Jeg har vært så heldig at jeg har fått en mengde gamle bøker da vi ryddet ut av huset til mormor. Blant annet er det bøkene til Max Manus i første oppslag! Jeg har bare tatt med meg "Det blir alvor" hjem hittil, så jeg kommer til å lese disse bøkene i litt feil rekkefølge.
Det er litt av et liv Max Manus og resten av Oslo-gjengen levde under krigen. Dem var til tider svært organiserte og ryddige på fremgangsmåten, mens andre ganger levde dem på ren flaks. Når man ser på hvordan flere av aksjonene ble gjennomført, virker det som scener fra filmer eller spill. Det er ting som man ville sagt "Dette ville aldri fungert på ordentlig!" Dem leker elektrikere og går med rørlegger utstyr, dem kommer med kommentarer til politiet i kontrollene som hinter om hva dem egentlig skal. For at lastebilen ikke skulle bli gjennkjent fra en gang til en annen, tok dem bare å lakket den om. Det er et under hva dem fikk til, og jeg har voldsom respekt for det dem gjorde. Dette innblikket i demmes operasjoner og hvordan krigstiden var i Oslo er noe det burde være med av i skolen! Jeg skulle derimot ønske at hvert kapittel hadde datoer for når ting skjedde. Eller om ikke anent, bare måneden. Mye av historien høres ut til å gå over uker da, da det er dager, årevis da det bare er uker.
Anbefales for alle som bor i Norge, er fra Norge. Om du har interesse for andre verdenskrig eller ikke.
Jeg og en tjommi dro tidlig ut på stranden 18 mai, full av nasjonalisme og takknemlig for freden vi har. Jeg fikk låne denne boken av en tjamrat som arvet denne av bestemoren sin. Drit kul bok som forteller historien til Max Manus langt bedre enn filmen med Aksel Hennie. Det er gode beskrivelser av oppdrag med tegninger og hvor i følelsesregisteret Max er, etter hvor han er mellom 1939-1945. Når jeg leser boken føler jeg til en viss grad at jeg konverserer med min navnebror. Jeg er stolt av å være norsk og hete Max.