Jesper Juul (1948 - 2019) was a Danish family therapist and author and a renowned international authority on the family. In his book Your Competent Child (1995, in English 2001) he argued that today's families are at an exciting crossroads because the destructive values — obedience, physical and emotional violence, and conformity — that governed traditional hierarchical families are being transformed.
Laikam ir pienācis laiks atzīt, ka es nekad neatradīšu pašpalīdzības grāmatu, kuru varu pabeigt līdz galam.
Vilki šeit ir tikai uz vāciņa un pieminēti dažos teikumos. Autors visu laiku lej ūdeni, teju katru nodaļu iesākot ar atgādinājumu, ka viņš ir psihoterapeits, skolotājs, vecāks, pasniedzējs, konsultants. Pēc autora biogrāfijas sapratu, ka viņš ir sarakstījis mega daudz grāmatu par bērnu audzināšanu un attiecībām ģimenē, bet tad man galīgi nav skaidrs, kāpēc tulkots tieši šis darbs, nevis kāds apjomīgāks krājums. Ļoti tracināja vispārinājumi par vēsturiskās paradigmas maiņu sieviešu lomai ģimenē. Lappusi pēc lappuses vispārzināmas lietas, un visu vērtīgo autora padomu kopumu varētu pārvērst vienā Annas psiholoģijas rakstā.
Es, protams, nepasludinu šo par absolūto patiesību, un kādam varbūt šāda mērena smadzeņu glaudīšana ar atkārtojumiem tiešām palīdz, bet man noteikti nepatīk, ka mani kā lasītāju tur par muļķi.
Ich mag Juuls Herangehensweise, das Verhalten von Kindern aus Sicht der Kinderposition heraus und als Reaktion auf etwas zu erklären. Irgendwie fühlt man sich beim Lesen bestärkt und hier und da bleiben Anregungen hängen für das eigene Familienleben.
Auch das Einbinden gesellschaftlicher Verhältnisse beim Blick darauf, warum Mütter und Väter häufig so und so agieren, spricht mich an.
Trotzdem würde ich eher allgeimein Juul als speziell dieses Buch empfehlen. Das Wölfe-Thema ist für mich nicht überzeugend umgesetzt im Buch (wirkt auf mich eher wie ein Marketing-Trick) und die vielen Verweise auf ihn selbst lassen mich manchmal etwas skeptisch zurück, wie fundiert seine Annahmen und Thesen eigentlich sind.
Im Großen und Ganzen ein gutes Buch. Als ich Titel und Buchrückentext gelesen habe, habe ich allerdings etwas anderes erwartet... und war positiv überrascht. Das Buch ist in verschiedene abgeschlossene Kapitel und Themenschwerpunkte eingeteilt, die alle für sich stehen können. Das hat allerdings auch zur Folge, dass die ein oder andere Sache wiederholt wird. Die Kapitel schwanken etwas in der Qualität, evtl. ist dies aber auch von meiner persönlichen Erfahrung und meinen Prioritäten abhängig.
Ein recht schnellgelesenes Buch, "kostenlos" aus der Bücherei, bei dem ich doch noch einiges mitnehmen konnte. Perfekt.
Grāmata - pārdomas, nevis padomi. Tā kā regulāri lasu dažādas grāmatas par bērnu audzināšanu, šī bija neparasts un patīkams pārsteigums: daudz mazāk kritizē vecākus nekā citas, autors norāda, ka vainas apziņa un kauns ir vienas no destruktīvākajām emocijām, kam nevajag ļauties un kam nevajag pakļaut bērnus. Tā vietā autors aicina būt vecākus autentiskiem, stiprināt savu pašvērtību un integritāti, un tā arī palīdzēt bērniem augt tādiem, kas ir stipri, ar augstu pašvērtību, un māk paši tikt galā dzīvē. Grāmata ir ļoti īsa un nedaudz konspektīva (no atsaucēm saprotu, ka būtībā tā ir autora iepriekšēju rakstu apkopojums), tāpēc rada interesi atrast citus un plašākus Jūla darbus.
Varbūt autors arī ir labs terapeits, bet viņš noteikti nav labs rakstnieks. Grāmata ir bez struktūras, gabalaina, mētājas no vienas tēmas citā.
Teksts bija ļoti grūti lasāms vai arī jēga pazuda kaut kur tulkojumā. Tāda sajūta, ka tulks vienkārši iztulkoja katru vārdu atsevišķi, bet tie kopā neveido domu. Teikumus, kuros šķita slēpjamies kāda vērtīga atziņa, nācās pārlasīt vairākas reizes, lai to atziņu izlobītu un sastrukturētu saprotamā valodā.
Grāmatu ieteica psiholoģe sadarbības uzlabošanai ar četrgadnieku. Dažas idejas jau zināju (ļaut piedzīvot visu emociju spektru, cienīt, veicināt individuālismu, nevis bezierunu paklausību, utt.), dažas idejas paņēmu (vienoties par ģimenes vērtībām, uz kurām balstīt noteikumus; skaļi atpazīt emociju, kas slēpjas aiz “nepaklausīgās” uzvedības; vairāk uzticēties bērna paša lēmumiem; ka ir nepieciešamas 20 min, lai garlaikots cilvēks pamodinātu savu radošumu; ka mātes nospraustās robežas ļaus dēlam iemācīties respektēt sievietes “nē”). Taču dažas atziņas nešķita realitātē balstītas, piemēram, ka bērna reakcija vienmēr ir saprātīga un nekad histēriska. Nu nezinu.. biju gaidījusi vairāk.
Jesper Juul ponovo piše zanimljivu knjigu, iako se dosta toga ponavlja s obzirom na to da sam već pročitao nekoliko njegovih knjiga, no dobro mi dođe kao podsjetnik da kao i u svim dijelovima života, tako i u roditeljstvu osobito treba biti prisutan, razmišljati o sebi, reakcijama, riječima i postupcima prema djeci i kako će to utjecati na njih i kakav primjer ćemo im pokazati. Treba to ponavljati jer smo odgojeni u jednoj paradigmi koja se sasvim razlikuje od one za koju se autor zalaže. Središnji dio knjige mi je bio pomalo zamoran jer se više orjentirao na kritiku društva i politike, no prema kraju se dojam popravio. Uglavnom, nije me razočarao :)
"Lai arī cik svarīgas būtu vērtības, tās nekad nedrīkst kļūt svarīgākas par cilvēkiem, kurus mīlat! Ja tā notiek, tās vairs nav vērtības, bet gan ideoloģija un fundamentālisms."
Lasot šo grāmatu, sajūtas bija divējādas. Vai nu autoram - ģimenes terapeitam - ir izteikti valdonīgs raksturs, vai arī šis grāmatas tulkojums ir ārkārtīgi bēdīgs. Bija vairākas spēcīgas atziņas, taču bija arī tādas terapeita atziņas, kurām nepiekrītu. Ļoti nepatika un pat traucēja autora valdonīgums, kas bija jūtams vai ikkatrā teikumā. Negribētu sēdēt uz kušetes šī terapeita kabinetā. Brīžiem likās, ka autors pārāk pat grib uzspiest un norādīt uz vadības nozīmi ģimenē.
Ganz schlau werde ich aus dem Buch nicht. Es behandelt die Führung in der Familie eher von der philosophischen Seite, für mich war wenig Brauchbares dabei. Außerdem ist das Deutsch ein Graus, es ließt sich, als wäre es mit Google Translator übersetzt worden, zäh, verschachtelt und mühsam.
"Lederulver" som er Jesper Juuls siste bok, handler om det å være leder i familien, og hvordan lede barna sine på en god og autentisk måte. Den viser oss bort fra den gamle mer autoritære lederstilen og inn i en stil som likestiller barna som fullverdige individer på lik linje som oss voksne. Veien dit går bl.a. gjennom å skape god selvfølelse hos barnet, ha god dialog med barna, gjennom likeverd, empati, anerkjennelse, tillit og fleksibilitet, der sistnevnte går bl.a. ut på å ikke avbryte barn selv om de gir uttrykk for meninger og følelser som vi som regel pleier å ta avstand fra. Alle disse punktene og flere går Juul dypere inn på og gir mange gode eksempler fra hverdagen til foreldre som lurer.
Jesper Juul tar også for seg de negative virkningene nettbrett og skjerm har på mange barn. Han sammenligner det med hurtigmat og godteri. Boken taler videre om det å være sitt ansvar bevisst og kjenne seg selv og kjenne til sit eget indre barn, sin egen oppvekst og vite at den vil ha påvirket deg og meg enten vi vil eller ikke, også med tanke på vår oppdragelse. Enten så går vi fort i en motsatt grøft enn det foreldrene våre oppdro oss med, eller så fører vi foreldrenes lederstil videre til våre barn. Forfatteren viser oss også veien ut av uheldige og skadelige lederstiler, slik som f.eks. curlingforeldrestilen.
Jeg synes Juul kan være litt utydelig på det å være en tydelig voksen samtidig som han dysser ned nødvendigheten av lydighet mot foreldrene sine og mener at det vil hindre barn i å utvikle seg som individ. Dette hadde jeg trengt litt mer forskingsmessig bevis på. Men Juul baner allikeve en vei der foreldrene kan slippe å bruke en feil autoitær lederstil for å kreve lydighet, men hvis jeg forstår ham riktig så vil det å ta til seg det han skriver i boken og sette det ut i praksis føre til at det blir lettere for barna å følge foreldrenes beskjeder m.m, for slik Juul også påpeker, så ønsker barn egentlig veldig gjerne å samarbeide med sine foreldre, men at voksnes innfallsvinkel inn i dette kan være feil til tider. Noen ganger, slik som i de andre bøkene jeg har lest av ham, så kan han virke noe uklar og diffus i det han skriver, men til tider kan han også være klar og tydelig. Bokens budskap er at vi som foreldre må utvikle oss til å bli trygge og gode lederulver for barna våre slik at de kan utvikle seg til den beste utgaven av seg selv, og det gir boken et håp om for den som velger å lese den. Boken passer også fint for barnehageansatte.
Interessante analyse zur Entwicklung von "Erziehung" und dem Umgang zwischen Eltern und Kindern. Jesper Juul nennt es selbst "ein manifest" und genau das ist es auch. Kurzweiliges (in meinem Fall Hör-)buch mit denkanstössen für die eigene Elternrolle. Die Erwartungshaltung ist hier wichtig - wer einen klassischen Erziehungsratgeber mit 0815 praktischen tipps sucht, würde davon enttäuscht sein. Überhaupt distanziert sich der autor von s.g. beziehungsmethoden und liefert eher Ideen auf metaebene. Die Begründung dafür fand ich spannend: "Wer einen Hammer [als metapher für erziehungsmethoden] an die Hand bekommt, sieht nur noch Probleme in Form con Nägeln."
Lesenswert ist es allemal. Ein Stern Abzug, weil die Bewerbung seiner anderen Bücher und die allgemeine Selbstbeweiräucherung zwischendurch für mich anstrengend ist.
Hilfreich fand ich oft die „Eltern fragen Jesper Juul“ Bereiche, weil man doch viele Situationen entweder selbst oder aus dem Umfeld kennt oder sich zumindest sehr gut vorstellen kann. Das macht es neben den theoretischen Ansätzen und Grundsätzen etwas handhabbarer für den Alltag. Ansonsten viele klare Worte, die zum Hinterfragen der eigenen Elternschaft anregen. Mir war vieles schon bekannt oder vertraut, aber nicht unbedingt immer bewusst bzw. präsent. Werde ich wahrscheinlich häufiger nochmal reinlesen oder hören.
Great read to make you think about who you are as a leader (of a family, but also applicable to other areas of life). The author doesn't describe "methods" of raising children but gives you guidelines on how to think about leading a family. Highly recommended for parents but also for everybody who lead others in all areas of life.
Šī grāmata man likās pārāk virspusēja; svarīgie principi, kurus sagaidīju lasot, nebija man saprotamā valodā izskaidroti, jo viss grāmatas teksts pilns ar psiholoģijas teorijām, man pietrūka praktiskie piemēri. Bērna pareiza uzslavēšana vispār netika pieminēta. Es biju cerējusi vairāk kā ceļvedi ar padomiem, nevis tukšu teoriju. Gan jau kādam liksies interesanta, bet ne man. Liela vilšanās.
Ikke en dårlig bog, bare unødvendig efter Juuls Dit Kompetente Barn, blot ikke helt så grundig og mere overfladisk. Tjener måske det formål at rydde misforståelser af Juul som laissez faire-pædagog af vejen.
..."uputno je sjetiti se da je najdragocjeniji poklon koji možete dati svojoj djeci to da se dobro brinete za sebe i svoju vezu. Žrtvovati svoj integritet nije ljubav; to je samo žrtva i ona negativno utječe na sve članove obitelji, iako tako postupate iz ljubavi."
It's a highly valuable book on the basic of what the leadership is and should be in the parents-kids setup. Worth reading every 2-3 years IMO to refresh and remember about the basic principles along your kids growing up.
Gribēju jau vidū mest mieru - nesapratu, kāpēc es šo gramatu lasu.. tikai vēlme “izlasīt” turēja mani stipru. Šo gramatu ieteica psiholoģe pirms 3 gadiem, bet tā tikai apstiprināja faktu, kāpēc es pie viņas pēc 3 nodarbībām pārtraucu iet :)) Cerams, ka jums labāk patiks.
Udemærket påmindelse om at det er vigtigt at tage lederskab som voksen i familierne. Det er en fin opbyggelig bog der centrerer sig om at styrke et sundt selvbillede for barnet fremfor den mere kontingente selvtillid.
Lai gan interesanta un prātīga, taču diezgan haotiski uzrakstīta un ļoti švaki iztulkota grāmata - gari, samudžināti teikumi, neskaidri formulējumi, kopumā grūti uztverams teksts.
Jesper Juul ist der Allerbeste, wenn es um Fragen zu Familien-, Kinder- und Erziehungsthemen geht. Aber ich würde eher sein Standardwerk "Dein kompetentes Kind" empfehlen als das hier.