Orkester

by Rune F. Hjemås

De er 40 stykker i orkesteret. Treblåsere, messingblåsere, strykere, perk. Ikke en viktigere enn den andre. Hun spiller andrefiolin, han spiller cello. Hun vet ingenting om ham, han er ingenting uten henne. Hun liker Pepsi Max og Fleetwood Mac, han kan ingen sanger med Fleetwood Mac. Men han ser henne for seg, stående i senga, naken, mens hun øver på fiolinen. Og han vet hva han skal si til henne, han vet nøyaktig hva han skal si, og snart, veldig snart, om bare bittelitt, skal han si det. Ritardando betyr at tiden går saktere, da capo at man får en ny sjanse.

25 pages, Paperback

Published January 1, 2016

About the author

Rune F. Hjemås er fødd i 1982 i Trondheim. Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd er debutboka hans.

Reviews

[Hanne Persen · Rating 4 out of 5]

Veldig morsomt å finne en bok som handlet om orkesteret vårt (!), og vi har hatt det moro med å finne ut hvem den mystiske cellisten Rune kan være, og andre folk i boken som han nevner. Fremdeles et mysterium hvem hun søte på andrefiolin er, og hvem er han tjukke på horn? Fins de på ordentlig mon tro?

[Caroline Fosse · Rating 2 out of 5]

«Vi er den gamle mannens minne om en forelskelse. Vi er snøen som faller over landskapet utenfor. Vi er de usagte argumentene fra krangelen ved kjøkkenbenken. Vi er oppvasken. Vi er følelsen av at musklene strammer seg eller slapper av. Vi er den stadig nærværende søvnen. Den unge jentas rastløse lengsel. De harde benkene og den kalde dressbuksen. Vi er de lyttende hodene i kirkerommet. Møtekalenderen på telefonen. Handlelistene. Vi er alt det du ser når du lukker øynene, mørket som forsvinner når du åpner dem.»