Norske tabuer Om likhetens tyranni, språk som religion og hellige mødre
Norsk skole stiller for få krav, nordmenn er flinkere til å jabbe enn til å jobbe og hva skal vi egentlig med distriktene?
Forfatter Sanna Sarromaa er kjent for sine friske kronikker i avisene og har vakt mediestorm med sine utspill om norske mødre, nynorsk og det norske likhetstyranniet. Med boka Norske tabuer ønsker hun å rokke ved konformiteten og kollektivismen som hun mener truer med å gjøre oss alle akkurat like – og like dumme – i dette landet.
Hun utfordrer våre etablerte sannheter med sitt finsk-norske blikk på samfunnet, men gjør det med kjærlighet til norske menn i bunad, til dugnad og alt som er bra med verdens beste land.
Vittig og vanvittig raljering av alt Sanna Sarromaa finner patetisk, idiotisk eller håpløst med norsk kultur og samfunn etter å ha bodd et tiår i Gudbrandsdalen. Særlig sammenlignet med hjemlandet Finland eller California. Hun er særlig ivrig på å gå løs på middelmådighet, jantelov, distriktspolitikk, nynorsk, lavt læringstrykk i skolen, dialekt-begeistring, middelmådig skole, fylkeskommunen, ineffektiv offentlig sektor, oljeøkonomi, latskap, rettskriving, sløvt arbeidsliv, særskrivingsfeil, trygdemisbruk osv. Uunngåelig fullt av overgeneraliseringer, som det jo gjerne blir når en skal sammenligne egen oppfatning av lands kultur basert på egne subjektive erfaringer. Men gjenkjennbart og artig likevel. Sarromaa har en fantastisk evne til å se det negative i alt her i Norge. For alle som er lei av norsk stolthet og selvgodhet er "norske tabuer" kjempedose med antistoff! Hun har dessverre rett i alt.
Typisk sitat — "Som en vaskeekte finsk introvert ringer jeg heller aldri om jeg ikke absolutt må. Jeg tisser heller en beskjed i snøen og venter på svar. Å ringe er å forstyrre folk. Jeg har ingen problemer med å forelese for 300 mennesker, for da er både opplegget og den sosiale settingen avklart – jeg snakker om ting jeg kan, og de andre holder kjeft. Det funker utmerket. Jeg kan til og med like det. Resten av det sosiale kunne man bare tatt skriftlig. Dog ikke i Norge. Nordmenn er altfor utadvendte til slikt. De liker å ringe og møtes. De synes det er hyggelig og sosialt."
After finishing this book, I found out that it was supposed to be satirical!! The book has a rude tone, which I guess is the author attempt to be satirical, well it did not traveled well. Having said this, the book contain some stuff that I could have said if I was drunk late at night sitting on the back the bus going back home! A book written by a sociologist should not reflect the same amount of intellectual rigorousness as what a drunk person could say! The book has a long list with references, but it still presents itself as anecdotal, one-sided and lacks any sort of nuance.
The author states her opinion in a rude tone (i.e. satirical) and build her opinion on what she feels is right. Even on a chapter is about education, she does not show any nuance and states the same opinions that one might find from a book from 1960s. Her opinions does not reflect what the modern research shows. These opinions get of course contradictory as well. In one part Norwegians don't care about education, couple of pages later, they are policing the teachers.
Giving bad reviews is always hard and I feel like they need to be justified more than a "good review". But I don't see a good book here, even though I read the whole thing, but I have to admit that it was hard to come through the lack nuance, bad arguments presented in the book.
Language: Norwegian. I found the book interesting because I am myself a foreigner living in Norway for 40 years. The author skillfully identifies and explains some fundamental characteristics of Norwegian culture and character. Make no mistake: there are faults to be found in this society, faults that are not mentioned in the tourist literarure. The book is a brilliant piece of work, meticulously researched. Highly recomended!
I usually love reading books written by sociologists and this was no exception. Like Sanna suspected I did find her to be opinionated, direct and somewhat rude. She had some very good points especially with regard to education and disability and her argument helped me make up my mind about the topic and realise that hypes on media usually go deeper. She generally had a lot to share however I found some of her points contradictory. For instance, she says Norwegians do not care for educational excellence or high performance at work however goes on to say that Norwegian parents will hassle trainers of their children because they are not good enough. This goes against her advice to Norwegian parents to have requirements of school teachers seeing as she also claims they are too nice and demand too little. Having said that I would definitely read her upcoming book if any and do appreciate the thought she put into this book and many a times the way she argued for her points but I don't always find her language tastefull which I guess can be the appeal as well as it leaves no room for doubt.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Sarromaa har rett i at nordmenn liker å høre hva andre tenker om dem. Jeg føler meg litt truffet der. Når det er sagt tar hun opp mange temaer, eller tabuer, som virkelig trenger å diskuteres. Etter flere år i utlandet var det også morsomt med et innblikk i hvordan Norge fremstår for dem som kommer utenfra, og jeg kjenner meg absolutt igjen i det Sarromaa skriver. Anbefaler boka for alle som lurer på hva de norske tabuene egentlig er, og som ikke er redd for å møte seg selv litt i døra mens de leser. La deg engasjere, og eventuelt provosere!
God og viktig bok for os utlendinge som oplever den norske selvgodhed som anstrengende og uhensigtsmessig. Boken er dog en litt uneuanceret, og jeg savner en smule stillingtagen til om den venlighed man ofte møter fra normenn noen gange er ekte, kanskje. Det oplever jeg den er.
Jeg syns det er interessant å høre en engasjert finne sitt syn på Norge og nordmenn. De fleste vil nikke og dra på smilebåndet underveis. Like mange vil nok bli provosert over noen syn de er uenige i.