Sverres saga er en kongesaga om den norske kongen Sverre Sigurdsson (1151–1202). Sagaen ble i hovedsak skrevet av den islandske abbeden Karl Jonsson, på kongens bestilling.
Den første delen av sagaen, som kalles «Gryla», ble sannsynligvis skrevet vinteren 1185-86, mens kongen selv «satt hos» og påvirket innholdet og fremstillingen. Den siste delen av sagaen er etter alt å dømme skrevet etter kongens død i 1202, og inneholder flere episoder som ikke samsvarer med det bildet av kongen som finnes i første del: den fromme kongen som bærer Olavs-arven. Sagaen inneholder utførlige referat fra flere av talene til kongen
Karl Jónsson (um 1135 – um 1213) var rithöfundur og ábóti í Þingeyraklaustri. Hann er höfundur Sverris sögu, sem fjallar um Sverri Sigurðarson Noregskonung.
Ei mindre kjent kongesoge enn Snorre, men vel verd å lesa. Sverre-soga er full av futt og fart, der ein fylgjer den strengt tatt ganske usympatiske Sverre sin kamp for å bli konge av Noreg - eit land som heilt openbert ikkje vil ha han. Dette er ikkje noko sogeforfattaren prøver å skjula - tvert imot, det at Sverre klarer å gjera seg til konge endå dei fleste i Noreg føretrekkjer fienden hans, Magnus Erlingsson, er berre eit bevis på kor dyktig Sverre er og at han har Gud på si side. Litt framandarta logikk for ein moderne lesar, altså. Men denne soga er rett og slett god lesnad. Anbefalt!
Litt uvant å skulle begynne på sagalitteraturen, og veldig snodig å lese en bok som er skrevet av Sverres skald, med Sverre selv som (såvidt jeg skjønte) sa hva som skulle stå der. Litt vanskelig å tro at fortellingene ikke er litt vel "biased" mot Sverre.
Uansett utrolig gøy å få et lite innblikk i hva de gjorde, tenkte og brydde seg om på 1100-tallet, om datidens krigføring og brutale virkelighet og om viktige hendelser for at Norge skulle bli til Norge. Ikke minst var Sverre en interessant karakter, med alle knepene sine, samt at han "talet Roma midt imod", som krevde litt baller.
King Sverre (r. 1177–1202). As the foreword tells us, the saga in its final form consists of more than one part. Work first began in 1185 under the king’s direct supervision. It is not known when it was finished, but presumably it was well known when Snorri Sturluson began writing his Heimskringla in the 1220s since Snorri ends his account where Sverris saga begins. Thus the saga is contemporary or near-contemporary with the events it describes.