I really enjoyed both of these two short novels. The protagonists of both are two young boys in their early teens, but they are very different stories, in spite of their similarities. In the first, one of the boys “discovers” his grandmother, with whom he’d never had a close relationship, when he learns that she has cable tv. He and his best friend can now watch music videos, which they can’t do at home since neither of them have cable tv. In the second, two best friends meet by chance a new boy at school, who tells them about the “video kid” on the other side of town where the new boy used to go to school. He has a very large collection of horror films on video cassettes. They are very good tales of friendship and growing up.
Etter det han skrev til Morgenbladet nylig vet jeg ikke om jeg tørr å anmelde boka hans.
(Men noen raske tanker: Dette er to korte romaner som begge handler om unge gutter med interesse for 80-tallets populærkultur. I slutten av hver roman står det hvor lang tid han har brukt på å skrive dem, som er spennende nok - men nesten provoserende da første roman kun tok ham noen dager. Det burde ikke ha noe å si, jeg men jeg meg snytt. Rart med det. Den første romanen, Farmor... hadde noen veldig fine segmenter,særlig det man får se hva farmorens persepktiv. Den andre boka, Videogutten... var ikke like fin, men jeg likte hvordan gløden/entusiasmen for "forbudte filmer" kom frem.)
Den første delen er en nydelig men trist historie om relasjonebygging og generasjonskløfta. Den vil jeg absolut anbefale, helt frittstående fra annet. Når det kommer til del to, så sier noen at Videogutten er første bok i serien, noen kilder sier ikke. Jeg har gledet meg over Renberg sitt forfatterskap, og har gledet meg en stund til å starte på serien av forfatteren. Så nå er jeg i gang og gleder meg til fremtiden med disse bøkene. Hvis dette var inngangsporten, så virker dette veldig lovende og i veldig tro Renberg-stil. Dystert og digg! En ganske så annerledes ending enn jeg tenkte…
Plukket opp denne mest på grunn av «Videogutten», siden det er backstoryen til Jan Inge i Hillevågsgjengen-bøkene. Endte opp med å like historien om Farmor godt også. Minnet meg om min egen mormor. Alt i alt ganske bra tekster som går fort å lese.
I said if he could match Mannen som kysset Yngve he would go near the top of my list of favorite authors. Consider it done in Farmor har kabe-tv. What a brilliant writer. In an "naive" style he conveys such depth of feeling, such sensitivity, such humanity; almost overwhelming. What a writer!!! I can't say the same about Videogutten. I didn't entirely "get" it, and I found the progatonist so hard to empathize with that it took away from my engagement with it. However, it had its redeeming features, including his usual good understanding of how teenage boys think and relate to each other and the world around them. I'm giving it 5 stars mainly for the first novel in this 2-novel package.
Fikk endelig lest denne/disse av Renberg. Likte best Farmor har kabel-tv, men de nådde nok ikke helt opp til Jarle-nivå. Ville gjerne blitt mer kjent med karakterene enn det man rekker på knappe hundre sider, så det kan bli morsomt å treffe Jan Inge fra Videogutten igjen når jeg skal lese "Vi ses i morgen"!