Da postmodernismen kom til Norge

by Bjarne Riiser Gundersen

Da postmodernismen kom til Norge følger sporene av et ord og reaksjonene det utløste: jubel, nysgjerrighet, forvirring, sinne. Gjennom intervjuer, reportasjer og samtidige kilder fortelles historien om postmodernismen på norsk, fra arkitektur og litteratur til filosofi og statsvitenskap.

Genres: History, Nonfiction

345 pages, Hardcover

First published May 18, 2016

Reviews

[Emma Aars · Rating 2 out of 5]

laget av og for middelaldrende MENN som savner å være 25 og gå på blindern

[Susanne Christensen · Rating 5 out of 5]

True intellectual healing. For all of us who participate in the Norwegian public spheres and wonder about the strange dynamics of resentment towards so-called "postmodern" theory. This is also in a way a contemporary history of the construction of Norwegian rationality on the basis of misreadings of French philosophy and theory. Also it's really an open-minded contribution that is not too busy taking sides in the sometimes absurdly polarized debates since the 1980s.

[Øyvind · Rating 4 out of 5]

Denne boken må jeg nok lese på nytt. Kanskje også dekonstruere. Den inneholder en spennende fortelling om hvordan postmodernismen, inkludert poststrukturalismen, kom til Norge - først og fremst i det forfatterne av Cynical Theories (2020) har beskrevet som dens "høye dekonstruktive fase" (high deconstructive phase) fra 1960- til 1980-tallet, og som kan sammenlignes med en hvitmalt søyle i et postmoderne høyhus på Tøyen i Oslo: "Selve søylehodet stanger i taket, men det er bare en positur. Den bærer ingenting" (sitat fra Gundersen).

Dekonstruksjon er ikke bærekraftig i det lange løp, og må da også bli erstattet av en ny konstruksjon. Det kunne være interessant å vite hva Gundersen og intervjuobjektene i denne boken hadde sagt om "tingliggjort postmodernisme" (reified postmodernism), som skal ha skutt fart på midten av 2010-tallet og som vi angivelig ser rundt oss overalt i dag (i den såkalte woke-bevegelsen).

Boken fikk meg ikke bare til å tenke på forholdet mellom postmodernismen og Frankfurterskole-inspirert kritisk teori, men også dens forhold til "nyliberalismen" - et skjellsord mer enn en merkelapp, som nesten ingen bruker om seg selv, men som Kaj Skagen interessant nok beskriver som den naturlige videreføringen av sekstiåtternes "frigjøringskamp" i Norge, vårt Norge (2018).

Om ikke annet er jeg takknemlig for at boken satte meg på sporet av den norske filosofen Hans Skjervheims essay om poststrukturalisme og dekonstruksjon, "Invitasjon til (kulturelt(?)) sjølvmord?" fra 1986 (tilgjengelig i essaysamlingen Mennesket fra 2002). Det viser at mange av standpunktene og argumentene i debatten rundt postmodernismen har gått igjen i flere tiår.

[Henrik Keeler · Rating 4 out of 5]

Dette er en bok som virkelig vokste på meg. Til å begynne med var jeg frustrert over det jeg opplevde som en rotete fremstilling og brutte forventinger, men etter hvert som jeg fikk bedre oversikt og tilpasset forventingene mine, ble jeg riktig så fornøyd!

Jeg leste denne boken først og fremst for å repetere og utdype min kunnskap om postmodernismen, men dette er ikke nødvendigvis den rette boken for det. Derimot gir den et ganske interessant overblikk over postmodernismens historie i Norge. Den gjør også et forsøk på å forklare hvorfor så mange ble så forelsket i denne retningen, og hvorfor så mange følte så sterk motstand mot den. For meg som også en gang har opplevd å tro at jeg sitter med nøkkelen til å forstå hele verden bare fordi jeg leste postmoderne teori og litteratur, var det veldig interessant.

På slutten av boken presenterer Gundersen prosjektet sitt som et sorgarbeid, og den melankolske tonen gir teksten en viss varme og inderlighet som er ganske sympatisk. Det er en relativt nyansert gjennomgang av sterke og motstridende synspunkter på postmodernismen, men alt i alt er boken en ganske sober oppsummering av den positive avkastningen retningen tross alt har gitt oss i vårt evinnelige arbeid med å forstå verden rundt oss.

[Jon Vegard · Rating 4 out of 5]

Artig bok, men ikkje alt som var interessant for meg. Blei litt skumming innimellom. Trur eg fekk eit nytt og betre syn på kva dei gjer på øvre Blindern.

[Ola · Rating 5 out of 5]

Da jeg begynte å studere helt på starten av 2000-tallet føltes det som at vi hadde kommet litt sent til festen. De viktigste folka hadde dratt, og det var ikke så mye sammenhengende å få ut av de som var igjen. Det som var igjen var globaliseringsteori, trangressing ditt og datt, og en litt halvhjertet «praksisvendig» som skulle komme etter den «litterære vendingen». Riiser Gundersens bok forteller veldig levende om hva det var vi på godt og vondt gikk glipp av. En av de bedre idéhistoriske bøkene jeg har lest.

[Åsmund Ådnøy · Rating 3 out of 5]

Jeg har for få vekttall til at denne boka kom helt under huden på meg. Kanskje et "for dummies"-kapittel i innledningen hadde hjulpet? Mange begreper og personer blir det tatt for gitt at leseren kjenner til.

Sikkert ypperlig lesning for akademikere som husker 1980-tallet.