Tårnet

by Tarjei Vesaas

Tårnet fra 1948 tek oss med til eit stilisert Vesaas-landskap, der ingrediensane er enkle og handgripelege. Ein gard og ein bilverkstad på kvar side av ein veg. Ei elv, ei bru. I dette romet er to familiar sett opp mot kvarandre. Ein rusten tagg på bilverkstaden drep ei lite barn og utløyser nye ulykker - sinnssjukdom og død. Men som så ofte hos Vesaas seirer det gode: ein gnist av kjærleik mellom to unge menneske slår over vegen. Det levande livet vinn over den rustbrann som trugar med å kvele all grøn vokster. - Dette er handlinga, men den er bare den ytre ramma om det som eigentleg skjer og som gjer boka slik lysande symbolkraft.

196 pages, Paperback

First published January 1, 1948

About the author

Tarjei Vesaas was a Norwegian poet and novelist. Written in Nynorsk, his work is characterized by simple, terse, and symbolic prose. His stories often cover simple rural people that undergo a severe psychological drama and who according to critics are described with immense psychological insight. Commonly dealing with themes such as death, guilt, angst, and other deep and intractable human emotions, the Norwegian natural landscape is a prevalent feature in his works. His debut was in 1923 with Children of Humans (Menneskebonn), but he had his breakthrough in 1934 with The Great Cycle (Det store spelet). His mastery of the nynorsk language, landsmål (see Norwegian language), has contributed to its acceptance as a medium of world class literature.

Reviews

[Esther · Rating 5 out of 5]

Tårnet er en fortælling, der svulmer i sin symbolik fra start til slut. Selv når plottet er lige på grænsen til det trivielle, formår Tarjei Vesaas bare at nå et eller andet i mig.
Tilværelsen på Sund kan kun forstås symbolsk for Randolv, Jorunn og Nils - de finder deres følelsers forankring i virkelighedens lavpraktikalitet og projicerer dets sprog på deres følelsesliv. For mig nærmest et testamente til, hvad symbolet kan og skal gøre. Jeg er der på Sund sammen med dem, og vil blive ved med at være det. Rust er jo aldrig bare rust vel??
Pligtlæsning for symbol-elskere og bilmekanikere!

[Frida Stavang · Rating 3 out of 5]

Definitivt velskrevet og troverdig (så vidt jeg kan bedømme) om ung kjærlighet, skyld, galskap, familieliv, og tilhørighet. Likte særlig godt partiene som er skrevet fra barnas perspektiv, inkludert spedbarnet. Kanskje dette må være den norske forfatteren (minus Shafieian) som best beskriver barns indre liv og blikk på verden? Likte også dialogene! Likevel får den en treer da jeg syns siste del rett og slett blir for voldsom. Den stadig større skraphaugen oppå «åstedet» er også et symbol som for meg blir for overtydelig. Første halvdel er derimot fantastisk

[Else]

mkt fin! om sorg, ärvd sorg och familjerelationer.

[Oline Christine · Rating 5 out of 5]

Mørkt og tankevekkende om sorg og skam, og den syltynne grensen mellom liv og død.