What do you think?
Rate this book
Bad boy
Trond Einar Frednes ble i politikretser ansett som en av Norges farligste menn. Han startet sin kriminelle løpebane tidlig på 90-tallet samtidig med at Jørn Lier Horst begynte som ung politimann. De to har fulgt hverandre gjennom mange år - på hver sin side av loven. Frednes kontaktet Horst. Han hadde bestemt seg for å fortelle hele sin historie -ærlig og usminket. I boka tas leseren med på innsiden av landets tyngste kriminelle miljøer. Frednes forteller om møter med pakistanske gjenger, grove ran, brutale overfall, trusler, halliker og horer, fester, stoff og ville biljakter med politiet på hjul. Gjennom store deler av livet har han levd av å spre frykt og smerte. I selvransakelsens lys leter han nå etter svar: Hvor gikk det galt? Hvordan ble han en BADBOY? Hvorfor var det så vanskelig å velge kjærligheten da den ønsket å komme ham i møte? Og hva kan andre lære av hans historie? En rystende fortelling fra en rå og brutal virkelighet som langt overgår krimromanenes miljøbeskrivelser.
- GenresBiographyNonfictionCrime
287 pages, Paperback
Published January 1, 2016
6 people are currently reading
86 people want to read
About the author
Jørn Lier Horst
155 books1,652 followersJorn Lier Horst (born in Bamble, Telemark 1970) is a former Senior Investigating Officer at the Norwegian police force. He made his literary debut as a crime writer in 2004 and is considered one of the foremost Nordic crime writers.
His series of mystery novels starring chief inspector William Wisting provides a detailed and authentic insight into how criminal cases are investigated and how it affects those involved, whether private or professional. The books represent a simple and accurate picture of the modern Nordic societies and is characterized by political and social commentary subtext.
His series of mystery novels starring chief inspector William Wisting provides a detailed and authentic insight into how criminal cases are investigated and how it affects those involved, whether private or professional. The books represent a simple and accurate picture of the modern Nordic societies and is characterized by political and social commentary subtext.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 10 of 10 reviews
November 17, 2015
Denne likte jeg virkelig. Her kommer man på godt og (helst) vondt rett inn i det kriminelle miljøet i Norge. Hvor voldelig, grusomt og brutalt det er. Hvor kaldt og kynisk en av Norges tidligere farligste menn opererte bla. i torpedomiljøet på sør-østlandet. Skremmende lesing, - at dette kan forekomme i landet vårt som jeg selv kanskje naivt nok ser på som temmelig så fredelig. Dette var en vekker! Og jeg syns det er utrolig flott at Frednes selv går ut og predikerer til skoler og fengsel om sitt eget liv, og hvorfor man for alt i verden bør unngå å havne i samme situasjonen selv. Anbefales!
April 30, 2023
Det er vanskelig å rate denne boka.
På den ene siden slukte jeg den på to døgn. Det er sjelden bøker klarer å gjøre det med meg: Å få meg til å hige etter å lese mer. Dette var en de bøkene hvor jeg ikke skjenket sidetallet noen form for oppmerksomhet fordi jeg åndesløst ville videre.
Problemet er at denne effekten ikke kom av at skrivestilen eller narrativet var særlig bra presentert, det kom av at jeg ville vite hvor drøyt det kunne gå. Hvordan i helvete noen overlever et slikt liv som skildret i boka. Det drøye og morbide ville ikke vært nok i seg selv dersom dette var fiksjon. Men fordi det ikke er det, men en sann fortelling, ble boka for meg en pageturner. Fascinasjonen var desto større fordi jeg jo har vokst opp nær, og sett mange av stedene som skildres i boka. Det skildres ikke forbrytelser og vold som skjer i et eller annet fjernt land, men bokstavelig talt i gater og byer som jeg selv har trasket gjennom.
Det er tydelig at alt er skrevet av en person som i skriveøyeblikket er nærmest fullstendig avstumpet til både sine egne og andres følelser, og som bare er i stand til å gjengi minner uten unødvendige tilleggskildringer nærmest som i et selvavhør. Ikke så rart med tanke på hva slags jævelskap Trond har utsatt andre for. Man kan ikke ha levd det livet han gjorde uten å finne måter å skape mental avstand til handlingene sine. Å reflektere over dem hadde han hverken evne eller tid til.
Problemet er at det eneste drivet i narrativet da blir det drøye og morbide. Det er alltid fascinerende å lese om hvor langt mennesker kan falle av skråplanet. Hva som skjer i den kriminelle underverdenen. Om enn det bare er noe som blir rapportert i nøkterne ordelag eller ikke.
Trond prøver riktignok å sprinkle inn karakterskildringer og følelser her og der, men det er helt tydelig at han ikke har ordet i sin makt når det gjelder dette. Jeg har til tider blitt mer engasjert som leser når Knausgård skildrer helt hverdagslige ting i "Min Kamp" fremfor når Frednes beskriver gjengoppgjør og attentatforsøk i denne boken.
Det er fordi det egentlig ikke er noe menneskelig fundament under det hele som kan kobles til mitt - og sikkert de fleste andre - leseres liv.
Vi liker å lese om dritt og elendighet, men på slutten av dagen må det kobles opp til noe mer. En skjebne, en fengende miljøskildring, en karakters utvikling, en moral eller i det minste en finalitet. Hva som helst. Jeg tror mange av oss ville likt å ha noe mer tilbakelent innimellom. Noe mer menneskelig, og allment gjenkjennelig midt i blant alt faenskapet. Det er mange skikkelser som dukker inn og ut av Tronds liv. Folk han kaller venner. De får aldri fjes eller karakterer i det hele tatt. De blir bare navn, og kanskje et par handlinger.
Det er også en slags kjærlighetshistorie i boka, sentrert rundt en kvinne han kun kaller "Hun" eller "Henne". Men den mangler enhver form for spenning og hjertebank. Han forelsker seg i Henne allerede som tenåring, men deres veier skilles i vel et tiår eller deromkring. Så møter han tilfeldigvis på Henne igjen i voksen alder, når han vært tung yrkeskriminell i flere år.
På et eller annet merkelig vis blir de sammen etter at han inviterer Henne på en biltur. Han sier i boka han er forelsket i henne, men dette får heller aldri noen litterær behandling utenom den rene og skjære ytring av simple faktum. Folk har skrevet hele bøker basert på forelskelse og kjærlighet. Trond sier bare han er forelsket i et avsnitt, og det er det. Det er vel egentlig hele problemet med boka i et nøtteskall.
Det er imidlertid nok av budskap å hente for den søkende leser. Bakgrunnen til Trond har åpenbart dempet, om ikke fullstendig kvelt evnen hans til å bry seg om eller elske andre mennesker på en oppriktig måte. Han sier tidlig i boka at det er lite glamour i livet han har levd. Og i det aspektet føler jeg at han bevisst eller ubevisst lever opp til budskapet. I begynnelsen var jeg nærmest misunnelig på ham. Han fikk dratt på fete fester, folk kjente til ham og respekterte ham, han fikk oppmerksomhet fra damer. Kort sagt var han den erketypiske skikkelsen mange unge menn skulle ønske de kunne være.
Men etterhvert virker det hele bare jævlig slitsomt og ensartet. Man kan ikke stole på noen. Det er ingen struktur. De eneste gjentagende ritualene er volden, festingen og horingen. Det er sikkert gøy en stund, men jeg kan forestille meg at intet menneske egentlig kan finne lykken i slik ubegrenset hedonisme. Man er hele tiden omgitt av en haug med høyst usikre, paranoide og ustabile skikkelser som er i stand til å utsette sine medmennesker for de forferdeligste ting. Alle kjemper om status og kampen om respekt i undergrunnen er kontinuerlig. Det virker fra første stund ikke som noe særlig glamorøst. Det handler alltid bare om å møte opp uventet på et sted og skade folk når de ikke venter det.
Ingen bryr seg om deg, og du slutter også å bry deg om andre. Det handler bare om penger, damer og beef mellom ulike gjenger angående disse to tingene. Dag ut og dag inn. Ellers er det bare adrenalinkick og rus som gir resten av livet noen form for innhold. Et 100% kjemisk liv.
Jo dypere man kommer inn i det, jo større blir sjansen for at man blir kverket, eller det som verre er, torturert til døde for å bli laget et eksempel ut av. Mange i Tronds liv dør i ulykker, av overdoser eller blir drept. De heldige havner i fengsel eller klarer å streite seg opp.
Alt i alt er dette en drøy historie som jeg nesten har vanskelig for å tro at har utspilt seg her i trygge, lille Norge. Jeg er glad for at jeg leste den, om enn bare for å få et blikk inn i en paralell verden som er så fjern, men altså samtidig så nær. Dette kunne imidlertid vært en mye bedre bok om den hadde fått en litterær slipning, og derfor får den tre stjerner selv om den engasjerte meg til høyeste grad.
På den ene siden slukte jeg den på to døgn. Det er sjelden bøker klarer å gjøre det med meg: Å få meg til å hige etter å lese mer. Dette var en de bøkene hvor jeg ikke skjenket sidetallet noen form for oppmerksomhet fordi jeg åndesløst ville videre.
Problemet er at denne effekten ikke kom av at skrivestilen eller narrativet var særlig bra presentert, det kom av at jeg ville vite hvor drøyt det kunne gå. Hvordan i helvete noen overlever et slikt liv som skildret i boka. Det drøye og morbide ville ikke vært nok i seg selv dersom dette var fiksjon. Men fordi det ikke er det, men en sann fortelling, ble boka for meg en pageturner. Fascinasjonen var desto større fordi jeg jo har vokst opp nær, og sett mange av stedene som skildres i boka. Det skildres ikke forbrytelser og vold som skjer i et eller annet fjernt land, men bokstavelig talt i gater og byer som jeg selv har trasket gjennom.
Det er tydelig at alt er skrevet av en person som i skriveøyeblikket er nærmest fullstendig avstumpet til både sine egne og andres følelser, og som bare er i stand til å gjengi minner uten unødvendige tilleggskildringer nærmest som i et selvavhør. Ikke så rart med tanke på hva slags jævelskap Trond har utsatt andre for. Man kan ikke ha levd det livet han gjorde uten å finne måter å skape mental avstand til handlingene sine. Å reflektere over dem hadde han hverken evne eller tid til.
Problemet er at det eneste drivet i narrativet da blir det drøye og morbide. Det er alltid fascinerende å lese om hvor langt mennesker kan falle av skråplanet. Hva som skjer i den kriminelle underverdenen. Om enn det bare er noe som blir rapportert i nøkterne ordelag eller ikke.
Trond prøver riktignok å sprinkle inn karakterskildringer og følelser her og der, men det er helt tydelig at han ikke har ordet i sin makt når det gjelder dette. Jeg har til tider blitt mer engasjert som leser når Knausgård skildrer helt hverdagslige ting i "Min Kamp" fremfor når Frednes beskriver gjengoppgjør og attentatforsøk i denne boken.
Det er fordi det egentlig ikke er noe menneskelig fundament under det hele som kan kobles til mitt - og sikkert de fleste andre - leseres liv.
Vi liker å lese om dritt og elendighet, men på slutten av dagen må det kobles opp til noe mer. En skjebne, en fengende miljøskildring, en karakters utvikling, en moral eller i det minste en finalitet. Hva som helst. Jeg tror mange av oss ville likt å ha noe mer tilbakelent innimellom. Noe mer menneskelig, og allment gjenkjennelig midt i blant alt faenskapet. Det er mange skikkelser som dukker inn og ut av Tronds liv. Folk han kaller venner. De får aldri fjes eller karakterer i det hele tatt. De blir bare navn, og kanskje et par handlinger.
Det er også en slags kjærlighetshistorie i boka, sentrert rundt en kvinne han kun kaller "Hun" eller "Henne". Men den mangler enhver form for spenning og hjertebank. Han forelsker seg i Henne allerede som tenåring, men deres veier skilles i vel et tiår eller deromkring. Så møter han tilfeldigvis på Henne igjen i voksen alder, når han vært tung yrkeskriminell i flere år.
På et eller annet merkelig vis blir de sammen etter at han inviterer Henne på en biltur. Han sier i boka han er forelsket i henne, men dette får heller aldri noen litterær behandling utenom den rene og skjære ytring av simple faktum. Folk har skrevet hele bøker basert på forelskelse og kjærlighet. Trond sier bare han er forelsket i et avsnitt, og det er det. Det er vel egentlig hele problemet med boka i et nøtteskall.
Det er imidlertid nok av budskap å hente for den søkende leser. Bakgrunnen til Trond har åpenbart dempet, om ikke fullstendig kvelt evnen hans til å bry seg om eller elske andre mennesker på en oppriktig måte. Han sier tidlig i boka at det er lite glamour i livet han har levd. Og i det aspektet føler jeg at han bevisst eller ubevisst lever opp til budskapet. I begynnelsen var jeg nærmest misunnelig på ham. Han fikk dratt på fete fester, folk kjente til ham og respekterte ham, han fikk oppmerksomhet fra damer. Kort sagt var han den erketypiske skikkelsen mange unge menn skulle ønske de kunne være.
Men etterhvert virker det hele bare jævlig slitsomt og ensartet. Man kan ikke stole på noen. Det er ingen struktur. De eneste gjentagende ritualene er volden, festingen og horingen. Det er sikkert gøy en stund, men jeg kan forestille meg at intet menneske egentlig kan finne lykken i slik ubegrenset hedonisme. Man er hele tiden omgitt av en haug med høyst usikre, paranoide og ustabile skikkelser som er i stand til å utsette sine medmennesker for de forferdeligste ting. Alle kjemper om status og kampen om respekt i undergrunnen er kontinuerlig. Det virker fra første stund ikke som noe særlig glamorøst. Det handler alltid bare om å møte opp uventet på et sted og skade folk når de ikke venter det.
Ingen bryr seg om deg, og du slutter også å bry deg om andre. Det handler bare om penger, damer og beef mellom ulike gjenger angående disse to tingene. Dag ut og dag inn. Ellers er det bare adrenalinkick og rus som gir resten av livet noen form for innhold. Et 100% kjemisk liv.
Jo dypere man kommer inn i det, jo større blir sjansen for at man blir kverket, eller det som verre er, torturert til døde for å bli laget et eksempel ut av. Mange i Tronds liv dør i ulykker, av overdoser eller blir drept. De heldige havner i fengsel eller klarer å streite seg opp.
Alt i alt er dette en drøy historie som jeg nesten har vanskelig for å tro at har utspilt seg her i trygge, lille Norge. Jeg er glad for at jeg leste den, om enn bare for å få et blikk inn i en paralell verden som er så fjern, men altså samtidig så nær. Dette kunne imidlertid vært en mye bedre bok om den hadde fått en litterær slipning, og derfor får den tre stjerner selv om den engasjerte meg til høyeste grad.
April 28, 2019
Jeg ble mye mer påvirket av boken enn jeg hadde trodd jeg ville bli. Det tror jeg kommer til å skje med deg og, for dette er en sterk bok om en sterk skjebne. Et sterkt vitnesbyrd om mannen bak den kjente kriminelle og en bok som også gir andre et ansikt. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
July 17, 2021
Brutale og drøye historier! Jeg synes allikevel det ble litt repetativt og at fortellerstilen kunne vært mer spennende... Jeg ble nylig helt oppslukt av Kuppet og bøkene til Max Manus, andre dramatiske historier fra virkeligheten i Norge. Denne boka nådde ikke helt opp.
August 14, 2024
Spennende og viktig innhold! Lettlest. Språket er helt ok. En del slurvefeil og småfeil her og der. Men synes at det litt mer muntlige språket får deg til å føles mer personlig. Som om du faktisk har en samtale med dem. Anbefaler sterkt!
March 22, 2025
Mange rystende historier fra et miljø de færreste av oss kjenner. Jeg sitter likevel bare igjen og tenker «hvorfor?».
Det er lite selvrefleksjon eller tanker om hvorfor han valgte en slik vei i livet, eller noen som helst empati for dem han har utsatt for grusomme ting.
Det er lite selvrefleksjon eller tanker om hvorfor han valgte en slik vei i livet, eller noen som helst empati for dem han har utsatt for grusomme ting.
August 25, 2022
Spennende men litt repetetiv lytting.
October 31, 2015
Les hva jeg synes her: http://psyktopptatt.blogspot.no/2015/...
July 8, 2017
Det er bare virkeligheten som overgår fantasien. Her kan man lære litt om en verden jeg selv ikke viste så mye om.
Displaying 1 - 10 of 10 reviews