Aurora går gjennom gatene og leter etter sitt eget hjerte. Gjennom tåke og skumring og rykende kumlokk, hun driver gjennom skog og skjærgård, forbi siloer og busskur, langs hele Glomma og bryggepromenaden, lenger og lenger ut, til Hvaler, helt ut til svenskegrensa. Vinden hvisker gjennom sprekkene i vinduskarmen, føttene balanserer langs kanten av Fredrikstadbrua, ilden slikker hustakene, og knivbladet glir dypere ned i huden, ekkoet sprenger seg vei gjennom kroppen, men det eneste Aurora finner er den svake sangen i brystet: Driv ikke kjærligheten for langt. Aurora driver opp mot skogen og de tre dammene der oppe, opp til stupefjellet og de rødflekkede steinene, vinden kiler i øret og myrlandskapet dekker hele Østfold, slettene er uendelig lange- det går alltid noe tapt, mellom stemme og kropp, mellom betatt og besatt, mellom hånden og ryggbladet før hånden kommer, mellom tro, håp og kjærlighet.
Dette er Victoria Kiellands første roman, hun debuterte med kortprosasamlingen "I lyngen" som hun i 2013 ble nominert til Tarjei Vesaas-debutantpris for.
Wow! I sannhet en av fjorårets beste bøker. Man kjenner igjen tematikken fra bøker som Mona Vetrhus' "Nokon gutar kjem ikkje heim i kveld" fra 2012, men Kielland har løst "lokalhistorie + fortellinger om de døde" på en original og leseverdig måte. Tror man har ekstra glede av den hvis man har vokst opp i Fredrikstad. Gleder meg til det videre forfatterskapet!
Denne boka skjønte jeg virkelig ikke poenget med. Noen avsnitt var virkelig godt skrevet, og fikk med enkle formuleringer opp en drøss av assosiasjoner og stemninger. Likevel manglet det handling og noen oppbygning her, så jeg kunne fint vært foruten denne.
Bra bok, virkelig bra bok. Den kan oppleves vanskelig å forstå men lett å lese. Jeg har lest den med hjertet og ikke hodet, blanding av poesi, mental helse og mord.
Språket et slitsomt, stressende og vanskelig, på beste mulige måte. Gjennom denne rare stilen, trekker boka koblinger mellom ulike narrativer på fascinerende og engasjerende vis, og skaper slik et mystisk univers, der den utforsker mange ulike tema.
Likevel savner jeg at den var noe mer enn bare mystisk, men at den bidro med noen klarere påstander om hvordan ting egentlig henger sammen. Jeg vet forsatt ikke om boken har noe den prøver å si.