Ungdomsskulen

by Heidi Furre

Det byrjar på sommaren, med sommarferie og Maja heilt åleine. Faren hennar har forsvunne til sjøs, ingen veit om han er død eller levande, berre at han mest sannsynleg er død. Pelle og Maria, BFF-ane hennar, er bortreiste. Maja har det ikkje bra. Men så kjem venane etter kvart heim, og skulen tar til att. Ungdomsskule no, ikkje barneskole, og Maja drømmer om å vere ei av dei som blir invitert på fest, har drukke seg full, kyssa og hatt sex. Samtidig som ho óg har eit stort behov for å vere det barnet ho enno er, som badar med Pelle og Maria, eller berre sit på rommet og pratar.

Ingen finn pappa. Og tida går. Og ein litt eldre gut dukkar opp: Vampyren. Og Pelle og Maria forsvinn for ei lita stund. Og kvifor vil ikkje mamma og stefaren snart skilje seg? Og kvifor er det ingen som ser ho, ingen som bryr seg?

Heidi Furre fortel presist og empatisk om dei tre tenåringsvenane Maja, Pelle og Maria. Stilen er verken blåse opp eller overdriven, men alltid medrivande. Ungdomsskulen er ein roman som gir deg ein nyfunne varme for desse uvanleg turbulente åra av liva våre.

Genres: Fiction, Audiobook, Contemporary, Novels, Young Adult

162 pages, Paperback

Published May 5, 2016

About the author

Heidi Furre er forfatter og fotograf. Hun kommer fra Stord, men er bosatt i Oslo.

Reviews

[Neda Alaei · Rating 4 out of 5]

Gjenkjennelig og sårt om tiden på ungdomsskolen. Likevel savner jeg et dypere blikk i Majas følelsesliv og hva hun egentlig tenker og tror om alt som skjer rundt og med henne.

[Gunn-Berit Sæter · Rating 5 out of 5]

Elsker den! Første side vart eg ikkje overbevist av, men så forstod eg betre det nedtona språket, og opplevde at dette var ei bok å få gåsehud og klump i halsen av - i tillegg til å glise og le av. Det er nok ei spesielt kul historie for oss som har vakse opp på 90 talet: Vi som har forsøkt å pierce navlen på eiga hand, vi som hugsar lyden av våt svamp på grøn tavle, og vi som har eigd ein mobil som tålte å bli kasta i veggen for deretter å klikke batteriet på plass igjen. Eg synest alt i boka er så levande, ekte og presist. Ikkje sminka, ikkje overdrive - heilt perfekt og akkurat slik det var å gå på ungdomsskulen. Som eksempelet frå naturfagstimen der alle har lest kapittelet om seksualitet frå før. Heilt perfekt. Det er ei utruleg god forståing av utviklinga frå barn til vaksen som ligg til grunn for romanen, der det barnlege er blanda med ei ofte grotesk, men realistisk vaksenverd. I tillegg har forfatteren på fascinerande vis skildra nærheit og avstand i relasjonane som ungdom.
B R A V O !

[Kristin · Rating 3 out of 5]

Veldig ambivalent kjensle etter å ha lese denne boka. Eg likte mykje av ho, så tre stjerner er kanskje litt strengt. Noko var så gjenkjenneleg at det nesten vart pinleg å lese, men det var også veldig anerkjennande og godt. Eg kan godt like språket, kanskje spesielt med tanke på bokas tema. Ho er lettlese og vart forsåvidt slukt, men det var nokre aspekter eg berre ikkje kunne fordra, og som øydela noko for leseopplevinga.

Eg sit att med ei kjensle av å mangle noko, liksom. Ungdomsskulen er jo tida for sterke kjensler, overdramatikk og hormoner som løper løpsk, men Maja som hovudkarakter verkar nesten som ein slags motsats til det, og vert med det heilt fjern for meg. Det kan nesten verke som om ho ikkje tenkar eller meiner noko særleg. Livet berre skjer mot/med ho. Eg trur nostalgien får mange til å «tilgi» det, og det er heilt greitt, men det vart ikkje nok for meg.

Og så vart eg usakleg irritert over det som framstår som slurvefeil. Eitt døme: ‘han’ vart til ‘gan’. Hadde det vore éin plass hadde eg nok berre lese videre og ikkje tenkt så mykje over det, men den tredje gongen vart eg som leser nesten litt fornærma. Det er ei så kort bok - kor mykje ekstra tid hadde det eigentleg teke å korrekturlese? Kjennest ut som hastearbeid, og at eg som leser ikkje var verdt den ekstra innsatsen. Men no er eg litt overdramatisk, då, i motsetning til Maja.

Uansett ei bok som er verdt å lese, og ho var fin å ha mellom slaga på jobb, om så berre for ein liten nostalgitripp.

[Marie H.D. · Rating 4 out of 5]

Dette var gøy og nostalgisk. Likte boken godt!

Den minnet meg på hvor sjeleglad jeg er for at jeg for lengst er ferdig med ungdomsskolen!! - for den tiden savner jeg overhode ikke ...

[Mari · Rating 3 out of 5]

(andregangs lesning!)

den er jo fin da!
Lavmælt og rolig. Perfekt lesning i sola:)

[Tonje Beisland · Rating 4 out of 5]

Nydelig

[Janne Bjørgan · Rating 4 out of 5]

Jeg elsket debuten til Furre, og heldigvis ble forventningene til hennes andre bok innfridd!

For som i Parissyndromet er språket i Ungdomsskulen sårt og vakkert, sydd sammen på en elegant, rå og til tider poetisk måte. Akkurat slik livet føles når du nesten er voksen og barndommens drømmer krasjer med virkeligheten. Furre skriver på nynorsk, noe som ikke burde hindre noen i å lese boka. Da går du glipp av mye bare fordi du er litt redd et skriftspråk.

Resten av anmeldelsen kan du lese her: https://spindelvev.wordpress.com/2016...

[Tora Elise Kraft · Rating 3 out of 5]

Det jeg likte med denne boka, var beskrivelsene av omstendinghetene og tankene til Maja. Det var flere ting jeg virkelig kunne kjenne meg igjen i, og stemninger jeg kunne ta og føle på, selvom jeg ikke gikk på ungdomsskolen på 90-tallet. Dessverre synes jeg språket i boka kan bli litt for oppramsende til tider, f.eks personer og handlinger etter hverandre, uten noen dypere refleksjoner. I tillegg likte jeg ikke slutten. Den ga ikke helt mening for meg. Jeg føler hun kunne avsluttet boka på et tidligere tidspunkt, eller fortsatt historien, som i seg selv er ganske kort. Jeg tror faktisk jeg ville anbefalt boka, bare fordi det er gøy å kjenne seg så mye igjen. Men, jeg sitter ikke igjen med veldig mye etter å ha lest den.

[Sarahlouisehall1804 · Rating 5 out of 5]

Boka tok meg tilbake til verda av ungdomsskulen slik at det kunne ha vore i går, da eg let bort. Alt som eg har gløymt- båe dei gode og vonde- kom strøymande tilbake ved å lese boka sine nøyaktig beskrivinger gjennom den fantastiske skrivemåten fra Furre. Eg anbefaler boka særlig.

[Ida · Rating 2 out of 5]

Nei ... jeg får ikke til Heidi Furres bøker. Og ikke kjente jeg meg igjen i beskrivelsen av tida på ungdomsskolen. Dessuten synes jeg at det skjer alt for mye uten at vi egentlig får vite noe. Det blir overfladisk og knapt. Jaja.

[Regine · Rating 3 out of 5]

Vakkert og pent språk trekker denne boken opp, handlingen derimot var bare helt ok. Kanskje jentenes oppvekst var for ulik min egen?

[Henriette Kvaalshagen · Rating 4 out of 5]

Likte historien godt. Men det var enkelte hendelser jeg synes burde fått større plass. Kunne gjort seg med noen sider ekstra.

[Marit · Rating 4 out of 5]

Et nært gjensyn med ungdomsskoletiden, med følelser, intriger, kjedsomhet og alt som hører med. Vakker og lettlest språk. Absolutt verdt en gjennomlesning.

[Elin Sofie · Rating 4 out of 5]

En velskrevet bok om å gå på ungdomsskolen i årtusenskiftet.

[Anna Alstad · Rating 4 out of 5]

Heidi Furre ass. Bra dame!

[Leanda Klingsheim · Rating 2 out of 5]

Hadde sikkert likt den på ungdomsskolen

[Ludmila]

Merely read it for nynorsk purposes.

[Lovise · Rating 3 out of 5]

Bra bok og veldig gjenkjennelig med tanke på hvordan det var å gå på ungdomsskolen rundt år 2000

[Inger Lise · Rating 3 out of 5]

Heidi Furre tar oss med inn i en tenåringshjerne og all den forvirringen den inneholder. Vi følger en gjeng, med fokus på ei jente, gjennom hele ungdomsskolen og på den måten gjennom hele identitetsprosessen.

[Ingeborg · Rating 5 out of 5]

Sjølv om Majas oppleving av ungdomsskulen i det store bilete ikkje liknar i det heile tatt på mi oppleving, er det mange små detaljar i boka eg kjenner veldig godt igjen.
Eg likar skrivemåten til Heidi Furre, eg likar at ho skriv på nynorsk og eg likar at ho skriv så ekte. Det er det eg har søtte igjen med etter begge bøkene hennar, at det er så verkeleg. Språket er så kvardagsleg og enkelt, det er så fint. Og veldig truverdig.
Sidan Parissyndromet er yndlingsboka mi hadde eg store forventningar til Ungdomsskulen, og dei innfridde boka så absolutt! Eg gler meg til neste.

[Vivi Renate Audsdotter · Rating 4 out of 5]

Selv om mye av det som er beskrevet som er langt unna min opplevelse av ungdomsskoletid, er det nok mye universelt gjenkjennelig i denne herlige boka fra Heidi Furre - det er noe for alle.
Vi kommer ikke helt inn i hodet på Maja, så vi forstår mer av hvorfor hun gjør det hun gjør eller hva hun egentlig føler, men likevel nok til å føle og se verden gjennom hennes øyne.
Her er følelsesmessige voksesmerter, opprør, vennskap og forelskelse i skjønn forening!

[Atla Marie · Rating 4 out of 5]

Heidi Furre skriver så herlig! Minnene fra ungdomsskolen strømmer på, på godt og vondt, og konkluderer med at Maja hadde det mer spennende i disse årene enn meg...kanskje. Ah, dramaet altså! Så fint og engasjerende. Gleder meg til å lese Parissyndromet og denne om igjen.

[Hannam · Rating 4 out of 5]

Dette var ikke min opplevelse av ungdomsskolen, men samtidig var dette min opplevelse. Det er noe gjenkjennelig ved alt som skjer. Det var fint å lese og samtidig trist og vedmodig. Anbefales!

[Tankesultan · Rating 5 out of 5]

Mest av alt liker jeg denne romanen fordi den er skrevet med vakkert språk, men også fordi den skildrer tiden på ungdomsskolen på en veldig realistisk måte.