Det ska bli den största svenska satsningen inom reality-tv någonsin.
Ett antal extrema personligheter anländer till den isolerade paradisön Palawu, och Åse Nordenskiöld ska styra upp produktionen. När kontakten med fastlandet oförklarligt bryts blir det psykologiska spelet mellan deltagarna allt tydligare. En skrämmande händelseutveckling tar sin början.
Snart går sanningen upp för alla: i detta dödliga spel kan man inte lita på någon annan än sig själv.
Catrine Tollström föddes 1968 och bor utanför Västerås. Hon har lång utbildning inom beteendevetenskap, vilket har varit till hjälp när hon tänkt ut det psykologiska spel som skildras i boken. Det här är hennes första roman.
***
"En oerhört spännande bok som tagit mig med storm." - P4 Västmanland
"En av de bästa böckerna jag läst." - Gotlands Tidningar
"En diskussion om vad dokusåpor egentligen säger om vårt samhälle och vår samtid. En driven, underhållande och suggestiv spänningsroman som lovar mer." - Bibliotekstjänst
Nej. Alltså, vart ska jag börja? Idén, okej absolut, det hade kunnat funka. Men det stannar nog där. För det första, ska man skriva en psykologisk thriller så måste man ha ett brett och ganska invecklat vokabulär. Det räcker inte med att skriva på samma sätt som om det handlar om en hemmafru i en förort som är less på att vara gift. För det är PRECIS så det känns i det här boken. Trots att handling ska vara nervkittlande så känns det som en Kajsa Ingemarsson-bok. Den är väldigt lättläst, ändå tar det halva boken innan jag ens är nyfiken på vad som kommer att hända härnäst. Jag räknade ut hur saker och ting låg till långt innan det avslöjades och jag känner inte med en enda av karaktärerna. Som många andra skrivit, så är det alldeles för stereotypiska. Vissa karaktärer kan jag knappt ens skilja åt och allt faller platt.
Men... MEN jag kan förstå, att om man inte läser böcker ofta, inte är överhuvudtaget kräsen med språket och bara vill ha en lätt läsning, att boken går hem. För mig räcker det tyvärr inte någonstans och boken får en svag stjärna.
Nääe. Braa premiss, och hade utförandet varit bättre hade jag köpt det. Spännande ändå, och jag vill ju hela tiden veta vad som egentligen händer, men nä. I don't buy it.
Jeg fandt den desværre både en anelse for langtrukken og kedelig. Desuden synes jeg ikke, den var psykologisk nok, og jeg blev aldrig sådan vildt fanget af den. Jeg er dog alligevel glad for, jeg har fået den læst - for det er en ret vellykket og sammenhængende historie. Bogen var bare ikke helt det, jeg havde håbet.
Kokeilu kantaa ihan viimeisiin lukuihin asti loistavasti, mutta sitten mennään yli ja ali niin että soi.
Vinkkauskirjaksi monenkin jutun takia: fiilis on kuin Kärpästen herrassa, idea samoin, lisänä tositv-kritiikkiä ja todella lyhyet luvut yhdistettynä cliffhangeriin toisensa perään. Henkilöhahmot ovat kyllä aika pahvisia pökkelöitä, joilla ei kovin monia piirteitä ole, mutta eipä tule liian vaativaa tekstiä ja pohdittavaa lukijallekaan...
The only problem i had with the book was the ending!
Otherwise the plot was great with a huge variety of people of different kinds, i Did not see the plot twists coming and it was something i hadnt read about before!
I starten syntes jeg at bogen var god og spændende - men så mistede jeg lidt interessen og synes den blev for langtrukken. Kan ikke beskrive hvorfor. Havde til gengæld også glædet mig MEGET til at læse den og så kan man jo desværre blive skuffet :-)
Jag kämpade lite med vilket betyg jag skulle ge. Å ena sidan tyckte jag boken var spännande och en riktig bladvändare, å andra sidan tyckte jag karaktärerna var lite väl stereotypiska. Den introverta, den extroverta, den dumma blondinen, den tuffa ledaren, den fega harkranken, den buffliga sexisten, den ytliga slampan osv. Jag saknade lite den mer normala kombinationen av karaktärsdrag, något som hände först efter det "grand reveal", men då har mer än halva boken gått. Boken har sina härliga cliffhangers, och jag fäste mig vid vissa av karaktärerna trots att de var så endimensionella ibland. Kanske var det för att verkligen belysa de olika rollerna karaktärerna skulle ha som de gjordes så enkelspåriga, som överdrivet teatersmink, och sedermera göra deras insikter mer bestående och påverkande. Men Josefine gick ingenstans, hon trippade. Juhani kunde ibland kännas obstinat i sitt enkla tankesätt. Och vem tusan var Tobias? Vad spelade han för roll (pun intended)? Det kändes ibland lite för förutsägbart (inte vem, enbart vad). Så i slutändan ger jag boken det betyg den fick, eftersom den ändock gav mig några intressanta timmar, och förstärkte min innerliga önskan att ALDRIG vara med i en dokusåpa.
Boken började spännande. Som ett socialt experiment. Det var då svårt att lägga ifrån sig boken. Det byggdes upp spännande. Trots att den inte är skriven särskilt bra.
Ungefär där det mest spännande var, där dog boken lite. Från arr ha varit det där sociala experimentet blev det en action med supermänniskor som överlevde det mesta och karatesparkade sig igenom allt. Den blev som en Hollywoodfilm. Men slutade det ännu mer Hollywood där alla var glada och kära.
Fyra stjärnor fram till toppen. Sen två stjärnor.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Jag var osäker på om jag skulle ge boken två eller tre stjärnor. Ibland var den ganska förutsägbar men jag ville ändå fortsätta läsa och veta vad som händer karaktärerna. Dock hade jag önskat ett större djup i karaktärerna och deras förflutna, just nu känns det som om man inte får lära känna dom riktigt, som om de fortfarande sitter på hemligheter som man som läsare så gärna vill ta del av för att kunna förstå varför de agerar som de gör, säger vad de säger osv.
Tyckte inte om boken men har svårt att sätta fingret på vad som var problemet. Känns som att jag inte riktigt dras med i storyn, vissa saker berättas i extrem detalj medan andra händelser bara berörs kort. Känns också som att karaktärerna inte får tillräcklig djup, har svårt att relatera till dem och att hålla reda på vem som är vem.
Eksemplar modtaget fra forlaget til gengæld for en ærlig anmeldelse.
Eksperimentet er en bog, som på sin vis minder om And Then There Were None af Agatha Christie – hele grunden til at jeg ville læse bogen. Alle vores karakterer er isolerede ude på en ø og mystiske ting finder sted. På bagsiden står der egentlig at det er en moderne Fluernes herre hvilket jeg i første omgang ikke ville tænke videre over. Fluernes herre er nemlig en bog som skuffede mig grumt. Dog blev jeg alligevel skuffet over Eksperimentet, og det vil jeg sætte lidt ord på i den her anmeldelse.
Selve handlingen finder, som sagt, sted på en isoleret ø. Denne her ø er dog egentlig delt i to, på den ene side er der et luksus resort, hvor du kan få forskellige kosmetiske operationer og andet, og på den anden side er der jungle og strand, kaldet Sydstranden. Eksperimentet er en fortælling om en ny TV-serie som minder lidt om Robinson – hver uge er der en fra luksus resortet, som bliver stemt ud og skal kæmpe med en fra Sydstranden. Den som vinder kampen kommer på luksus resortet og den anden bliver sendt helt hjem. Vinderen af selve realityshowet får en halv million kr., et billede på forsiden af et samarbejdende blad og en fuld makeover (udseende, sexliv, hjem – virkelig alt)
Eksperimentet var utrolig fængslende i begyndelsen, jeg havde svært ved at lægge den fra mig og jeg havde virkelig ikke lyst til det. Desværre gik det ned ad bakke relativt hurtigt for historien føltes lidt langtrukken, færre sider ville have gjort meget for bogen hvis i spørger mig. Efter de indledende 50-100 sider var det overraskende svært at holde interessen med tanke på alt den action, som foregår i det sidste stykke af bogen. Det var ikke fordi bogen var forudsigelig som sådan, den sagde mig bare ikke så meget. Selvfølgelig var det hele ikke skuffende – ellers havde jeg jo ikke færdiglæst bogen. Bogen starter med et smukt citat, som i kan se nedenfor, og det er da også en interessant historie omend den blev lidt langtrukken. Derudover er selve tempoet i bogen hurtigt, som følge af alt det som udspiller sig, og den er derfor hurtigt læst – og man vil det eller ej.
Min psykolog sagde, at vi fødes i løse dele, som et puslespil man skal sætte sammen og lave et helt menneske ud af. Men hvad hvis der manglede nogle dele, som andre ikke vil give dig? Eller hvis visse dele af en person betragtes som umoralske af de fleste andre.
Man kan sige at Eksperimentet går i den samme fælde som mange andre bøger gør; det er så nemt at skabe en romance midt i elendigheden, ikke? På den ene side kunne jeg godt lide den romance som Tollström kreerede, men på den anden side havde jeg virkelig ikke brug for den. Det er alt for nemt at gå den vej som hun gjorde og jeg synes ikke at det gjorde noget godt for bogen – selvom jeg forstår hvorfor. Det er dog ikke den eneste fælde som Eksperimentet går i, det er desværre præcis det som gør den noget forudsigelig. Karaktererne var unikke hver især og jeg sætter pris på oversigten af karakterer i begyndelsen af bogen selvom jeg ikke brugte den. I starten var de mange karakterer overvældende men du lærer dem hurtigt hver især at kende og de er på ingen måde svære at kende forskel på. Tollström har også givet hver karakter en portion fejl så de føles mere realistiske end andre karakterer jeg har mødt på min vej gennem bøgernes verden. Karaktererne er nok det bedste ved hele bogen.
Idéen er god men udførelsen er jeg ikke fan af. Det er nok den korteste måde jeg kan formulere det på.
Okej var ska jag ens börja? Enda anledningen till att jag läste ut den här boken var för att verkligen kunna såga den men för att göra det måste den få en ärlig chans att försvara sig. Behöver jag ens säga att den misslyckades?
Får börja med språket då.... en 12-åring hade kunnat få in fler nyanser i språket och djupare beskrivningar. Sen har vi det där med att karaktärerna är så tråkigt ytliga att det hela känns som ett enda stort skämt. Om man i början av boken ska skriva alla karaktärer och sammanfatta de med 2 meningar vardera, se då åtminstone till att fördjupa de egenskaperna! Jag tänkte skriva om hur dåligt skriven varje enskild karaktär är men jag orkar faktiskt inte lägga mer energi på denna bok
Förväntan var stor på denna mix av Isola och tv-serien Lost, vilken potential! Och scenariot är det inget fel på och strukturen från "skriva bok, grundkurs A" sitter. De flesta detaljer likaså. Men (nu kommer det) tyvärr håller det inte. Istället för en berättelse med flyt från start till slut med andhämtning i kapitelindelningen så känns det här som en sekvens av oberoende uppslag i en disposition för ett manus. Kapitlen är grovt tillyxade och kommer med rubriker som är något slags stödord som avslöjar vad kapitlet handlar om i förväg. Trots att det händer saker som borde vara spännande så lyfter det aldrig. Persongalleriet är varierat men stereotypt, dels i utgångsläget men även i hur karaktärerna utvecklas. Dessutom är det orimligt hur de "råkar" ha med sig klätterskor som av en händelse, och råkar vara experter på vapen och så vidare. Så tyvärr, det blir en tvåa. Men sätt det här underlaget i händerna på en mer rutinerad författare så håller storyn lätt för en fyra. Potentialen finns där, det är i detaljerna det brister.
DNF 46% Hørtes ut som en veldig spennende bok, men blei skuffa. Veldig stereotypiske karakterer, selv om forfatteren prøver å vise dypere sider ved karakterene føler jeg at det ikke funker rett og slett. Språket i boka er også veldig flatt.