En erotisk forfatter bekjennelser

by Vigdis Hjorth

Her er humørfylte betraktninger om grensene mellom det private og det offentlige, et innlegg om idrettens idioti, en innføring i ghanesiske samlivsformer, et referat fra en Stocholmstur med barna og mye mer..
En erotisk forfatters bekjennelser er et utvalg av de mange tekstene Vigdis Hjorth har hatt på trykk i aviser, blader og antologier opp gjennom årene - petitartikler fra hennes tidligere spalte i VG, kronikker, kåserier, debattinnlegg, samt noen tekster som publiseres for første gang.

Boken gjennomstrømmes av Vigdis Hjorths uvørne humor, treffende iakttagelsesevne og forfriskende perspektiver, enten det er sammfunnsliv eller private bagateller søkelyset blir rettet mot.

171 pages, Unknown Binding

First published January 1, 1999

About the author

Vigdis Hjorth (born 1959) is a Norwegian novelist. She grew up in Oslo, and has studied philosophy, literature and political science.

In 1983, she published her first novel, the children's book "Pelle-Ragnar i den gule gården" for which she received Norsk kulturråd's debut award. Her first book for an adult audience was "Drama med Hilde" (1987). "Om bare" from 2001 is considered her most important novel, and a roman à clef.

Hjorth has three children and lives in Asker.

Reviews

[Michael]

En lidt ujævn tekstsamling med (ifølge bagsideteksten, men helt sikker kan man jo aldrig være) ikke-fiktive tekster af Vigdis Hjorth (essays, klummer, kronikker, causerier, debatindlæg mv.). Bogen består af to dele: Mens første del handler om hendes erfaringer med at være – kvindelig – norsk forfatter, handler den anden del ifølge forordet om moralske og politiske spørgsmål, som har optaget hende i hverdagen. Den første del kaster mest lys over hendes skønlitterære forfatterskab, hvorfor jeg, læst netop som supplement hertil, fandt denne del mere interessant end bogens anden del med korte tekster på 2-3 sider. En mere let tone karakteriserer disse "moralske tanker og umoralske taler", som Hjorth kalder dem (skønt det modsatte snarere er tilfældet). I dem stifter læseren bekendtskab med den både fyndige og frække Hjorth, der ikke lægger fingrene imellem, uanset emne. Emnerne spænder bredt, eftersom de er ikke skrevet med tanke på en samlet udgivelse – derfor anbefales det heller ikke at læse bogen fra ende til anden, men en tekst nu og da.