På St. Jørgen (1985) er en fortsettelse av Amalie Skrams selvbiografiske roman, Professor Hieronimus. Hovedpersonen, malerinnen Else Kant, er definert som psykiatrisk pasient. Nå blir hun motvillig overført til sinnssykehuset St. Jørgen. Her kjemper hun tappert for sin egen selvfølelse - og overlevelse - i opposisjon til det autoritære systemet som gjennomsyrer anstalten. Kontakten med medpasientene gir Else styrke og varme, men boka etterlater først og fremst intense bilder av hvordan det er å føle seg innesperret og maktesløs.
Amalie Skram (22 August 1846 – 15 March 1905) was a Norwegian author and feminist who gave voice to a woman's point of view with her naturalist writing. She moved to Denmark in 1894 where she settled in Copenhagen with her husband, the Danish writer Erik Skram. She is considered the most important female writer of the Modern Breakthrough.
En fortsættelse af den halvbiografiske bog "Professor Hieronymus". Kunne man lide den, kan man også lide denne. Her følger man Elses fortsatte ophold i psykiatrien. Det er svært at sige så meget uden at spoile noget, men igen er jeg betaget af, hvor velskrevet den er, og hvor mange ligheder der desværre er med nutidens syn på psykisk sygdom.
Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Fortsettelsen av “Professor Hieronimus” og historien om Else Kants ufrivillige innleggelse på sinnssykehus. Også denne boka har linjer og paragrafer som treffer sterkt - om maktesløshet og maktmisbruk - men det føltes også ut som mye av det samme som i forrige bok (derfor en (halv) stjerne mindre).
Jeg har hørt at Amalie Skram var like rasistisk som mange andre på hennes tid, men dette har ikke kommer til uttrykk i de bøkene jeg har lest av henne hittil. Dessverre ble n-ordet brukt i denne boka, noe som skuffer, men ikke overrasker
Liker godt Amalie Skram. Hun skriver på en underholdene og ektefølt måte. Slik som dette: «Sådan var livet og menneskene. Livet gikk sin gang uten å ense hvor mange søndertrampede og blødende menneskesjeler det lot bak seg. Og menneskene så likegyldig på. Hver hadde nok med sitt»