Du dør ikke

Furuset #2

by Linn Strømsborg

Eva lever et forholdsvis normalt, gjenkjennelig og godt liv. Jobb, egen leilighet, nye og gamle venner og så videre. Ingen grunn til bekymring, ytre sett. Men så en dag, på baderomsgulvet, får hun et panikkanfall. Og uten at hun skjønner hvorfor inntar frykten kroppen hennes, hun blir det veldig mange mennesker er: Engstelige, fryktsomme, utsatte. Hun søker seg bort fra vanlig samvær, vil heller sitte på rommet og passe på seg selv, eller løpe runder på Bislett sammen med ingen. Runder på runder som skal passe på henne, styrke kroppen, sørge for at hun ikke dør. Som hun kan gjøre når som helst. Folk dør jo hele tiden. Uten forvarsel. I alle aldre. Så hvorfor ikke Eva?

Så kommer bestevenn Miriam på besøk fra Paris. Så sitter de på gulvet og snakker. Så rydder de i leiligheten. Så sitter de på det nyrydda gulvet. Så ligger de i senga og snakker. Om hvordan man kan fortsette å leve når man er overbevist om at man skal dø. Så får Miriam en idé: Hun vil ta med Eva på en liten road-trip, til en liten rød stue i Värmland. For å være bare dem to i noen dager. Være omsorgsfull og vanlige igjen. Glemme kroppen og frykten. Bare at Miriam har invitert flere uten å si fra til Eva. Hvor farlig kan det være? tenker hun. Det må da gå bra?

Du dør ikke er både en veldig liten og nær sagt uendelig stor roman – om hvordan en ofte uforklarlig og tilsynelatende årsaksløs angst kan prege oss mennesker. Få oss til å søke bort fra det vi før søkte oss til. Fordi vi skjønner en grunnleggende grufull ting: at det ikke går av seg selv å være oss selv. Vi må slåss for det. Som regel mens ingen ser på. Men det er også en historie om å leve videre mens man slåss. Og om de venna som ikke slutter å ringe, selv om du aldri ringer tilbake. Dette er en roman som gir håp selv om den handler om noe så håpløst som angst. En feelgood feelsad roman for alle de som leste Furuset - og alle de som bare må lese den etter denne.

Jeg løper aleine, flere ganger i uka drar jeg hit, før jobb, etter jobb, løper runde på runde, forbedrer tidene mine, løper bak folk og forbi folk, varmer opp og løper ned etterpå, sitter på gulvet og tøyer, bruker kroppen min for å kjenne at den er der. Hver dag er jeg overraska over at den fortsatt er der.

Genres: Fiction, Contemporary, Audiobook

180 pages, Hardcover

First published January 1, 2016

Reviews

[Superstine]

Ikke helt min kopp te, men samtidig en ganske god tekopp. Eller noe sånt.

[Han Far]

3,5

[Luna Tønnessen]

Eva løper flere ganger i uka og har gjentatte episoder med ubehagelig pulsøking. Hun kjenner at noe er galt og drar til legen. Der tas det blodprøver, hjerterytmen sjekkes og hun får utskrevet angstdempende medisiner og blir henvist til psykolog. Etter mye googling av symptomer klarer hun trekke linjene, om at det er panikkangst hun opplever.

Eva står midt i en slags mellomlivskrise med drypp av litt kjærleik og Kent, vennennesladder og mye løpesnakk.

En nær og ærlig roman som anbefales å lese til alle! Særlig om en sliter med angstanfall/ eller lignende selv, vil en kunne relatere til hovedpersonen og hennes erfaringer.

Elsker Strømsborg og dette omslaget WOW!

[Neda Alaei]

Nå ble jeg glad. For en fantastisk skrevet bok. Det kan tenkes at det er fordi jeg kjenner meg igjen i deler av angsten, det kan tenkes at det er fordi store deler av fortellingen baserer seg på en kjærlighet for Kent, men uansett er dette en ny favoritt i bokhylla.

[Vivi Renate Audsdotter]

Linn Strømsborg har det med å treffe meg i hjertet.

[Lilli Marie]

Alle trenger en venn som Miriam. Elsket egentlig denne boka, tror bare ikke jeg var i helt riktig sinnsstemning, men den får en 4+

[Kine Albrigtsen]

Lett, tungt, enkelt og vakkert fra fine Linn!

[Guro]

Du veit når ei bok berre treffer? Slik midt i magen? Og utan at du heilt skjøner kva det er som gjer at den treff så hardt? Dette er ei slik bok.

[Marte Bogstad]

Sier som Ida: jeg er så fangirl!

[Tereza]

Denne boka fikk meg til å føle noe av de tingene Eva følte og tenke på det samme hun tenkte på, og dette er for meg et tegn på at den er bra skrevet.

Ikke så mye skjer på utsiden heller, ellers selve historien er ikke so spennende, men det er det som skjer po innsida av hovedpersonen som er viktigst.

Også synes jeg at temaet om at vi ofte mister tid med venner når vi blir voksne er noe mange har opplevd, og at mange vet det kan være ganske vanskelig å savne dem og ikke orke å si fra.

Dessuten er den lettlest, med min type humor og dialoger virker ekte.

[Martine]

Synes det var litt vanskelig å relatere på starten, men tror det handlet litt om humøret jeg var i da jeg leste. Likte siste halvdel godt! Så ikke at dette var en oppfølger før nå da, men tror ikke det skal ha noe å si (?)

[Ester]

Om angst, ensomhet og vennskap. Behovet og tryggheten i å isolere seg, samtidig som man forstår at alt man trenger er relasjoner og nærhet.

[Tora Hatlestad]

Dette er et genialt eksempel på at det kreves lite ytre handling for å treffe godt. Velbalansert og kjempegod! Bryter mye med forventninger til standard-plott og holdninger blir utfordret.

[Swiftosaurus]

Les denne hvis du trenger å kjenne på alle følelsene dine. Les den sammen med en venn og snakk om det.

[Pernille]

Lettlest og utrolig fin og vond. Lett å relatere til hvis man har erfaring med angst.

[Iselin Eik]

Denne traff. Utrolig fin

[Solveig Moan Røstad]

"Jeg smiler og ser på dem. Vi var barn og tenåringer sammen en gang. Vi gjorde alt sammen, helt til vi ikke gjorde noe sammen lengre. Det føltes som det skjedde over natta, men det skjedde sakte, så sakte, som tida går, månedene skifter navn og dagene kommer og går og man ser hverandre hver dag, så noen ganger i uka, så et par ganger i året, så ikke i det hele tatt. Og så sitter vi her. Litt til."

[Amanda Iversen]

Denne her boka bør du lese hvis du er redd. Eller hvis du ikke er redd. For alt eller for ingenting. Eller for døden. Eller for angsten. Den er så lys og fin og god og sterk om et så vanskelig og viktig tema. Som alltid <3 detaljer . Og en bok som førte til at jeg gjennomdagen Kent, og vasket gulv til bandet gjennom uttalige dager med sommerjobb den sommern.

[Tina]

Denne likte jeg!

[Marlenesabine]

3.5
Fikk ikke helt taket på denne i starten. Men så kom Miriam til Norge og da steg fortellingen i gradene!

[Julie Mestdagh]

Läste den på norska. Otroligt fin skriven bok som handlar om psykisk ohälsa. Den unga kvinnan Eva lider av psykisk ohälsa, orkar bara ta sig till jobbet och sedan antingen vara hemma eller springa. Hon springer mycket. Springer för att fly från ångesten. Hon träffar inte längre sina kompisar, trots detta fortsätter dessa vänner ringa (eller inte). Jag tyckte boken var otrolig bra, men blev lite besviken över slutet. Därav 4 stjärnor.

[Kristina Skretting]

Lettlest og interresant roman! Vanskelig å legge fra seg. Linn Strømsborg beskriver følelsen av angst på en måte flere kan kjenne seg igjen i. Ofte at man føler mye og sterkt, men ikke klarer å legge en forklaring på hvorfor. Klarte virkelig å leve meg inn i følelsene til hovedpersonen Eva, og ga meg tid til å reflektere underveis i boka.

[Selma]

jeg respekterer bøker som bare er bruddstykker i et liv. det blir ikke nødvendigvis bedre eller verre, det er bare et kapittel i livet. hun var ikke en magisk terapitime som gjør at alle problemene hennes forsvinner. Hun er definitivt på vei et sted, men. sånne Ingen Handling bøker bare funker ikke for meg, de hitter aldri

[Tone Ryg]

Jeg likte denne boka ordentlig godt. Tenk at det går an å skrive dempet og stillferdig om angst. Det blir noe vakkert og meditativt i det å lese Evas mestringsstrategier, hvor hun legger merke til alle de små tingene rundt seg.

[Amanda Iversen Orlich]

En bok om å ha det jævlig men likevel ha det bra og om å ha det jævlig men så få det bra. Og om kjærlighet og litt kjærlighetssorg og om å puste om å ha angst om Kent om venner og en hytte. En bok du trenger. Som en varm klem i regnet eller noe

[Karoline]

http://akimamontgomery.blogg.no/15112... norwegian review to be found on my blog :)

[Robin]

Dette var ei skikkelig, skikkelig fin liten bok. Den traff meg midt hjertet og hodet og min eksistensielle krise. Sårt og nært om det å være voksen og ikke voksen samtidig.

[Linnea]

elsker gråter nydelig

[Mina Jørgensborg]

fin. <3

[Tina Totland Jenssen]

Lukewarm følelse om denne, selv om den var rart relaterbart på mye.