Romanen kom ut første gong i 1968, og vart snart rekna som ein moderne klassikar. Den innførde omgrepet 'punktroman', og vart skoledannande også i skandinavisk samanheng. Dokumentariske fragment frå ulike kjelder blir vovne saman med personlege tekstar i denne intense forteljinga om ei ung kvinnes liv og død, ein stad i Bygde-Noreg kring førre hundreårsskiftet.
Paal-Helge Haugen er født i Valle, Setesdal i 1945. Paal-Helge Haugen debuterte med diktsamlingen Blad frå ein austleg hage (1968) da han studerte medisin i Oslo. Etter legeutdannelsen dro han et år til USA, hvor han studerte film og teater. I 1972 kom han hjem til en karriere som skulle fylles med en rekke diktsamlinger, en roman, samarbeid med billedkunstnere og komponister, barnebøker og dramatikk. Haugens bøker er oversatt til rundt 20 språk.
Haugen var medlem av redaksjonen i det toneangivende tidsskriftet PROFIL 1965–67 og underviste i film- og skjønnlitterær skriving 1973–78. Han er tidligere formann i Den norske Forfatterforenings litterære råd og nestformann i Norske Dramatikeres Forbund. Han ble dessuten valgt til den norske representanten ved kulturmønstringa "Scandinavia Today" i USA 1982.
Haugen har samarbeidet med en rekke billedkunstnere (Kjell Nupen, Grete Nash, Olav Chr. Jensen, Jens Johannesen, Jan Groth, m. fl.) og både norske og utenlandske komponister (Iannis Xenakis, Atli Heimir Sveinsson, Kjell Habbestad, Bjørn Kruse, Arne Nordheim, m.fl.). Han har mottatt en rekke prise for sitt forfatterskap, bl.a. Kritikerprisen, Brageprisen, Gyldendalprisen og Aschehougprisen.
Interessant. Veldig annerledes. En punktroman som krever ganske så mye av leseren. Engasjerer leseren. Gir lite tilbake om man ikke er klar over hvordan romanen bør leses. At romanen faktisk er et samarbeid mellom leser og tekst. Spesiell. Man enten liker eller ikke liker denne. Om Anne - en pike som får tuberulose.
Først og fremst en veldig interessant bok. Jeg leste denne i forbindelse med studie, og jeg gleder meg veldig til å analysere den i forelesning. Boka er fra 1971 og det er veldig interessant å lese det forfatteren selv har skrevet bakerst i boka, spesielt for ei som liker å skrive selv og som aktiv leser. Det er også nynorsk og vakkert. Jeg har nok forstått alt for lite, men det er greit det og.
Haugen is more widely known as a poet and this small "pointilest novel" seemed more like poetry to me. Builds a story slowly with brief bits and shifting time, place and POV, never more than a paragraph or two on a page. Stick with it, things will coalesce. Translated from Norwegian
Anne er en smuk, bevægende og intens bog. Især den splittelse Anne oplever mellem det kropslige, forgængelige, beskidte overfor det åndelige er betagende.