Skråninga

by Carl Frode Tiller

Ein ung mann sit på ein psykiatrisk institusjon, skuldig i kriminelle handlingar som han ikkje heilt forstår. Psykologen oppmodar han til å skrive om seg sjølv og etter kvart trenger vonde minne seg på. Med brutal realisme blir det fortalt om korleis ein barndom prega av kulde og einsemd formar eit menneske som omverda ser på som eit monster. I eit nesten uhyggeleg syngande og ekspressivt språk kretsar denne romanen framfor alt rundt sorgen over alt som kunne ha vore annleis.

Genres: Fiction, Novels, Roman, Audiobook, Contemporary

273 pages, Paperback

First published January 1, 2001

About the author

Carl Frode Tiller is a author, historian and musician. His works are in Nynorsk (lit. "New Norwegian"), one of the two official Norwegian standard languages . Tiller debuted in 2001 with the novel Skråninga (Downward Slope), which was recognized as the best initial work of the year with the Tarjei Vesaas' Debute Prize . Downward Slope was nominated for the Brageprisen (the Brage Prize is a juried award). In November 2007 Tiller was awarded the Brageprisen for his novel Innsirkling (Encirclement). In the fall of 2007 Innsirkling received the Norwegian Critics Prize for Literature and was nominated for the premiere Scandinavian literature prize, the Nordic Council's Literature Prize .

Reviews

[Synne]

Wow, denne boka er satans pine meg førsteklasses litteratur, men det er også noe av det jævligste, om ikke det aller jævligste jeg har lest. Har aldri følt meg så messed up etter å ha lest en bok noensinne. Denne kommer til å sitte i meg lenge, om ikke for alltid. Føles som noen har vrengt innsiden min ut, og at jeg faktisk trenger tid på å komme meg til hektene igjen.

"Skråninga" er vanvittig godt skrevet og gjennomført, og jeg ble nærmest fra første stund sugd inn i handlingen i den grad at jeg glemmer at jeg leser, og forsvinner helt og holdent inn i bokas univers. Her skisseres brutalitet, håp, sårbarhet, smerte og sorg i en hårfin balanse om hverandre, men mest fremtredende av alt er likevel nådesløsheten.

Jeg er usikker på om jeg vil anbefale den videre til andre ettersom det tross alt var en nokså jævlig opplevelse. Likevel er det så absolutt litteratur i særklasse, så om det veier mer enn sjelefreden din de kommende dagene så for all del, kjør på.

Jeg for min del tror dette kommer til å bli en viktig bok å ha lest og en uvurderlig bok å ha i repertoaret, men jeg kommer nok aldri til å lese den igjen.

[Jenny Gladheim]

Dette er uten tvil en god bok, men det er så utrolig dystert og forferdelig at jeg ikke helt vet hva jeg skal si. Leste den ferdig for akkurat 30 sek siden.

[Marte Haga]

Vondt og godt å lese denne. Tidvis også morosamt på ein ganske makaber måte. Elska måten historia fortelles på via ulike minner som gjentas igjen og igjen til det gradvis utvikler seg ein samanheng. Ofte, eller nesten alltid..., vert er irritert over gjentakingar, uansett om det er bevisst som virkemiddel eller ei, men ikkje her. Her fungerte det heilt ypperlig og gjorde at språket tidvis var nesten poetisk. Knallbra bok av Tiller. Ein forfattar eg definitivt skal lese meir av

[Thomas Thorsen]

Hva kan jeg si om denne boka? Jeg liker den ikke. Mangel på avsnitt og kapitler kunne jeg kommet over, om det hadde vært det eneste. Dessverre er boken et evig langt tåketeppe, hvor alt er mystisk og forvirrende, jeg skjønner hvorfor men liker det ikke. Boken er også et evige mørke, er ingen lyspunkter på 270 sider. Om du ikke er hard på flaska fra før gir boka deg en voldsom trang til å starte.

[Gaute Ulltang]

Denne boka var ei mental påkjenning. Historia er godt fortalt av ein formbevisst forfattar, og er jamt over rimeleg hjerteskjerande. Eg syns det er litt vanskeleg å vurdere boka, for eg syns kanskje ho var i overkant blytung. Samstundes kan det hende at dette var eit heilt “ekte” innblikk i eit ganske tragisk liv. Eg trur likevel at eg hadde opplevd boka som meir dynamisk om Tiller tillèt seg eit lyspunkt eller to.

3,5/4

[Ingrid]

Joggelydbok så litt krevende å følge tidshoppinga. Ellers bekmørk som forventet og vond, men god

[Erik Vesterhus Rasmussen]

23 i 2025:
En helt utrolig bra bok om omsorgssvikt og psykisk sykdom.
Det er et glitrende nynorsk, noen bilder og sammenligninger det svinger skikkelig av, og en spennende struktur med "sømløs" hopping fram og tilbake i tid.

Bittelitt frustrerende med repetisjonene om dusjingen og tvangstanker, men det har jo en funksjon...

Skjønner veldig godt at denne vant Tarjei Vesaas debutantpris i 2001.


Første setning :
"Overarmsflesket dissa laust idet han strekte fram handa"

[Helene Skogland]

Det er få som tørr å gå så langt inn i ubehaget og inn i de mørke og støvete krokene i oss mennesker som det Tiller gjør. Og han gjør det med omsorg, råskap, poesi og alt som er. Har lest alle hans bøker nå og blir blåst av banen hver gang. Nå må han bare skrive mer.

[Endre Knutsen]

Ufattelig blanding av skremmende, trist, opprørende og humor.... Klin kokos hele greia. Men på en genial måte... Aldri lest noe liknende.... 😱

[Else Karin]

Utrolig god bok. Godt skrevet, med fine overganger mellom ulike tider i løpet av livet til hovedpersonen. Dette kunne vært forvirrende, men var overraskende enkelt å følge med på. Det pirrer nysgjerrigheten til å høre videre om alle handlingene som vi får deler av, med gjentakelser ut over boken.

Bokens tema er tungt, hvor hovedpersonen har opplevd mye vondt. Absolutt en bok som går in på deg.

Hørt på lydbok av flink innleser, som gjorde at jeg stadig ville lytte videre.

[Simon]

Leste den på videregående, vil ikke akkurat kalle det et gledelig gjensyn

[Ane Ellasdatter]

Glitrende. Sinnsykt. Makabert og jævelig. 4,5

[Andreas Gjerde]

Vondeste jeg har lest.

[Vebjørn Skare]

3,6. helt Sinnsyk. Tenk å finne på det her

[Ingrid RB]

Hovedkarakteren er så forstyrra av vrangforestillinger at vi som lesere sliter å skille mellom hva som er virkelighet eller innbilning. Virkelig genialt skrevet.

[Julianne Søder]

Denne boka føles annerledes fra noe annet jeg har lest så langt med utradisjonell oppbygning og interessant synsvinkel. De få avsnittene, mangelen på kapitler og hoppingen fra en tidslinje til en annen holdt meg, mot formodning, engasjert. Tillers intensjon med den rotete oppbygningen fremmer sinnstilstanden til jeg-personen som er innlagt på en psykiatrisk institusjon. Der skriver han ned gamle minner som gir oss et godt og fascinerende innblikk i hvordan han oppfattet en rekke abnorme situasjoner oppigjennom årene.

Innholdet opplevde jeg som mer og mer ubehagelig desto lenger inn i boka jeg kom. Den umiddelbare sympatien jeg fikk for jeg-personen som liten gutt skapte et skrudd forhold til hvordan jeg delvis rettferdiggjorde noen (vektlegger NOEN) av de umoralske valgene han senere tok i løpet av oppveksten.

Skråninga er et originalt, rotete og kunstnerisk verk med ekstrem dyster tematikk og detaljerte, udelikate skildringer. Personlig er jeg veldig glad i slike mørke romaner, men jeg hadde nok ikke anbefalt den til hvem som helst.

[Nataliem]

This was so uniquely written. It was very confusing at first, not only is it in nynorsk, but it jumps from his current life to his past life without making this transaction obvious for the reader. As i kept reading, i found a pattern in the authors writing style for this book, and it became very enjoyable to read it.

- Spoiler alert:
This is the kind of book that piece by piece reveals the main characters current and past life. The deeper you got in the book, the more damaged the main character seemed to be, and it kept my interest going. Tiller had me fooled by believing the story in the book, and then later to find out the story was a lie made by the main character himself.


This book is just simply great.

[Anne Marte Jordet Stensrud]

Innetier. Den beste boka jeg har lest på lenge.
Tiller beskriver irrasjonalitet og dysfunksjonelle relasjoner på en mesterlig måte, uten å bli navlebeskuende og/eller utlevere andre, slik virkelighetslitteraturen står i fare for å gjøre. Han zoomer inn og våger å dvele lenge nok i beskrivelser av blinde flekker, samt vonde og skamfulle øyeblikk. Han gir språk til det språkløse med rå realisme/naturalisme og svart humor. Boka har en inspirerende og interessant skrivestil som ikke legger noe i mellom. Tematisk er romanen tankevekkende om eksistensialistisk sorg. En følsom og intelligent roman som formidler dyp innsikt i menneskers irrganger med flyktige tilstander og minner som blander seg sammen.

[Line Holm]

Tillers debut fra 2001.
En af de mest medrivende og rystende bøger, jeg har læst. Sprogligt og stilistisk helt overlegen og helt særlig. En psykologisk portræt af et ødelagt barn, der bliver en ødelagt mand. Kæmpe anbefaling.

[Pål Lystrup]

Kort fortalt, og fullstendig blottet for alt en kunne sagt noe om - for her er det mye: Helt suverent!

[Thea]

«Skråninga» er så rå og jævlig, skrevet så absurd godt at det er vanskelig å forklare hva man sitter igjen med annet enn tomhet, apati og klaustrofobi. Litteratur i særklasse.

[Bjørn Skjæveland]

Ingen ord. 10/10.

[Lars B.]

Aldrig har en skildring af et skizofrent sind været skrevet mere intenst og konstant nærværende. Hovedpersonens tankemylder bunker sig op i rodede vrangforestillinger, hallucinationer, glimt af (muligvis) klare øjeblikke og en uendelig mængde af fald ned igennem underbevidsthedens elevatorskakt. Vi er med hele vejen. Det er tungt og forstemmende, også uhyggeligt, for her er et individ uden en egentlig menneskelig kerne og tilnærmelsesvis kontakt med et følelsesliv som vi kender det. Vi aner konturerne af både forbrydelse og tragedie, men mennesket her er uden den ringeste sans for at skabe hold i en virkelighed, der konstant glider ham af hænde.
Stor bedrift af Tiller.

[Silje Nordnes]

leste sånn alt i august bortsett fra det første kapittelet, men skikkelig bra bok!!! den e skrevet på en sykt kul måte og bruke fellesnevnera for å knytte sammen historien på en ikke-kronologisk måte (ane ikke ka antonymet til kronologisk e lol) skikkelig grå og depressing men tar for sæ tema som barndomstrauma, alkoholisme, familie og psykisk helse på en fin måte. man kommer virkelig inn i hodet på hovedpersonen. for en debut ass! va litt vanskelig å komme inn i historia på starten, men sånn e det vel med alle bøker m i rite?? fire og en halv stjerne🖤

[Lise Mette]

Den er sikkert veldig bra men jeg klarer ikke fokusere på noe annet enn yngste sonen, eldste sonen, far min, kjerringa, bror min osv osv osv konstant hele tia. Aner ikke hva det handler om pga det. :p

[Elise Hasselquist]

Synes boka var veldig treig i starten, og sleit med å komme i gang, men den ble bare så fengende!! Liker at det flyter inn og ut av forskjellige tider og steder og at man bare er i hodet på hovedpersonen hele tiden. Forvirrende og bra, fikk bare lyst til å lese mer og mer

[Birk]

Helt jævlig… 10/10.

[Isak Erikstad]

Heftig og hard å kjempe seg gjennom. Sitter igjen med så mange tunge følelser etterpå.

[Johan]

Har just läst "Slänt", boken i svensk översättning. Fantastisk. Oerhört mörk och troligen den bästa inifrån-skildringen av psykisk ohälsa jag läst.

[Jan Morten Midtenget]

En av de aller beste bøkene jeg har lest i mitt liv!