Jernkorset: En Roman Mot Nazisme Og Nynazisme

Vilhelm Thygesen #3

by Jon Michelet

Juryen som enstemmig kåret Jon Michelets roman til vinner av Gyldendals thrillerkonkurranse, bestod av forfatteren Kjell Hallbing, sjefredaktør dr. philos. Sigmund Hoftun og hovedkonsulent Nils Lie. De uttaler i sitt votum:
«Jernkorset er en dokumentarisk thriller med bakgrunn i rettsoppgjøret etter krigen og de senere års nynazistiske fremstøt i Norge. Det er forfatterens postulat at nynazismen har forgreninger både høyt og lavt i vårt samfunn. Sitt budskap har han maktet å formidle gjennom en form som både er spennende og dramatisk… Det vil gå andre som det gii juryen: den som først tar fatt på boken, vil ikke kunne legge den fra seg, enten man er enig eller uenig i dens radikale tendens.»

305 pages, Hardcover

First published January 1, 1976

Reviews

[Halvor (Raknes) · Rating 2 out of 5]

Første gang jeg leste denne var jeg tolv år og skulle skrive særoppgave om tabuemner. Nå i voksen alder måtte jeg bare innse at jeg ikke husket noe av hva boka handlet om, så jeg fant ut at jeg like godt kunne lese den på ny, ikke minst fordi jeg sist sommer leste Michelets første krimroman, Den drukner ei som henges skal. I tillegg har jeg de siste par årene funnet det svært interessant å studere vår nyeste utgave av nasjonalsosialismen, altså Den nordiske motstandsbevegelsen.

Krimfaglig er vel dette helt greit håndverk. Men boka er jo ikke først og fremst ei krimbok men et kampskrift. Og dermed må den også vurderes for hvordan den framlegger sin anklage mot nasjonalsosialismen. Og jeg ser nå veldig tydelig hvordan opinionen for førti år siden kritikkløst kjøpte alle de skremselsbildene og den propagandaen som ble servert om «nynazismen» og ikke minst om «nynazistene» og «gammelnazistene». For det er liksom ingen grenser hvor tjukt det skal smøres på. Alle nazister er dumme, slemme, griske, opportunistiske, osv. Har du en negativ menneskelig egenskap, = nazist. At mange av dem skal kunne ha vært intelligente og etisk reflekterte mennesker er fullstendig utelukket i det virkelighetsparadgimet denne boka er skrevet innenfor. Man trenger ikke en gang framstille dem logisk og sammenhengende, slik Michelet beskriver den gamle hirdsjefen Holta vekselvis psykisk syk og simulerende psykisk lidelse alt ettersom det fremmer tegningen av et negativt bilde av ham.

Og så er det framstillinga av den frammarsjerende marxist-leninistiske bevegelsen, framtidas håp som de sjøl innbilte seg på den tida. Flosklene og de selvhøytidelige beskrivelsene hagler tett, og tankene går uvegerlig hen mot russisk politisk realisme, der den kjempende, idealistiske aktivisten framstilles etter et sterkt overdrevet, lett gjenkjennelig skjema. Mens den i utgangspunktet politisk uinteresserte besteborgeren, den forfyllede eks-politimannen Thygesen like stereotypt blir rusket ut av sin sløvhet og får en glorifisert politisk oppvåkning og blir nok en megafon for Michelet til å øse over leseren sidelange sitater fra Lenin, Stalin og andre av marxismen-leninismen, Mao Tse-Tungs tenknings skinnende fyrtårn.

Skal vi si innbegrepet av ei bok som ikke tåler å leses utenfor sin egen snevre tidsperiode, det vil si annet enn som historisk materiale eller parodi?

[Bjørn Hoenvoll · Rating 3 out of 5]

Interessant blanding av facts og fiction. Michelet har gjort en kjempejobb med research her. Det er tydelig at den er skrevet på 70 tallet. Det blir for sort/hvit, og boken er for preget av forfatterens politiske syn. Den kunne neppe vært skrevet i dag. AKP m-l har vel også mer eller mindre gått ut på dato.

[Fehaylitz · Rating 3 out of 5]

Til tider kjedelig og til tider spennende.