"Epp" var en fornøyelse.
En kort roman som tar deg med inn i hodet og tankene til en litt merkelig fyr ved navn Epp som har store meninger om små ting i en verden bortenfor vår egen.
Vi inviteres inn i en verden, om det er denne eller en annen planet får vi ikke vite, men det er heller ikke så farlig. Det er Epp sin tilværelse som er interessant der han bor i sin enslige, lille hybel i en stor blokk med mange andre i samme situasjon. Alle i blokk 982 er pensjonister fordi roboter har tatt over arbeidet deres, og alle har navn som ikke har mer enn tre bokstaver. Noe som er en del av det sosiale hierarkiet i dette science-fiction lignende samfunnet. Vi får både høre om naboen, og den tidligere vennen, Lem, og de mer populære Blé, Mul og Kav. Høyest rangert er lederen MynkMynk, og nederst er de med bare to bokstaver, eller bare én. He eller O for eksempel.
Epp er flink til å følge reglene, og skulle helst ha steget litt høyere i samfunnets grader, noe som ville ha oppgradert navnet hans til Eppe, Eppen eller til og med Eppesen. Epp har en kjøttetende plante som heter Ili som er godt selskap. Skrapet oksekjøtt av beste sort er plantens favoritt, selv er det å spise det perfekte kokte egget til frokosten, en av dagens store gleder. Han er glad i tapét, og er storfornøyd med sitt hundemønstrede rosett-tapét han har på veggene sine, og lengter etter at andre som har det samme tapétet på sine vegger skal forstå det enestående ved det.
Axel Jensen skriver overbevisende i jeg-person, og Epp blir mer og mer levende jo mer han forteller fra sitt liv i byen Oblidor sett fra innsiden av hans hybel nr 1411 i blokk 982.
Anbefales !