Bebo er en lavmælt og poetisk kjærlighetsroman om en kvinne og en mann i et gammelt hus ved fjorden. De lever med trusselen om sammenbrudd og oppløsning, men også med løfter om fellesskap og en fredelig hage. I Bebo filtrer minner, drømmer og grensetilstander seg inn i en fortelling om kjærlighet, håp og ensomhet.
Anne Helene Guddal er en norsk lyriker og romanforfatter oppvokst i Kattfjord i Troms, og bor i Bergen. Hun er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen der hun arbeider med en avhandling om holocaust i samtidslitteraturen, og hun er redaksjonsmedlem i Vagant.
Hun ble kåret til en av Norges 10 beste forfattere under 35 av Morgenbladet og Litteraturfestivalen på Lillehammer.
Jeg forventet meg nok en noe mer "normal" oppsatt roman da jeg begynte å lese denne, og jeg falt aldri helt for den fragmenterte stilen den er skrevet i. Den ble riktignok bedre mot slutten, da jeg skjønte mer av hva som skjedde.
Denne likte jeg, anbefales! Kan hende Guddal er bedre på prosa enn poesi? En kontroversiell påstand. Minnet meg litt om romanene til Mona Høvring (f.eks "Venterommet i Atlanteren").