Den norske etteretningsagenten Alexander Borge er forsvunnet under uklare omstendigheter i Afghanistan. Hjemme venter sønnen Daniel på at han skal bli funnet. For bare én ting kan redde den kreftsyke femåringen; beinmargstransplantasjon fra faren. Alexanders bror Jonas er tidligere skarpskytter. Jonas drar nå tilbake til fjellandet han trodde han hadde forlatt for alltid. Han må finne broren og samtidig redde Daniel. Her blir han konfrontert med leiemordere og rivaliserende talibangrupperinger, og en lokalbefolkning som rives mellom sin tradisjonelle gjestfrihet og ønsket om hevn mot utenlandske okkupanter. Jonas forstår etter hvert at han ikke kan stole på noen. Kanskje ikke engang på sin egen bror...
"Broren" er en intenst spennende historie om mot og svik, og om viljen til å ofre alt for å redde sine nærmeste.
Jonas er i grunn pensjonert. Etter episodar opplevd i krig er han diagnostisert med posttraumatisk stressyndrom og tatt ut av teneste. Han er komen heim til Dovre kor han saman med si mor tek seg av nevøen Daniel. Så viser det seg at guten er sjuk, dødssjuk, han er ramma av leukemi og treng transplantasjon av beinmarg. Problemet er at den einaste potensielle donoren dei veit om er utilgjengeleg, Jonas sin bror, Alex, gutens far, er forsvunne i Afghanistan, landet Jonas trudde han hadde lagt bak seg.
Med ei tidsfrist på nokre få veker legger Jonas i veg for å finne bror sin. Han har framleis kontaktar i det militære som han håpar å kunne gjere nytte av, likevel ser prosjektet umogleg ut, men han er nødt til å freista lykka.
Eit kappløp med tida, ei krigstrøytt befolking, profittjagande privataktørar og Taliban. Problema står i kø, kven kan han stole på? Det blir ei intens og spanande forteljing som har element av thriller, drama, internasjonal politikk og kjærleik, samt god, gammaldags spionasje.
Denne boken begynte så rotete at jeg ramlet av i første sving. Kan hende jeg har gått glipp av noe, men jeg orket ikke lese ferdig. Livet er for kort, kan ikke kaste bort tid på å lese noe som ikke gir meg noe.