Fogedens datter, Sara, gifter sig i midten af 1800-tallet under sin stand med den smukke, sympatiske fisker Oskar. Sammen får de tre børn, men da Oskar dør, må Sara klare sig selv, og hun uddanner sig til jordemor – den første i Ålesund.
Da Sara gifter sig igen, får det store konsekvenser både for hende selv og børnene.
Toril Brekkes to samhørende historiske romaner "Sara" og "Brosten" skildrer et par kvindeskæbner i et mandsdomineret samfund i 1800-tallets Norge.
Toril Brekke (f. 1949) er en norsk forfatter, oversætter og litteraturkritiker, som især er kendt for sine historiske romaner. Hun er uddannet typograf, debuterede som forfatter i 1976, og har siden 1982 kunnet leve af at skrive. I begyndelsen af 1970‘erne var hun medlem af Arbeidernes kommunistparti, men hun har siden opgivet kommunismen. Brekke har modtaget flere priser for sine bøger, hun har været leder af Den Norske Forfatterforening og juryformand for Riksmålsforbundets litteraturpris.
Toril Brekke (født 1949) debuterte som forfatter i 1976, og har siden skrevet en rekke romaner, ungdomsbøker og noveller.
Med romanen "Granitt" (1994) vant hun et stort publikum både i Norge og i utlandet. I 1996 kom "Ibsens røde lykt", en roman som grep rett inn i den aktuelle debatten om seksuelle overgripere og deres ofre. "Aske" (1999), en kjærlighetsroman som handler om forskjellige generasjonserfaringer av etterkrigstiden, betegnet et nytt høydepunkt i forfatterskapet, og den påfølgende novellesamlingen "Enkenes paradis", innbrakte henne Riksmålsprisen.
I 2001 befestet hun sin posisjon som historisk romanforfatter med "Sara", og i 2002 utgav hun "Paal Brekke. En kunstner. Et liv", biografien om faren. Med "Brostein" (2003) og "Bergskatt" (2004) videreførte hun sitt historiske romanforfatterskap, og med "Drømmen om Amerika" (2006), "Gullrush" (2008) og "Det lovede landet" (2010) har hun skrevet den nye, store utvandrerberetningen.
Toril Brekke har vært leder i Den norske forfatterforeningen og den norske P.E.N.-klubben og styremedlem i Rushdie-komiteen.