Familiekrøniken gir et bilde av steinhoggermiljøet rundt Iddefjorden i slutten av forrige århundre og fremover. Kjærlighetsforholdet mellom steinhogger, spillemann og kortspiller Anton Syrin og Lina, er fortellingens fundament. Anton får flere etterkommere, ikke bare med Lina, og flere livshistorier veves sammen.
Toril Brekke (født 1949) debuterte som forfatter i 1976, og har siden skrevet en rekke romaner, ungdomsbøker og noveller.
Med romanen "Granitt" (1994) vant hun et stort publikum både i Norge og i utlandet. I 1996 kom "Ibsens røde lykt", en roman som grep rett inn i den aktuelle debatten om seksuelle overgripere og deres ofre. "Aske" (1999), en kjærlighetsroman som handler om forskjellige generasjonserfaringer av etterkrigstiden, betegnet et nytt høydepunkt i forfatterskapet, og den påfølgende novellesamlingen "Enkenes paradis", innbrakte henne Riksmålsprisen.
I 2001 befestet hun sin posisjon som historisk romanforfatter med "Sara", og i 2002 utgav hun "Paal Brekke. En kunstner. Et liv", biografien om faren. Med "Brostein" (2003) og "Bergskatt" (2004) videreførte hun sitt historiske romanforfatterskap, og med "Drømmen om Amerika" (2006), "Gullrush" (2008) og "Det lovede landet" (2010) har hun skrevet den nye, store utvandrerberetningen.
Toril Brekke har vært leder i Den norske forfatterforeningen og den norske P.E.N.-klubben og styremedlem i Rushdie-komiteen.
Eg hadde veldig lyst å gje denne boka fire stjerner, men det mangla det lille ekstra som ville ha løfta den opp.
Romanen tek oss gjennom livet til Anton Syrin, spellemann og steinhoggar, og etterkvart livet til alle borna han får. Me får eit glimt inn i steinhoggarmiljøet i Iddefjorden rundt århundreskiftet 1900, eit miljø prega av fattigdom og hardt arbeid. Saman med kona Lina får han ti born, og samstundes vert han og far til tre born fødde både før og under ekteskapet. Me får med oss skjebnane til borna, og det vert etterkvart mange personar å forhalda seg til. Eg må innrømma at eg stadig vekk måtte bla meg fram til slektstreet som står på dei første sidene for å halda styr på kven som var kven.
Brekke skriv godt, og det er ei fengslande historie ho fortel. Det eg syns vart litt spinkelt var nett alle historiane ho skulle fortella, om alle karakterane. Det vart til tider litt for overflatisk, og boka kunne med fordel vore nokre hundre sider lengre for å verkeleg koma inn i historiane, eller vore kutta ned på antal karakterar. Men- alt i alt ei leseverdig bok, og eg har både lese bøker av henne før, og kjem til å lesa fleire i framtida.