"Ur vinterarkivet" är Merethe Lindströms allra mest personliga roman. Hon skildrar ett stilla författar liv på landet utanför Oslo med barn och maken Mats. Det blir en berättelse om en stor, stor kärlek till en bipolär man. Och om en barndom med en far som inte heller var tillräckligt rustad för tillvaron. Men det är framför allt en berättelse om en orubblig lojalitet.
"Du säger att det är en vana, att leva, att vara vid liv, och att du, som andra, tycker det är svårt att bryta. Du föreställer dig att det kommer att betyda obehag, oro, som det gör att bryta vanor. Som att sluta röka, säger du. Eller kanske är det jag som säger det, detta om att röka. Ditt ansikte, trött, gammalt, säger ingenting längre, det bor en mycket äldre människa i dig, en inneboende, en som vandrar omkring och sliter i dina drag, drar i dem, en parasit som tuggar och smälter din mat och inte låter dig behålla tillräckligt mycket näring, girigt slänger åt dig rester, tar mer och mer plats tills du bara bor i en bortglömd del av dig själv, en liten skrubb, ett skjul där ingen kan stanna."
Merethe Lindström fick sitt genombrott i hela Norden med romanen "Dagar i tystnadens historia" som tilldelades Nordiska Rådets Pris 2012 (på sv 2012). Hennes senaste bok på svenska, "Arkitekt", var en samling berättelser, alla präglade av den lågmälda intensitet som gjort henne till en av Norges mest uppskattade författare.
»Få författare kan som Merethe Lindström visa fram livets skönhet och smärta på en så rå och finstämd prosa.« Turid Larsen, Dagsavisen
Merethe Lindstrøm er født i 1963 i Bergen og er oppvokst i Hammerfest, Stord og Høland. Nå bor hun i Oslo. Forfatteren debuterte med novellesamlingen "Sexorcisten og andre fortellinger" i 1983, og siden har hun skrevet flere novellesamlinger, romaner og en barnebok. Karakteristisk for forfatterskapet er hennes fokus på moderne menneskers søken etter andre og etter mening. Hun har fått mye oppmerksomhet for novellesamlingen "Svømme under vann" (1994) og romanene "Steinsamlere" (1996) og "Stedfortrederen" (1997). For novellesamlingen "Gjestene" (2007) var hun innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris 2008 og nominert til Kritikerprisen for beste voksenbok 2007. Hun er tildelt Dobloug-prisen 2008 og Amalie Skram-prisen 2012 for sitt samlede forfatterskap. "Dager i stillhetens historie" (2011) er Merethe Lindstrøms nyeste roman, og for denne er hun tildelt Nordisk Råds litteraturpris og Kritikerprisen for beste voksenbok. Romanen var også nominert til Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Nordisk Råds litteraturpris har ført til stor interesse for "Dager i stillhetens historie" som i tillegg til fantastiske kritikker er blitt solgt til flere land.
Tänkte läsa den här för att pigga upp mig lite efter "The Little Red Chairs". Det blev inte så. Verkligen inte uppiggad. Dock är det en fin roman om familj och barn. Väldigt skickligt väver hon in föräldrars och svärföräldrars historia i en berättelse som till synes handlar om hennes äktenskap. Ett krångligt äktenskap med en bipolär man med drogproblem. Enkelt och lugnt beskrivs kriser och draman på samma sätt som hundpromenader. Fint.
#lesejahr2019 #gastlandnorwegen #merethelindström erzählt mit wunderschöner, bildgewaltiger Sprache das Leben im Kontakt zu psychischer Erkrankung, zu unsicherer Weltwahrnehmung. Alles ist verletzlich, mal geborgen, mal zerbrochen. Inmitten norwegischer ländlicher Winterlandschaft entwickeln sich diese Aufzeichnungen, die die innere Welt mehrerer Generationen umfassen. Unbedingt #leseempfehlung
Når vi reiser er vi utenfor, deler det ikke, det er et paradoks at det kjennes så nært. Vi er ikke egentlig et sted, eller i hvert fall drar vi igjen straks vi er der. Alle områdene vi forlater, kjører gjennom, og så er de borte.
Når man tenker på øyeblikk er det også det de har blitt, etterpå, hvor de har vært, hvem som tok vare på dem, den som trenger disse gjengivelsene, det som huskes, jeg husker ofte som fotografier husker, lagrer og husker, utsnitt og berøringer, jeg kan kjenne, repetere en ettermiddag, detaljert og nøyaktig, som om den er nedskrevet i et arkiv, stå der jeg sto, være i meg selv som jeg var da.
Hvordan begynner du å bo i et hus, hvordan blir rommene en del av kroppen, av et system som du bærer med deg, man kan det utenat, huset, vinduet som vender mot gata, dybden på trinnene, avstandene, hånden rundt dørhåndtaket, utsikten, stua der vi sitter, hagen der ungene vokser opp, vi flytter fra huset (..), hvordan flytter vi, fjerner der, visker det ut igjen. Det er umulig.
Jeg ser på barna mine, da de var yngre virket det ofte som om de var et annet sted, ikke la merke til oss, de oppholdt seg bare av og til her. Jeg tenker på om ikke barna har forsvunnet inn i en parallell verden de noen ganger sender oss meldinger fra, fjerne steder, skiftende grafikk. Uansett hva det er, oppmerksomheten deres er ikke her.
Vett egentlig ikkje heilt ka eg ska rate denna og ka eg ska skriva. Syns den blei ganske kjedelig, veldig tunge setningar med masse komma og lite punktum. I tillegg hoppe den mellom å fortella ulike småhistoriar om ulike folk i livet til hovedpersonen, så det blir av og til litt vanskelig å henga med. Men samtidig så får ein jo innblikk i kossen det e å leva rundt personar som slite veldig psykisk, så sånn sett interessant.
Изузетно пријатно изненађење. Меланхолично, топло, људски, са разумевањем се говори о бројним проблемима у породици. Слој по слој сазнајемо о успонима и падовима, проблемима са алкохолизмом и наркоманијом, као и психичким тегобама. Нема овде никакве патетике, језик је сведен и једноставан, рекао бих типично скандинавски. Баш сам уживао у читању.
En medelålders kvinna flyttar med sin man ut på landet. Hon är författare och han konstnär. Hur mår dom? Det får vi inte veta utan vi förses med exempel här och där. Jag får noll intresse. Språket är också försett med bilder som jag finner uppstyltade.
raw and real the two workers in his brain and the one wanting to fix the machine, thinks that its still worth trying while the other one says there's too much damage. the other one overflowing, the thoughts of giving up growing stronger. having to remove all sharp and harmful objects.