as is because of this. She starts an argument whenever called out on anything or questioned/contradicted, yet people look out for her poor kid (she's also a horrible mother), give her furniture or gifts, invite her for dinner, try to seduce her...
No part of this book made any sense, there were just too many unlikely characters and situations, and the small attempt at mystery just felt like a cheap trick.
Why does ABSOLUTELY everyone she meets open up to her, start a relationship of some sort with her, and help her with things and services? If she was a super nice and interesting person this wouldn't be *so* surprising (which it is, since this is Norway after all! And the story takes place in a city!), but when she's constantly distant and ungrateful it just doesn't seem very likely. I simply couldn't accept the story as is because of this. She starts an argument whenever called out on anything or questioned/contradicted, yet people look out for her poor kid (she's also a horrible mother), give her furniture or gifts, invite her for dinner, try to seduce her...
No part of this book made any sense, there were just too many unlikely characters and situations, and the small attempt at mystery just felt like a cheap trick.
December 23, 2015
Eikemo er en strålende forfatter! Jeg ler, av folk jeg ikke forstår, men likevel kjenner igjen. Jeg har klump i halsen av mennesker jeg ikke kjenner igjen, men likevel kan forstå. Det bittersøte hos alle hennes karakterer, og det faktum at alle er så karikerte men like fullt troverdige, gjør at jeg sluker hver side.
September 27, 2015
L-o-v-e-d it!
May 10, 2018
Ikke på langt nær så sterk som "Arbeid pågår" og "Mellom oss sagt", men fortsatt med Eikemos lette og virtuose, og samtidig såre, satire rundt den innholdsløse tilværelsen til den selvfornøyde middelklassen og det menneskelige ugresset som vokser vilt rundt dem.
Boken oppleves nærmest som en fabel, på et navnløs sted, der hovedpersonene mangler forhistorie og kontekst og der tidsperioden på mange måter er udefinert i annet enn i de typiske trekkene. Temaene som Eikemo behandler er lett gjenkjennelige fra hennes øvrige romaner; tilhørighet og utenforskap, letingen etter holdepunkter og trygghet både innenfor og utenfor seg selv, fremmedgjøring i den materielle overfloden og det brutale åndelige forfallet i nedslagsfeltet til den akademiske middelklassen.
Boken oppleves nærmest som en fabel, på et navnløs sted, der hovedpersonene mangler forhistorie og kontekst og der tidsperioden på mange måter er udefinert i annet enn i de typiske trekkene. Temaene som Eikemo behandler er lett gjenkjennelige fra hennes øvrige romaner; tilhørighet og utenforskap, letingen etter holdepunkter og trygghet både innenfor og utenfor seg selv, fremmedgjøring i den materielle overfloden og det brutale åndelige forfallet i nedslagsfeltet til den akademiske middelklassen.
July 16, 2022
En fortelling om et korthus som stadig blir større. Hvert kapittel etterlater leseren med en stadig større frykt for hva som skjer når huset omsider raser. Jeg satt med en ekkel klump i magen hele boken. Og det er nettopp det at boken fikk meg til å føle som meget som gjør at den fortjener fem stjerner.
June 12, 2025
Denne likte jeg utrolig godt! Gjennom hele boken satt jeg og lurte på hvem disse folkene egentlig er og hvilken bakgrunn de har, spenningen holdes gjennom hele fortellingen om relasjoner de får til andre og hvordan disse utvikles.
Hørt på lydbok.
Hørt på lydbok.
January 12, 2016
Sammen med De Urolige er dette min favoritt fra Langlisten til P2 lytternes romanpris.
Mye å kjenne seg igjen i fra beksrivelsene av nabolaget og hvordan man kan sløse bort tiden sin. Min første bok av Marit Eikemo, kommer til å lese mere av henne.
Mye å kjenne seg igjen i fra beksrivelsene av nabolaget og hvordan man kan sløse bort tiden sin. Min første bok av Marit Eikemo, kommer til å lese mere av henne.
August 3, 2023
Synes denne var bra. Liker hvor mye jeg misliker hovedkarakterene, samtidig som jeg elsker historien de forteller.
May 7, 2023
Denne var virkelig god. Rett etter jeg leste den ferdig, tenkte jeg å skive en lang anmeldelse om kjelleren som symbolsk rom, men så var jeg lat litt for lenge og har glemt mange av tankene mine. Men kjellerstuen der de bor. Det er noe med den altså.
July 18, 2019
Herlig, liten rakker av en bok. 4,5 stjerner!
October 24, 2015
Anmeldelse her: http://bokmerker.org/alt-og-ingenting/
March 1, 2023
Alt inkludert er en syrlig satire over mangel på lykke i middelklassen, om østeuropeere og griske bakmenn som tar over byggebransjen, og selv om den skildrer fattigdom i rike Norge, er ikke den fattige Agnes spesielt sympatisk.
Hun jobber ikke, og fyller dagene sine med absolutt ingenting. Dvs, hun titter etter ting på Finn.no, noe som er ironisk fordi hun overhodet ikke bryr seg om ting. Hjemmekoselig er et fremmedord på linje med fjelltur og dugnad.
Den tomme kjellerleiligheten er et bilde på det tomme livet på bunnen, men også et bilde på alle mulighetene som kanskje lå der. Og så blir den en slags hemmelig sjørøverøy der menn med forpliktelser gjemmer skattene sine. Hva skjer når de som har lite ikke viser nok takknemlighet? Det å stå i gjeld til andre er ikke noen god posisjon å være i, og Agnes bærer på mye skam, enda så skamløs som hun ofte framstår.
Det er artige referanser til klassiske verk gjennom hele boka. Og dette utdraget fra «Opptegnelser fra et kjellerdyp» (1864) av Dostojevskij kunne like så godt Agnes ha kommet med:
«Det beste er ikke å foreta seg noe. Best av alt er en beskuende uvirksomhet. Altså: Leve i kjellerkroken. Ganske visst har jeg sagt at jeg blir gul og grønn av misunnelse på normale mennesker. Men under de forhold jeg ser dem i, vil jeg ikke være i deres sted. (Og allikevel vil jeg ikke opphøre å misunne dem.) Nei, nei … kjellerkroken er i alle tilfeller bedre! Der kan man i det minste … akk! Jeg lyver jo. Jeg lyver fordi jeg vet – ja, så sikkert som to ganger to er fire vet jeg at det beste slett ikke er kjellerkroken, men noe annet, noe helt annet. Ja, jeg tørster etter noe helt annet – men hva det er, kan jeg absolutt ikke komme på! Pokker i vold med kjellerkroken.
Hun jobber ikke, og fyller dagene sine med absolutt ingenting. Dvs, hun titter etter ting på Finn.no, noe som er ironisk fordi hun overhodet ikke bryr seg om ting. Hjemmekoselig er et fremmedord på linje med fjelltur og dugnad.
Den tomme kjellerleiligheten er et bilde på det tomme livet på bunnen, men også et bilde på alle mulighetene som kanskje lå der. Og så blir den en slags hemmelig sjørøverøy der menn med forpliktelser gjemmer skattene sine. Hva skjer når de som har lite ikke viser nok takknemlighet? Det å stå i gjeld til andre er ikke noen god posisjon å være i, og Agnes bærer på mye skam, enda så skamløs som hun ofte framstår.
Det er artige referanser til klassiske verk gjennom hele boka. Og dette utdraget fra «Opptegnelser fra et kjellerdyp» (1864) av Dostojevskij kunne like så godt Agnes ha kommet med:
«Det beste er ikke å foreta seg noe. Best av alt er en beskuende uvirksomhet. Altså: Leve i kjellerkroken. Ganske visst har jeg sagt at jeg blir gul og grønn av misunnelse på normale mennesker. Men under de forhold jeg ser dem i, vil jeg ikke være i deres sted. (Og allikevel vil jeg ikke opphøre å misunne dem.) Nei, nei … kjellerkroken er i alle tilfeller bedre! Der kan man i det minste … akk! Jeg lyver jo. Jeg lyver fordi jeg vet – ja, så sikkert som to ganger to er fire vet jeg at det beste slett ikke er kjellerkroken, men noe annet, noe helt annet. Ja, jeg tørster etter noe helt annet – men hva det er, kan jeg absolutt ikke komme på! Pokker i vold med kjellerkroken.
Read
July 23, 2020ALT INKLUDERT av Marit Eikemo.
«Og eg og du, sa eg. -Kva skal vi med kvarandre ? Ho trekte handa til seg, og i ein augneblink såg ho nesten såra ut. Eller, det var vanskeleg å seie, ho var openbert ridd av smerter, og alt ho måtte gjere, reise seg, sette seg, kravde stor innsats av henne.
-Denne samtalen, sa ho. –Det er vel noko?» Fin, underlig - og på sett og vis nådeløst av Tusvik. Boken handler blant annet om UTENFORSKAP. Det blir tydeligere og tydeligere jo mer jeg leste. Personskildringene er - triste, på sett og vis. Agnes er og blir en gåte, også når siste side er lest.
«Og eg og du, sa eg. -Kva skal vi med kvarandre ? Ho trekte handa til seg, og i ein augneblink såg ho nesten såra ut. Eller, det var vanskeleg å seie, ho var openbert ridd av smerter, og alt ho måtte gjere, reise seg, sette seg, kravde stor innsats av henne.
-Denne samtalen, sa ho. –Det er vel noko?» Fin, underlig - og på sett og vis nådeløst av Tusvik. Boken handler blant annet om UTENFORSKAP. Det blir tydeligere og tydeligere jo mer jeg leste. Personskildringene er - triste, på sett og vis. Agnes er og blir en gåte, også når siste side er lest.
March 23, 2025
Hmm, er det første jeg sitter igjen med. Mens jeg leste følte jeg at hvert kapittel var sin egen lille episode. Med et nytt problem eller oppgave vi skal gjennom. En ny karakter som har noe å si eller lære hovedkarakteren vår. En ny ting å ta vare på som vi egentlig ikke bryr oss så mye om hvis vi ser litt nærmere på det.
September 3, 2018
2.5 stars
October 18, 2022
Utrolig godt skrevet om viktige temaer!
January 9, 2023
Glimrende samfunnssatire.
November 1, 2023
En underholdende fortelling om når ting blir viktigere enn folk.
May 4, 2025
Dårligste jeg har lest. Ikke les denne!!
October 8, 2025
Til tider morsom, men også veldig trist.
December 30, 2015
Skriver ikke anmeldelse på nynorsk, men woa kjempebok det her, dog litt brå slutt
Displaying 1 - 23 of 23 reviews