På forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De får 231 dager sammen før han brått og uventet dør i armene hennes. Han finnes ikke lengre.
Og hver morgen våkner jeg er en historie om sorg, men aller mest om håp, tilknytning og kjærlighet. Den forteller om hvor umulig det er å forstå at den man elsker er borte, men at man allikevel må. Det er en bok om å gå videre etter at det mest utenkelige har skjedd, når hele verden er annerledes og likevel som før.
Jeg tenker som så at _når_ man leser en bok, har en god del å si for _hvordan_ man leser den. Hvilke øyne man ser den med, hvilke signaler følelsene sender hjernen. Å lese en bok om sorg, det å miste sin nærmeste, når jeg er midt i min egen. Det forekom meg tøft. Og kanskje derfor var det riktig tidspunkt å lese den nå.
Det var helt klart vanskelig å lese enkelte deler, der jeg nesten kunne ta og føle på, se det for mitt indre øye - det traumatiske, voldsomme, uventede. Det falt noen tårer. Men da la jeg jo ekstra godt merke til at jeg tok meg i å smile et par ganger også.
Denne boka er en fin liten oppvisning i balansekunst - den er ekte og ærlig, uten å være påtrengende, og beviser igjen at en bok ikke trenger å være lang for gjøre inntrykk. Og denne har jeg trykket den til mitt hjerte.
"For livet. Finnes her i hendene mine, jeg kan holde det. Det er sola som varmer på huden, det er ansiktet som treffer vinden, lukten av havet, lyden av bølgene, pulsslag. Det er inne i alle menneskene,det er hjertet mitt som slår. Det er takknemligheten, alle ordene som fremdeles finnes. Det er her. Innenfor sine rammer begripelige, håndterlige, levelige. Først er vi her. Og så er vi ikke."
«Mannen min. Han var min mann. Jeg var hans kvinne. Men nå? Jeg kan ikke være en død manns kvinne, for en død mann har ikke lengre noenting, er ikke lengre noenting for seg selv, bare for oss som er igjen. Han er min, men jeg er ikke hans.»
Første halvdel av boken var veldig, veldig god. Forfatteren beskriver mange tanker og undringer rundt døden og det å miste noen som jeg selv har grublet mye på, og som jeg vet jeg vil tenke mye på når jeg en dag mister noen nær meg. Teksten hadde en slags fin rytme som fenget meg som leser. Imidlertid kjente jeg på siste halvdel at det ble litt «drygt» og litt gjentagende? Men fortellingen er jo en beskrivelser av sorgreaksjoner, og disse er nettopp gjentagende.
"For livet. Finnes her i hendene mine, jeg kan holde det. Det er sola som varmer på huden, det er ansiktet som treffer vinden, lukten av havet, lyden av bølgene, pulsslag. Det er inne i alle menneskene, det er hjertet mitt som slår. Det er takknemligheten, alle ordene som fremdeles finnes. Det er her. Innenfor sine rammer begripelig, håndterlig, levelig.
Ein av dei kraftigaste og mest emosjonelle pilegrimsgreisane eg har vore med på. Forfattaren greiar å fange deg med orda på ein måte eg ikkje har opplevd før. Ikkje arrogant, ikkje sjølvsentrert, bare purt. Pur sorg.
Veldig glad jeg fortsatte, veldig fin bok om vonde ting som sorg og det å gå videre. Kjente meg igjen i mange av tankene, og fikk noen nye som rydda litt inni meg.
Denne boka er brutalt vond, brutalt ærlig, men også brutalt vakker. Jeg gråter meg igjennom flere steder og skulle ønske jeg kunne forklare i ord hvor sterkt inntrykk den gir. Måten den er skrevet på, følelsen, beskrivelsene. Jeg vet jeg kommer til å lese den mange ganger.
Dette må ha vært nesten umulig å skrive, og til tider var det veldig vondt å lese. Jeg har aldri mistet noen så nær, men jeg skjønner at mange som har det vil kjenne seg igjen i dette og føle seg mindre alene. Død er fraværet av noen, og det er definitivt gjenkjennelig for de fleste, uansett årsak. Døden har vi også alle hilst på, i større eller mindre grad. Til tross for at jeg synes at forfatteren klarte fint å skrive enkelt om et så stort og komplisert (og oppbrukt?) tema, så var det noe med språket jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Det var noe som manglet.
For en fantastisk liten bok! Jeg satt med en klump i halsen og tårer som rant for hver side som ble lest. Må si at dette er en av de bedre bøkene som har blitt skrevet om temaet sorg.