Det ble satt opp rett før den andre verdenskrigen, og selv om hustypen har gått av moten for lengst, er de fortsatt lette å kjenne igjen. Det er noe med vinduenes plassering og måten taket hvelver seg på."
Straks etter morens død begynner huset hun bodde i å forfalle. Det nekter å samarbeide med den som flytter inn. I "Bungalow" undersøker Inghill Johansen mekanismene som holder noe oppe eller bryter noe ned, og som virker tvers gjennom livet og inn i døden. Det handler om det som gnager: på bjelkelag og takstoler, på hud, hår og skjelett, og på båndene mennesker imellom.
Betraktninger/funderinger rundt det hverdagslige og ekstraordinære, som ofte tvinger deg til å se ting på en litt annen måte. Sorg, savn, stillestående liv, smått og stort. Spesielt satte betraktningen rundt moren seg fast i meg: «Der hun ligger i den vannrette stillingen, minner hun om en sånn maur som bæres tilbake til tua av en kamerat. Men det er jo ikke tilbake hun skal. Det er bort. Bort fra veggene, bort fra taket, bort fra møblene».
Tingene falder gradvist fra hinanden i Inghill Johansens kortroman Bungalow samtidig med meningen i fortællerens eget liv. Bogen vil gerne være en lavmælt intens fortælling om tab, ensomhed og fremmedgjorthed. Den er lavmælt, ja, men intensiteten udeblev for mig på trods af enkelte fine billeder. Læs min anmeldelse på K’s bognoter: https://bognoter.dk/2022/04/13/inghil...