Ein ung mann sit på ein psykiatrisk institusjon, skuldig i kriminelle handlingar som han ikkje heilt forstår. Psykologen oppmodar han til å skrive om seg sjølv og etter kvart trenger vonde minne seg på. Med brutal realisme blir det fortalt om korleis ein barndom prega av kulde og einsemd formar eit menneske som omverda ser på som eit monster. I eit nesten uhyggeleg syngande og ekspressivt språk kretsar denne romanen framfor alt rundt sorgen over alt som kunne ha vore annleis.
Carl Frode Tiller is a author, historian and musician. His works are in Nynorsk (lit. "New Norwegian"), one of the two official Norwegian standard languages . Tiller debuted in 2001 with the novel Skråninga (Downward Slope), which was recognized as the best initial work of the year with the Tarjei Vesaas' Debute Prize . Downward Slope was nominated for the Brageprisen (the Brage Prize is a juried award). In November 2007 Tiller was awarded the Brageprisen for his novel Innsirkling (Encirclement). In the fall of 2007 Innsirkling received the Norwegian Critics Prize for Literature and was nominated for the premiere Scandinavian literature prize, the Nordic Council's Literature Prize .
Wow, denne boka er satans pine meg førsteklasses litteratur, men det er også noe av det jævligste, om ikke det aller jævligste jeg har lest. Har aldri følt meg så messed up etter å ha lest en bok noensinne. Denne kommer til å sitte i meg lenge, om ikke for alltid. Føles som noen har vrengt innsiden min ut, og at jeg faktisk trenger tid på å komme meg til hektene igjen.
"Skråninga" er vanvittig godt skrevet og gjennomført, og jeg ble nærmest fra første stund sugd inn i handlingen i den grad at jeg glemmer at jeg leser, og forsvinner helt og holdent inn i bokas univers. Her skisseres brutalitet, håp, sårbarhet, smerte og sorg i en hårfin balanse om hverandre, men mest fremtredende av alt er likevel nådesløsheten.
Jeg er usikker på om jeg vil anbefale den videre til andre ettersom det tross alt var en nokså jævlig opplevelse. Likevel er det så absolutt litteratur i særklasse, så om det veier mer enn sjelefreden din de kommende dagene så for all del, kjør på.
Jeg for min del tror dette kommer til å bli en viktig bok å ha lest og en uvurderlig bok å ha i repertoaret, men jeg kommer nok aldri til å lese den igjen.
Dette er uten tvil en god bok, men det er så utrolig dystert og forferdelig at jeg ikke helt vet hva jeg skal si. Leste den ferdig for akkurat 30 sek siden.
Vondt og godt å lese denne. Tidvis også morosamt på ein ganske makaber måte. Elska måten historia fortelles på via ulike minner som gjentas igjen og igjen til det gradvis utvikler seg ein samanheng. Ofte, eller nesten alltid..., vert er irritert over gjentakingar, uansett om det er bevisst som virkemiddel eller ei, men ikkje her. Her fungerte det heilt ypperlig og gjorde at språket tidvis var nesten poetisk. Knallbra bok av Tiller. Ein forfattar eg definitivt skal lese meir av
Hva kan jeg si om denne boka? Jeg liker den ikke. Mangel på avsnitt og kapitler kunne jeg kommet over, om det hadde vært det eneste. Dessverre er boken et evig langt tåketeppe, hvor alt er mystisk og forvirrende, jeg skjønner hvorfor men liker det ikke. Boken er også et evige mørke, er ingen lyspunkter på 270 sider. Om du ikke er hard på flaska fra før gir boka deg en voldsom trang til å starte.
Denne boka var ei mental påkjenning. Historia er godt fortalt av ein formbevisst forfattar, og er jamt over rimeleg hjerteskjerande. Eg syns det er litt vanskeleg å vurdere boka, for eg syns kanskje ho var i overkant blytung. Samstundes kan det hende at dette var eit heilt “ekte” innblikk i eit ganske tragisk liv. Eg trur likevel at eg hadde opplevd boka som meir dynamisk om Tiller tillèt seg eit lyspunkt eller to.
23 i 2025: En helt utrolig bra bok om omsorgssvikt og psykisk sykdom. Det er et glitrende nynorsk, noen bilder og sammenligninger det svinger skikkelig av, og en spennende struktur med "sømløs" hopping fram og tilbake i tid.
Bittelitt frustrerende med repetisjonene om dusjingen og tvangstanker, men det har jo en funksjon...
Skjønner veldig godt at denne vant Tarjei Vesaas debutantpris i 2001.
Første setning : "Overarmsflesket dissa laust idet han strekte fram handa"
Det er få som tørr å gå så langt inn i ubehaget og inn i de mørke og støvete krokene i oss mennesker som det Tiller gjør. Og han gjør det med omsorg, råskap, poesi og alt som er. Har lest alle hans bøker nå og blir blåst av banen hver gang. Nå må han bare skrive mer.
Utrolig god bok. Godt skrevet, med fine overganger mellom ulike tider i løpet av livet til hovedpersonen. Dette kunne vært forvirrende, men var overraskende enkelt å følge med på. Det pirrer nysgjerrigheten til å høre videre om alle handlingene som vi får deler av, med gjentakelser ut over boken.
Bokens tema er tungt, hvor hovedpersonen har opplevd mye vondt. Absolutt en bok som går in på deg.
Hørt på lydbok av flink innleser, som gjorde at jeg stadig ville lytte videre.
Hovedkarakteren er så forstyrra av vrangforestillinger at vi som lesere sliter å skille mellom hva som er virkelighet eller innbilning. Virkelig genialt skrevet.
Denne boka føles annerledes fra noe annet jeg har lest så langt med utradisjonell oppbygning og interessant synsvinkel. De få avsnittene, mangelen på kapitler og hoppingen fra en tidslinje til en annen holdt meg, mot formodning, engasjert. Tillers intensjon med den rotete oppbygningen fremmer sinnstilstanden til jeg-personen som er innlagt på en psykiatrisk institusjon. Der skriver han ned gamle minner som gir oss et godt og fascinerende innblikk i hvordan han oppfattet en rekke abnorme situasjoner oppigjennom årene.
Innholdet opplevde jeg som mer og mer ubehagelig desto lenger inn i boka jeg kom. Den umiddelbare sympatien jeg fikk for jeg-personen som liten gutt skapte et skrudd forhold til hvordan jeg delvis rettferdiggjorde noen (vektlegger NOEN) av de umoralske valgene han senere tok i løpet av oppveksten.
Skråninga er et originalt, rotete og kunstnerisk verk med ekstrem dyster tematikk og detaljerte, udelikate skildringer. Personlig er jeg veldig glad i slike mørke romaner, men jeg hadde nok ikke anbefalt den til hvem som helst.
This was so uniquely written. It was very confusing at first, not only is it in nynorsk, but it jumps from his current life to his past life without making this transaction obvious for the reader. As i kept reading, i found a pattern in the authors writing style for this book, and it became very enjoyable to read it.
- Spoiler alert: This is the kind of book that piece by piece reveals the main characters current and past life. The deeper you got in the book, the more damaged the main character seemed to be, and it kept my interest going. Tiller had me fooled by believing the story in the book, and then later to find out the story was a lie made by the main character himself.
Innetier. Den beste boka jeg har lest på lenge. Tiller beskriver irrasjonalitet og dysfunksjonelle relasjoner på en mesterlig måte, uten å bli navlebeskuende og/eller utlevere andre, slik virkelighetslitteraturen står i fare for å gjøre. Han zoomer inn og våger å dvele lenge nok i beskrivelser av blinde flekker, samt vonde og skamfulle øyeblikk. Han gir språk til det språkløse med rå realisme/naturalisme og svart humor. Boka har en inspirerende og interessant skrivestil som ikke legger noe i mellom. Tematisk er romanen tankevekkende om eksistensialistisk sorg. En følsom og intelligent roman som formidler dyp innsikt i menneskers irrganger med flyktige tilstander og minner som blander seg sammen.
Tillers debut fra 2001. En af de mest medrivende og rystende bøger, jeg har læst. Sprogligt og stilistisk helt overlegen og helt særlig. En psykologisk portræt af et ødelagt barn, der bliver en ødelagt mand. Kæmpe anbefaling.
«Skråninga» er så rå og jævlig, skrevet så absurd godt at det er vanskelig å forklare hva man sitter igjen med annet enn tomhet, apati og klaustrofobi. Litteratur i særklasse.
leste sånn alt i august bortsett fra det første kapittelet, men skikkelig bra bok!!! den e skrevet på en sykt kul måte og bruke fellesnevnera for å knytte sammen historien på en ikke-kronologisk måte (ane ikke ka antonymet til kronologisk e lol) skikkelig grå og depressing men tar for sæ tema som barndomstrauma, alkoholisme, familie og psykisk helse på en fin måte. man kommer virkelig inn i hodet på hovedpersonen. for en debut ass! va litt vanskelig å komme inn i historia på starten, men sånn e det vel med alle bøker m i rite?? fire og en halv stjerne🖤
Den er sikkert veldig bra men jeg klarer ikke fokusere på noe annet enn yngste sonen, eldste sonen, far min, kjerringa, bror min osv osv osv konstant hele tia. Aner ikke hva det handler om pga det. :p
Wow, enda en imponerende Tillerbok, og denne er debuten attpåtil! Den er grusom å lese, så intenst og vondt og rått. Tiller er en mester i å skildre menneskesinnet.
Jeg skrev det om "Innsirkling", men jeg skriver det igjen. Dette må være den beste jeg har lest! For et språk, for en sammensetning av ulike historier, det går i rykk og napp uten at man mister tråden. Måten Tiller skriver på gjør at man må henge med, fordi ulike hendelser gjennom livet til fortelleren skildres på en og samme side, tvers gjennom hele boka. Det gjør ingenting, fordi man skumleser da aldri en Tiller roman. Utrolig fasinerende og grundig skildring av personens "indre landskap". Jeg leste boka på 3 dager og dag 2 sleit jeg med å sove. En vond fortelling, men ikke skrevet uten humoritiske trekk. Skildringen av et tvangsrituale igjen og igjen er fantastisk beskrevet. Jeg aner ikke hva jeg skal lese nå som kan nå opp til dette verket. Mulig jeg tar en liten lesepause en ukes tid, eller så hiver jeg meg på neste Tiller i hylla med en gang. Terningkast 6!
"Tankane mine spring hit og dit sjølv om eg ikke drikk. Eg slit slik å konsentrere meg om dei rette tinga. Vilkårlige ting syg til seg tankane mine, og dagen min er som natta hos andre. Dagen strør så mykje uventa over meg, og alt er så vridd og vrengt og vanskeleg å få tak på. Den gamle mannen hadde rett i at eg bare var ei nabo til verda."
En navnløs mann forsøker forstå livet sitt hittil, mens han sitter sperra inne på psyk, tankene skrives ned slik de treffer han. Hendelsene hopper derfor frem og tilbake, på kryss og tvers i hans helt tvers igjennom grusomme oppvekst. Det er fysisk anstrengende å lese boka, 272 sider uten pustepause, kun et par/tre avsnitt å by på, og alt sammen er mørkt og svart og fælt. Etter å nå ha lest gjennom alt av Tiller, må jeg si at debuten er en av de beste! En så klaustrofobisk følelse har jeg ikke fått i noen annen bok en Hamsuns Sult.
I loved this book! It is confusing at first, but there really is some kind of rhythm to this because after awhile it felt natural. It's kinda terrible and there is a lot of foreshadowing, but I loved every second of it. Really powerful. Don't read this if you're at a bad place in life.
For elever i grunnskolen: nynorsken min ble MYE bedre etter at jeg leste denne. Den er spennende nok til at hvis du ikke er så flink i nynorsk så kan det redde karakteren din på skolen :)
bliver altså lidt tungt når der ingen kapitelinddeling er...selv om det var med til at illustrere hovedpersonens psykotiske tilstand, blev den lidt for lang. Men troværdig og velskrevet.