Den 5. mars 2016 har det gått nøyaktig 150 år siden stortingspresidenten for aller første gang banket med klubben for å markere at det norske Storting var forsamlet i sin staselige nye bygning på Løvebakken. Åpningen i 1866 markerte slutten på en langstrakt og konfliktfylt prosess. Til slutt var det mot alle odds den ukjente svenske arkitekten Emil Victor Langlet som vant fram, med et bygg i en stil ingen helt hadde sett før, plassert høyt og fritt med utsyn mot Slottet. Hovedstaden Christiania hadde fått en ny nøkkelbygning – og det norske politiske systemet hadde endelig fått sitt symbolske sentrum.
I sin nye bok tar Peter Butenschøn oss med på en vandring gjennom Stortingsbygningen – og gjennom bygningens fascinerende historie. Han guider oss gjennom bygningen fra innsiden, og tar med både høyt og lavt, fra selve Stortingssalens stråleglans til kontorer, kantine, verksteder og skjulte krypinn. Underveis gir han oss levende glimt både av livet i landets viktigste bygg – og av Stortingsbygningens omskiftelige fortid, fra framveksten av et moderne politisk system via krig, okkupasjon og ombygging fram til dagens allsidige og innholdsrike parlamentsbygning. Stortinget er en bok som får oss til å se med helt nye øyne på et bygg vi trodde vi kjente. Boken er gjennomillustrert både med nye bilder av arkitekturfotografen Ivan Brodey og en lang rekke historiske fotografier.
Tungvekter om Stotingsbygningen. Med sine 1,8 kg utgjør boka i seg selv en utfordring, men vekten oppveies av de praktfulle fotografiene av Ivan Brodey. De omfatter både oversiktsbilder og til dels pussige detaljer fra Stortinget slik de fleste kjenner bygningen for enden av Eidsvolls plass.
Men arkitekten Peter Butenschøn skriver innsiktsfullt om Stortingets bygningshistorie fra 1800-tallet til i dag. Mest forbløffende er at selv om bygget er blitt modernisert og påbygd mange ganger, har man ofte gått tilbake til tegningene til den første arkitekten Emil Victor Langlet.
Men forfatteren har tydeligvis også fått i oppdrag å fortelle oss om den daglige bruken av bygningen. Her har han tatt både med historiske og litterære eksempler som Nils Kjærs kjente teaterstykke «Det lykkelige valg.»