"Jag flyr, springer nerför trapporna fast det inte finns någon som skulle kunna jaga mig.
Det finns faktiskt ingen. Alla är döda.
Mamma är död. Pappa är död. Min lillebror Ludvig är död. Och förmodligen alla andra också.
Elektriciteten är borta och det är så mörkt i trapphuset att jag inte ser var jag sätter fötterna, men jag springer ändå, bort. Stegen ekar mot väggarna. Ditt fel, ekar de. Ditt fel. Nej, stanna."
Så börjar Sofia Nordins tredje ungdomsroman. En gripande, otäck och väldigt intressant berättelse om Hedvig, vars hela familj dött i en mystisk feber. Hon lämnar lägenheten, vet inte om det finns några fler människor kvar i världen eller om hon är helt ensam kvar. På gatorna ligger det döda människor överallt, det är alldeles tyst. Hon cyklar till skolan, går till förrådet med friluftssaker, packar ner så mycket hon kan. Men vart ska hon ta vägen? Hon kommer på att skolan har en undervisningsgård med djur en bit utanför stan, dit beger hon sig. Och där bygger hon långsamt upp en tillvaro: hon lär sig elda i spisen, mjölka korna, och efter ett tag känns plötsligt allting ganska som vanligt. Även om skuldkänslorna över att ha lämnat sin familj, över att vara ensam kvar, är ständigt närvarande. Det går inte att tänka på. Det går inte heller att inte tänka på. Och hur ser framtiden ut, den långa raden av ensamma dagar? Det blir inte riktigt så illa som Hedvig först trott, en dag kommer en tjej till gården. Hon trodde också hon var ensam kvar. Tillsammans försöker de skapa en tillvaro mitt i den stora ovissheten. Ska det vara så här resten av livet?
Denna recension skrivs från perspektivet av en 15 åring eftersom det var då jag läste den.
En sekund i taget är en bok som kan beskrivas med "What if society as we knew it ended, not with a bang, but a whimper"
Över natt slår en feber till och alla Hedvig känner till dör. Under bokens gång gör hon sitt bästa för att acceptera hennes nya öde. Att kanske vara ensam resten av hennes liv, traumatiserad av döden av hennes vänner och familj.
Fokuset på hur man faktiskt skulle överleva, både genom känslorna av ensamhet och att skaffa tak över huvudet och mat i magen. Vad händer sedan när en ny person kommer in i ekvationen, och vad händer om man inte passar perfekt tillsammans?
Det är långt från den djupa cynismen och deprimerande atmosfären av Gluchovskijs Metro 2033 eller de djupgående detaljerna om överlevnad och apokalypsens anledningar som i Wilderänds Stjärnklart. Men det är en simpel bok, om hur livet går vidare.
3.5 rundet opp. "Det burde ikke kunne komme latterlige surklelyder fra skoene når man nettopp har sett noen ligge død i skogen."
Jeg liker veldig godt måten Sofia Nordin skriver på, og jeg likte godt denne boka. Lite action, men en hel del realisme tross det dystopiske utgangspunktet. Og for min del ble ordene "nei, bli" bare sørgeligere og mer hjerteskjærende for hver gang de dukket opp, så jeg til slutt måtte gjøre som Hedvig og skynde meg å tenke på noe annet. Det er godt gjort å få to små ord til å holde så mye tyngde, tenker jeg.
Det är en bra ungdomsbok med perfekt blandning av tragedi, spänning och hopp.Läste den med elever i årskurs 7 och den var lätt att prata om. Många kan känna igen sig, just nu på mer än ett plan.
Boken är dåligt skriven och huvudkaraktären är svår att relatera till även om man levt genom en pandemi. Boken är väldigt repetitiv och man blir störd på hur huvudkaraktären behandlar sina medmänniskor. Jag förstår att ur en svenska lärares perspektiv är den lätt att ha diskussioner om, men man borde kunna hitta böcker som eleverna faktiskt tycker är ok att läsa.
Vet inte vad som fick mig att vilja lyssna på en bok jag läste i skolan i sjuan men jag gjorde det. Och den håller upp, eller ba det kanske är min nostalgihjärna som längtar efter att vara 14 igen och gör att jag inte kan motstå alla påminnelser. Idk, det va ändå en trevlig upplevelse
Til tross for et spennende konsept, faller denne boken litt flatt både grunnet en lite engasjerende hovedperson og en del store, ubesvarte spørsmål om sykdomsutbruddet som danner grunnlaget for bokens handling.
Vi møter hovedpersonen, Hedvig, idet hun er på vei ut av sin leilighet, der mor, far og lillebror ligger døde av en mystisk feber. Hun raser ut i en død verden med mål om å komme seg vekk, vekk fra alt det tapte. Etter en proviantstopp på gamleskolen, begir hun seg ut i skogen før hun kommer på en gård de pleide å besøke med klassen - et nytt sted hun kanskje kan kalle hjemme. Hun finner bare døde overalt. Er hun den eneste gjenlevende?
Det jeg likte godt med boka var hvor detaljert den går inn i hva som skal til for å overleve i bokens nye hverdag. De mest interessante delene av boka er, etter min mening, de delene som dreier seg rundt nettopp dette: Overlevelse og nye rutiner. Det ses også troverdig gjennom øynene til tretten år gamle Hedvig, som verken håndterer disse hverdagslige forandringene med mer eller mindre barnslighet enn man kunne forvente.
Boka er også relativt lettlest, og plottet beveger seg fremover i et godt tempo og med god flyt. Språket er enkelt, men beskrivelsene er fremdeles engasjerende.
Like engasjerende er derimot ikke Hedvig. Hun har overlevd en grusom pandemi, mistet hele familien sin, og likevel klarer hun å bruke uhorvelig mye tid på å klage over at hennes (nå avdøde) bestevenninne var alt for flink til ting og kanskje så litt ned på henne, at hun ikke har hatt sex (tenker den gjengse trettenåring virkelig så mye på sex?) og at hun er alt for tynn.
(Tillat meg her å skyte inn at jeg er ufattelig lei av tynne hovedpersoner som klager over hvor tynne de er. Vi pepres med bilder av syltynne skuespillere og modeller som forteller oss igjen og igjen at det er nettopp denne kroppstypen som er "ønskelig", og derfor synes jeg at å skrive den ene etter den andre karakteren som klager over hvor tynn hen er blir som å skrive karakterer som er sykt oppgitte over at de er for rike, eller at de har alt for mye sjokolade.)
Samtidig gjør Hedvig sitt beste for å fortrenge det som er vondt, og det er jo forståelig, men når hun hele tiden saboterer seg selv på grunn av at hun ikke vil erkjenne det som har hendt, blir det etter hvert litt irriterende lesing, spesielt når det, som nevnt over, ispes surmuling over tullete tenåringsting.
Og jeg skjønner jo at hun er tretten. Det er jo litt av greia. Og det er godt mulig at tenåringer som leser denne boka ikke reagerer på noe av dette.
Det andre som trakk ratingen ned for meg var hvor dårlig sykdommen som tok livet av alle var satt opp og forklart. For det ene, er det jo helt umulig at alle skulle ha blitt syke på én gang. Slik fungerer ikke et sykdomsutbrudd. Og en feber vil ikke ta livet av alle like raskt. Hvor raskt man dør kommer an på alder, størrelse, sykdomshistorikk og mye annet. Så at alle skulle dødd nesten samtidig er helt usannsynlig. Strømmen ville jo heller ikke ha forsvunnet umiddelbart. I Sverige, som i Norge, brukes det mye vind- og vannkraft, og denne ville klart seg selv en stund. I tillegg, er det jo flere steder, sykehus, f.eks., der det også finnes generatorer som går på drivstoff. Disse ville jo da ha kicket inn.
Med andre ord er det flere ting i denne post-pandemiske verdenen som ikke henger på greip, og der Nordin med fordel kunne ha brukt litt mer tid på det vitenskapelige.
Boken slutter dog relativt spennende, og den innbyr, tross i mangler, til videre lesing. Jeg er ikke helt sikker på at jeg kommer til å lese resten av trilogien, men jeg tror likevel at denne kan passe godt for tenåringer, spesielt nå.
We had this as a "homework" for school, still it was very good.
The main character is really relatable and you can really see her evolving through out the book. Her friend is also very cool and she seems fun to be friends with. Her mood is almost always positive and it really brings me joy when I see her caring so much about the mc.
Overall a very good book but not the best one I've read.
<3
This entire review has been hidden because of spoilers.
jag läste denna bok i skolan, och det kanske är därför som jag inte ansåg den som väldigt gripande. jag förstår atte det är svårare att komma in i en bok om någon läser högt i klassen och inte så ofta dessutom. men till låt mig att förklara, jag gillar idén och den första sidan i boken, men sedan så tycker jag bara att den går neråt därifrån. i varje recension så ska man skriva vad boken handlar om eller hur? så vad handlar den här boken egentligen om? bra fråga. jag är inte den bästa personen att förklara vad den här boken handlar om efterosm jag inte gillade den. Men om jag skulle säga vad den handlar om så skulle jag säga att det handlar om en tjej som bor på en gård och mjölkar kor som är så dum att hon tror hon är den enda som överlevt. men boken är inte bara dålig eller hur? nej dte finns saker jag gillar med den. jag gillar att hedvig är en karaktär utan självförtroende och att hon bygger upp sitt självförtroende allt eftersom boken fortsätter. det måste jag erkänna att sofia nordin gjorde ett bra jobb med. men boken kan inte bara handla om en karaktär som växer allt eftersom, du måste fortfarande ha ett intresse att fortsätta läsa. En bok måste fortfarande ha någon slags action i den, någonting måste hända. den här boken kanske är bättre och mer actionpackad för mindre kanske 10-12 åringar jag förstår det. och jag förstår att den här boken skiljer sig från mängden. men för någon som är lite äldre och har läst en massa andra böcker som är mycket bättre så har jag svårt för den här boken. jag har absolut ingenting emot att hon vill isolera sig från omvärlden när allt det här hände men jag tyckte ändå att sofia nordin skulle ha kunnat utveckla det till någononting lite mer intressant, åtminstone skapat några problem som upptsod på den här gården eller att det kom upp någonting så att hedvig var tvungen att kanske gå hem till lydia eller sin familjs hus. ¨ bara någonting som hade gjort boken mer intressant.
En dystopi till! Jajamensan! Skriven av den mycket duktiga Sofia Nordin (har gillat allt jag läst av henne) och nästan med nödvändighet blir en dystopi skriven av en svensk författare någonting "annorlunda".
En feber har tagit död på hela Hedvigs familj. När hon chockad tar sig utanför lägenheten inser hon att inte bara hennes familj har dött. Alla har dött. Efter en räd i skolan och en natt utomhus kommer hon ihåg att det finns en gård som visade "hur man levde förr" utanför stan och tar sig dit. Där finns kor, får, höns och hästar men också ensamhet och stor okunskap om det mesta.
En sekund i taget är en jättebra bok! Överleva handlar så uppenbart inte bara om att äta! Och att minnas är fruktansvärt, men att glömma kanske är värre? Gillar, gillar denna bok. Sen kan jag inte låta bli att undra vad som hände sedan. Efter sista sidan i boken... Fast det kanske bara visar att historien grep tag.
P.S. De som kommer att ha invändningar mot denna bok kommer att ha samma invändning som Sofias tidigare böcker fått. "Seg" kommer det att heta. Så kan nog en hel del (särskilt tonåringar?) säkert tycka, men jag gillar att det inre skeendet är det intressanta. Men vill man ha action passar nog en annan dystopi bättre.
Påminner mig om Väggen som jag läste för många år sedan. Den låter oss följa Hedvig som är ensam kvar efter en feber som dödat alla andra (enligt vad hon själv tror) och är bra på det sättet att den låter oss komma in i en överlevares huvud och följa hur hon hanterar situationen. Du får också se olika sätt att förhålla sig till en katastrof utan att det ena beskrivs som rätt eller fel.
Svagheten har med rimligheten i berättelsen. Ja, jag tror att en sjukdom med feber kan döda ett väldigt stort antal människor. Det jag har svårt att acceptera är att alla skulle dö exakt samtidigt. Det känns inte rimligt för min del. Inte heller att du dör när du är ute och joggar. Har du feber mår du inte tillräckligt bra för att jogga och är du tillräckligt bra för att jogga kommer du inte att dö knall och fall. Trots de logiska kullerbyttorna är det en bra bok som är väl värd att läsa. Framförallt för ungdomar i högstadieåldern då de troligen kommer att relatera mer till huvudpersonen än vad jag gjorde...
Känns konstigt att skriva på svenska här??????? Anyways, läste den t skolan o för o va ärlig, hade jag redan läst 2a boken innan (smart hmm). Tyckte dock att boken var helt ok, det saknades lite action men annars kunde jag relatera till huvudkaraktären (Hedvig) på så många sätt wihooo. Brukar oftast inte läsa böcker av svenska författare (vet inte varför hahah). Tyckte om själva idén med boken o själva plot-twisten var bara wow. Borde nog verkligen läsa 3e boken.
Ungdomsdystopi som jag önskar att jag läst när jag var yngre. Uppskattar den nu med och vill läsa hela serien men hade jag varit yngre hade jag kunnat relatera till huvudpersonens tankar på en helt annan nivå. Oavsett så är det en spännande bok och jag som älskar dystopier vill absolut läsa vidare.
Älskade the “vibe” i den här boken, och älskar att man liksom får höra alla tankar som Hedvig tänker. Också att det typ bara är tonåringar som är ”kvar” är lite najs för där kan man också verkligen sätta in sig i boken:)
What an ending!! Im glad the second one comes in september! I loved the sadness and longing and coming to terms with who Hedvig is and was. A very good and different dystopia.