What do you think?
Rate this book
Politisporet
– Hvem kan få politiet til å gi så totalt faen?
I sin debutroman ettergår Torstein Viddal nettopp dette sporet, der den politiske terrorens historie i Europa og Amerika viser at det er skjellig grunn til å se to ganger på forsikringer fra politi og politikere om at de ble «totalt overrasket» og var «komplett inkompetente», slik at de «glemte alle innøvde rutiner og prosedyrer».
– Men på den annen side: Terror handler i siste instans om kommunikasjon, om enn med litt tøffere metoder enn bits og bytes. Avsender sender et budskap til mottager, sant? Mottager virker elementær og klar, med bomben på Einar Gerhardsens Plass og massakerangrepet mot Utøya, AUFs gamle leirsted gjennom en mannsalder. Mottager var helt åpenbart ledelsen i Arbeiderpartiet, som heller ikke var skadet i angrepet.
– Nettopp. Mjelde så fremdeles ikke ut til å merke seg ved den hvite fare på brettet. Planen så ut til å virke.
– En dyktig kommunikator sørger for å ikke drepe den han vil kommunisere med, fastslo Karlsen. – Jens Stoltenberg og de andre i Ap-ledelsen utkrystalliserer seg altså som uskadde mottagere av budskapet, men hva var budskapet? Jeg mener både at avsender kan finnes hvis budskapet er kjent, og at budskapet kan avsløres utfra kjennskapet til mottager, altså Arbeiderpartiledelsen.
– Nemlig. Du dreper noen for å sende en beskjed til noen andre. Mjelde fulgte godt med i resonnementet, og heldigvis for Karlsen mindre med på gobrettet.
«Politisporet» er en prodemokratisk roman som reiser en rekke ubehagelige spørsmål om maktfordeling og styring av samfunnet.
I sin debutroman ettergår Torstein Viddal nettopp dette sporet, der den politiske terrorens historie i Europa og Amerika viser at det er skjellig grunn til å se to ganger på forsikringer fra politi og politikere om at de ble «totalt overrasket» og var «komplett inkompetente», slik at de «glemte alle innøvde rutiner og prosedyrer».
– Men på den annen side: Terror handler i siste instans om kommunikasjon, om enn med litt tøffere metoder enn bits og bytes. Avsender sender et budskap til mottager, sant? Mottager virker elementær og klar, med bomben på Einar Gerhardsens Plass og massakerangrepet mot Utøya, AUFs gamle leirsted gjennom en mannsalder. Mottager var helt åpenbart ledelsen i Arbeiderpartiet, som heller ikke var skadet i angrepet.
– Nettopp. Mjelde så fremdeles ikke ut til å merke seg ved den hvite fare på brettet. Planen så ut til å virke.
– En dyktig kommunikator sørger for å ikke drepe den han vil kommunisere med, fastslo Karlsen. – Jens Stoltenberg og de andre i Ap-ledelsen utkrystalliserer seg altså som uskadde mottagere av budskapet, men hva var budskapet? Jeg mener både at avsender kan finnes hvis budskapet er kjent, og at budskapet kan avsløres utfra kjennskapet til mottager, altså Arbeiderpartiledelsen.
– Nemlig. Du dreper noen for å sende en beskjed til noen andre. Mjelde fulgte godt med i resonnementet, og heldigvis for Karlsen mindre med på gobrettet.
«Politisporet» er en prodemokratisk roman som reiser en rekke ubehagelige spørsmål om maktfordeling og styring av samfunnet.
124 pages, Paperback
First published June 5, 2014
2 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 of 1 review
July 27, 2017
Jeg syns boka var spennende og informativ. De aspektene rundt politiets prioriteringer som dokumenteres i boka, du har nevnt det vesentligste i bokmeldinga, burde være mer enn nok til å ane ugler i mosen vedrørende den offisielle framstillingen av 22/7. Jeg velger også å vurdere innsettelsen av Jens Stoltenbergs ungdomsvenn, psykiateren Øystein Mæland, til politidirektør bare måneder forut for 22. juli (i en høyst ureglementert ansettelseprosess) som interessant, Mæland som på bakgrunn av politiets arbeid mot hatvold ble kåret til «Årets Homo 2012». Men så er mitt blikk for mulige konspirasjoner åpnere enn de flestes. Jeg har blant annet lest den viktige boka om Palmemordet 'Statskupp I Slowmotion I: Om Mordet Pa Olof Palme Och Estoniakatastrofen' av dansken Ole Dammegård som Viddal også henviser til i 'Politisporet', og jeg kan lett se for meg muligheten av at det er slike miljøer som blir avdekket i Dammegårds bok (GLADIO, internasjonal etterretning, lukkede fascistiske miljøer tett på den reelle samfunnsmakta) som også i Breivik-saken er de virkelige bakmennene, noe som i så fall reduserer ABBs rolle til en rundlurt «patsy» som kan ha trodd på sine teorier så mye han bare orket men som av andre krefter og med andre, skjulte begrunnelser ble satt i stand til, og bistått i, gjennomføringen av sine udåder 22/7-2011.
En anfektelsen som imidlertid vekker stor bekymring for min egen del er muligheten for at Torstein Viddal med boka si etablerer en såkalt «modified limited hangout». For ettersom Viddal har ledet an i etableringen av en «sannhetsbevegelse» knyttet til Breivik-terroren (se FB-gruppa «22/7») så vil dette om det skulle vise seg å være tilfellet, være et alvorlig skudd for baugen på den bevegelsen som tar sikte på å grave fram den «egentlige» historien om alt som skjedde før. under og etter 22. juli 2011. Min smule mistanke knytter seg til et element av plottet i 'Politisporet' som ikke omtales i bokmeldinga, hvor hovedpersonen «infiltrerer» Norsk Sikkerhetsmyndighet, altså den tredje og minst kjente av våre offentlige etterretningsorganisasjoner, og later som han lar seg bruke til å så et falskt spor som tilsynelatende knytter Mossad og Israel til Breivik-affæren. Dette gjør Viddal på en slik måte at det blir vanskelig å forfølge disse koblingene i nettverket av privatpersoner som søker å avdekke fakta og forbindelser som den offisielle narrativen synes å ville legge døde. For selv om boka er «fiksjon» så har bidrar denne utgivelsen likevel til å etablere memet om at israelsk innblanding i 22- juli-terroren er et plantet blindspor kun egnet til å avlede og forvirre den ukompromitterte sannhetssøkingen.
For israelsk innflytelse over norsk etterretning og politisk maktelite er trolig et langt større, og dermed alvorligere, tema enn hva vi, selv de blant oss som tror vi har fulgt nokså godt med, erkjenner. I 2014 ble det nemlig av ukjente lagt ut en bok på nettet som, når man begynner å lese den, det ikke er vanskelig å forstå ble hindret publikasjon da den ble skrevet i 1996. Boka heter Gro Gate.
En anfektelsen som imidlertid vekker stor bekymring for min egen del er muligheten for at Torstein Viddal med boka si etablerer en såkalt «modified limited hangout». For ettersom Viddal har ledet an i etableringen av en «sannhetsbevegelse» knyttet til Breivik-terroren (se FB-gruppa «22/7») så vil dette om det skulle vise seg å være tilfellet, være et alvorlig skudd for baugen på den bevegelsen som tar sikte på å grave fram den «egentlige» historien om alt som skjedde før. under og etter 22. juli 2011. Min smule mistanke knytter seg til et element av plottet i 'Politisporet' som ikke omtales i bokmeldinga, hvor hovedpersonen «infiltrerer» Norsk Sikkerhetsmyndighet, altså den tredje og minst kjente av våre offentlige etterretningsorganisasjoner, og later som han lar seg bruke til å så et falskt spor som tilsynelatende knytter Mossad og Israel til Breivik-affæren. Dette gjør Viddal på en slik måte at det blir vanskelig å forfølge disse koblingene i nettverket av privatpersoner som søker å avdekke fakta og forbindelser som den offisielle narrativen synes å ville legge døde. For selv om boka er «fiksjon» så har bidrar denne utgivelsen likevel til å etablere memet om at israelsk innblanding i 22- juli-terroren er et plantet blindspor kun egnet til å avlede og forvirre den ukompromitterte sannhetssøkingen.
For israelsk innflytelse over norsk etterretning og politisk maktelite er trolig et langt større, og dermed alvorligere, tema enn hva vi, selv de blant oss som tror vi har fulgt nokså godt med, erkjenner. I 2014 ble det nemlig av ukjente lagt ut en bok på nettet som, når man begynner å lese den, det ikke er vanskelig å forstå ble hindret publikasjon da den ble skrevet i 1996. Boka heter Gro Gate.
Displaying 1 of 1 review