«Våre digitale vaner utvikler seg med lynets hastighet; ny teknologi beriker tilværelsen, men gjør den også fattigere; den forandrer våre hverdagslige gester, våre daglige aktiviteter og arbeidsmetoder, vår væremåte og våre nære relasjoner, måten vi leser og skriver på, vårt forbruksmønster og tidsfordriv, måten vi elsker på.» (Antoine Compagnon)
I selskap med noen av sine helter fra fortiden – som blant andre Montaigne, Baudelaire og Proust – inviterer Antoine Compagnon leseren til å reflektere over vår digitale virkelighet. Gjennom 40 korte, humoristiske kapitler, opprinnelig publisert som blogginnlegg i den franske versjonen av Huffington Post, legger forfatteren ut om sitt forhold til den digitale tidsalderen, om hvordan våre digitale «proteser» – som han kaller sine mange elektroniske hjelpemidler – i stadig større grad påvirker måten vi lever på, både på godt og vondt. Compagnon viser seg her ikke bare som en skarpsindig obeservatør og kritiker av vår egen tid, men også som litt av en «nerd».
Antoine Compagnon er forfatter og professor ved Collège de France og Columbia University. Han har utgitt over 20 bøker om litteratur, deriblant En sommer med Montaigne som ble en bestselger i Norge da den kom ut på norsk i 2015.
Professeur de littérature française à la Sorbonne, à l'université Columbia de New York et au Collège de France
Né le 20 juillet 1950 à Bruxelles, dans une famille de six enfants. Son père, le général Jean Compagnon fait la guerre de 1940 puis les guerres d’Indochine et d’Algérie. Orphelin de mère à quatorze ans, il passe son enfance à Londres, Tunis, Washington et fait sa classe de rhétorique dans un lycée militaire de la Sarthe.
Ancien élève de l'Ecole polytechnique, ingénieur des ponts et chaussées et docteur ès lettres, Antoine Compagnon est maître de conférences à l'Ecole polytechnique (1978-1985), professeur à l'Institut français du Royaume-Uni à Londres (1980-1981), à l'université Columbia à New York depuis 1985, à l'université du Mans (1989-1990) et à l'université Paris 4 (1994-2006). Il est également membre du Conseil national de l'enseignement supérieur et de la recherche (Cneser) de 2002 à 2007 et de la Commission Pochard sur la revalorisation du métier d'enseignant (2007).
Professeur de littérature française au Collège de France depuis 2006, il est membre, entre autres, du comité de rédaction des revues telles que Critique, The Romanic Review, Bulletin de la Société des amis de Montaigne, The French Review, Genesis, Cambridge Studies in French, L'Année Baudelaire, Revue d'histoire littéraire de la France, Les Cahiers du judaïsme. Spécialiste de Montaigne et de Proust, il écrit de nombreux ouvrages sur la littérature.
En 2012, il reçoit le titre de Professeur Honoris causa d'HEC : « La littérature, ça paye ».
Antoine Compagnon est chevalier de la Légion d'honneur et commandeur des Palmes académiques.
Noen blogger egner seg for å bli utgitt i bokform. Denne gjør det ikke. Oversettelsen virker veldig klipp-og-lim, og kunne med fordel oversatt all den fransken som er med i teksten. Hvertfall mer enn de få som er oversatt. På side 151 ser det ut til at det er en link i teksten (fra bloggen) som ikke har blitt fjernet, da ett ord har en annen farge enn resten av teksten. Noe som forsterker min "hastig oversettelse"-mistanke.
Syntes heller ikke boken fordyper seg så veldig i temaet den skal omhandle. Boken preges av å være en lærer som tenker høyt om et emne, men lar seg spore av og roter seg vekk, og aldri kommer skikkelig tilbake utenom et par små stikk innimellom.
Hyggelig liten bok, fint skrevet/oversatt, og helt greie refleksjoner rundt et digitalt liv. Men det er ikke noe nytt her, og det korte formatet gjør at refleksjonene stopper før de blir interessante. I tillegg tyder trykte lenker på at dette er en direkte utskrift fra bloggen - og det gjør at det virker mer som en rask måte å tjene penger på enn noe annet.
Denne boka er en samling av blogg-inlegg forfatteren skrev i 2012 og 2013. Tekstene flyter godt, er lettleste og skrevet så du får lyst å lese ferdig hvert innlegg. De fleste av tekstene handler om en eller annen måte om datamaskiner. Et par av dem handler om spissfindigheter i fransk grammatikk. Disse kunne sikkert vært tatt vekk i den norske oversettelsen.
Men innholdet er provoserende. Han skriver om sitt liv som en vel ansett forsker ved et stort universitet i Frankrike, og om sin bruk og utfordringer med bruk av datamaskiner, nettbrett, mobiler o.l. Det er fint å ta utgangspunkt i egen hverdag for å snakke om et problem, men Compagnon går aldri videre. Han snakker om sine egne problemer, og hvordan evt. andre har samme problem, men går ikke inn i problemene eller undersøker videre hvor dette kommer fra. Han tar teknologien for gitt, og seg selv som eneste type bruker.
For eksempel skriver han om noen problemer han har hatt med wikipedia. (Selv om han ellers er positiv). Men det er tydelig at han ikke har fulgt lenkene som kommer opp øverst på sida når du redigerer en side. Der ville problemet hans blitt oppklart.