Det er december 2012. Fem år er gået siden Tarjei, Trygve og Kristian blev dræbt af en vejsidebombe i Afghanistan. Ragnhild, som er bygdens læge, ved en del om hvad der fik de unge mænd til at tage af sted, og om hvad dødsfaldene har gjort ved dem som blev tilbage. Om hvordan livet bagefter tager sig ud for forældreparret Karin og Hallvard, eller for Bjørn, som vendte tilbage med livet i behold – men uden heltestatus. Gennem Ragnhilds øjne ser man hvor forskelligt mennesker forholder sig til tab, erkendelse og overlevelse. "Der findes ingen helhed" er en roman om forsoning, om livet efter en stor katastrofe og en dyb sorg.
Helga Flatland har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo og har tatt treårig utdanning på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication. Hun debuterte med romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må" (2010), som fikk overstrømmende kritikker. For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, og hun ble nominert til P2-lytternes romanpris. Hun befestet sin posisjon med "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" (2011). "Det finnes ingen helhet" (2013) avslutter trilogien. Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.
Jeg likte denne trilogien veldig godt. Jeg syntes det er veldig interessant å lese i fra så mange synsvinkler om de samme hendelsene/tiden. Man får et veldig dypt inntrykk. Jeg føler også det er både òg, å lese alle tre bøkene fortløpende etter hverandre. På en måte husker du da alt, og kan forstå mer, men på en annen måte er det litt tungt å lese så mye om sorg så intensivt.
Det jeg likte best i denne boka er at endelig fikk Hallvard sitt kapittel. Det var nok det jeg likte aller best. Før hadde jeg bare lest om han igjennom de andre, mens nå fikk jeg se hva som foregikk i hans hode og det var ikke sånn som jeg hadde trodd. Så det synes jeg var veldig gøy. Bjørn fikk også et kapittel, et offer man glemte litt bort.
Jeg anbefaler veldig sterkt om du likte første boka å lese de to andre også. Da får du en helhet i historien...
en veldig fin avslutning på en helt nydelig trilogi. synes dessverre mye av fokuset på ragnhild blir litt for kjedelig for min del, men skjønne absolutt poenget med det.
Flatland-triologien avdekker en forfatter med en spesiell evne til perspektivisering, som preger bokserien hele veien. Det tilhører sjeldenhetene at man møter like mange synsvinkler som de vi gjør i Helga Flatlands korte, men likevel innholdstette bøker. Gjennom Halvards og Ragnhilds blikk i siste bok faller også helheten for meg på plass. Akkurat som tittelen lover finnes det kanskje aldri noen helhet? Fordi alle mennesker vil betrakte og fortolke helheten ut fra sitt eget perspektiv - ut fra egne erfaringer og egne forutsetninger. Flatland har en særlig evne til å leve seg inn i helt ulike menneskers livsinnsikt- og utsikt. For meg blir dette ekstra tydelig i møtet med Halvard. Han er så troverdig, og hans blikk, tanker, bevegelser de berører og beriker meg. Dessuten er det godt å bli minnet på nettopp det - at vi alle betrakter verden og alle hendelsene i den fra ulike ståsteder. En serie med flust av varme, empati og innsikt. Anbefales varmt.
Dette ble verre og verre. Skjønner ikke hypen. For en smørje av tristhet og selvmedlidenhet blant samtlige karakterer. Liker ingen av karakterene i boka lenger og Ragnhild er kanskje den verste karakteren, makan til selvforhøyende karakter. Kjøper heller ikke vennskapet hennes med Karin. Karin sier jo på et punkt at hun ikke vet noe om privatlivet til Ragnhild omtrent? «Venner i 20 år» liksom? Og det blir uinteressant og lite troverdig å lese om denne «vennnine/pasient rollekonflikten». Første bok i serien var veldig bra, men dessverre synes jeg ikke oppfølgerne eller karakterene i de neste bøkene er like gjennomtenkt eller troverdige. . Skjønner ideen om at du skal få følge de ulike perspektivene, men det blir mye repetitivt og tilbakeblikk som gjentas og alle karakterene er inneslutta, tiltaksløse og deppa 3 år etter tragedien. Litt lite kreativt at flere av de også tyr til alkohol og ingen snakker sammen. Skjønner heller ikke helt hvorfor vi skal få så mange kapitler fra Ragnhild. Bjørn får bare viet et kapittel og det føles som det er slengt sammen på slump. Mulig historien opplevdes langdryg når jeg leste alle bøkene på rappen, men de som mener at slutten var bra kan gjerne utdype det for det skjønte jeg ikke.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Elska den bokserien her. Følt på et vis at historien ble litt vel dratt ut i den her boka, men i tillegg va det interessant å få enda fler synsvinkla og historia. Hallvard sin del va min favoritt etter å ikke ha hørt hans historie, det kom en tåre på slutten av den delen... Likte også Bjørn sin del med tanke på at vi ikke har hørt nå særlig fra han. Anbefale dem her bøkern på det sterkeste, virkelig rørende.
En helt fantastisk triologi, som nok lenge vil trone høyt oppe som en av de beste bøkene jeg noen gang har lest. Flatland skriver nydelig, dypt og inngående og skildrer store følelser på mesterlig vis. At hun debuterte med første bok i triologien som 25 åring er helt utrolig. Tusen takk for lesesommeren 2026.
denne var litt mer av en slowburn enn de to andre, men slutten bare snører sammen alt så SJUUUUKT elegant 😮💨😮💨😮💨😮💨♥️ jeg vil med hånda på hjertet aldri bli den samme igjen
3. bind af trilogien “Bliv hvis du kan, rejs hvis du må” hedder “Der findes ingen helhed” og fortæller bygdelægen Ragnhilds oplevelser efter de tre unge mænds død i Afghanistan, sideløbende med Karin (Tarjeis mor), Bjørn (den 4. dreng fra bygden, som lå med et maveonde den dag, de tre andre kørte ud sammen og ramte en vejsidebombe) og Hallvard (Tarjeis far). Ragnhild har på mange måder været bindeleddet mellem dem alle i bygden, hun har bevaret overblikket, trøstet, talt med og været læge for dem alle. Gennem kapitlerne med hendes synsvinkel får man dog efterhånden - ligesom hun selv - en erkendelse af, at hun også har fejlet. Hun forstår til sidst, hvor hun erkender sine undladelsessynder i forbindelse med Hallvard, at bygden klarer sig - det er faktisk hende, der har mere brug for folkene i bygden end omvendt. Karin kommer - ved Ragnhilds hjælp faktisk - på arbejde igen, på nedsat tid. Hendes vikar er imidlertid ikke så glad for at få hende tilbage. Men da Karin alligevel tager med på et litteraturseminar og møder andre mennesker, sker der en masse med hende. Med hendes helbredelse for øje kan man måske pænest sige det på den måde, at hensigten helliger midlet. Bjørn har som alle andre, der har undgået en katastrofe, dårlig samvittighed over at være sluppet levende ud af Afghanistan, men han kan heller ikke tage sig sammen til noget som helst. Han har aldrig haft en mening, en lyst, en interesse i sit liv. Men med Ragnhilds mellemkomst får han job som tømrer, og ved broren Sverres mellemkomst møder han en pige, Sunniva, som han flytter sammen med og får barn med. Men Hallvard er måske i virkeligheden den, der har været hårdest ramt. Efter vanrøgten af dyrene og tvangsindlæggelsen er han tilbage på gården, fyldt med skam og skyld. Han kan ikke få sig selv til at sige til Julie, at han aldrig havde set hende, hendes ønsker og hendes evner for landbruget. Hun klarer det fantastisk, og for sig selv kan han nu indrømme, at hun klarer det bedre end både han og Terjei tilsammen. Helga Flatland har et fantastisk blik for det psykologiske spil mellem mennesker, også selv om det er ordløst. Hun kan beskrive et tavst ægteskab, en fortvivlet skyldfølelse, en afgrundsdyb sorg, der sidder fast og udvikler sig til noget fastsiddende. Personerne står klart for læseren, så man næsten føler at man kunne møde dem i en lille bygd i Norge eller en landsby i ens eget land.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Nok en fantastisk bok fra Helga Flatland, og en fin avslutning på trilogien Bli hvis du kan. Det blir ikke full pott på denne for min del, fordi jeg etterhvert kjente meg litt mettet på inngående beskrivelser av ulike sorgprosesser. Den ene personen som skildres i denne boka kjedet meg også litt, og jeg hadde mer lyst å høre om en av de andre personene i bygda. Totalt har det blitt nærmere 600 sider med sorg så kanskje ikke så rart jeg var litt smålei på slutten. Men anbefales på det varmeste uansett, men kanskje legg inn en liten lesepause mellom de tre bøkene!
Leste alle tre på rad. De to første er veldig bra, men denne siste runden føles halvveis ut altfor lang og rett og slett kjedelig. Burde sikkert lest noe annet mellom nr 2 og 3.
-ferdig med siste bok i denne trilogien. Denne boka får 4,5 stjerner, men hele trilogien får 5 stjerner av meg altså!
Skikkelig fint skrevet og igjen, digger at vi får lese om hendelser fra flere personer sin synsvinkel. Det gir boka så mye dybde!
Sorg er komplisert, og den gjør noe med et helt samfunn. Syns denne boka gir en større innsikt rundt de som kanskje ikke syns med en gang. De som kanskje ikke tar mest plass med sorgen sin. De som tilsynelatende fikser livet. Men så får vi komme enda litt nærmere i denne boka. Og man skjønner fort at vi alle er så mye mer enn det vi ser. Vi trenger alle noen rundt oss. Også dem som ser ut til å bære de rundt seg!
Det som funket i de tidligere bøkene var å se forskjellige syn av samme hendelse, men her føles det nesten ut som om forfatteren kunstig utvider smerten til karakterene, uten å legge til noe nytt.
Fin avslutning på triologien. Ikke like sterk som bok nr 2, men fortsatt en fin bok som besvarer enda flere spørsmål og gir et dypere innblikk i de ulike relasjonene og menneskene.
TARJEIKRISTIANOGTRYGVE (og bjørn) 🥹 UGH STOP enig i at det kanskje en litt treg avslutning (æ brukte jo også veldig lang tid), men æ e så glad i den at idc og ragnhild e så sykt oversett, MY SHAYLA
Bok 3 i trilogien, og like flott som de to foregående bøkene!
I denne boka får foreldrene til Tarjei en stemme. Vi får vite mer om hvorfor de reagerte på sønnens død som de gjorde, og om veien tilbake til en slags normalitet. Mye av boken er fortalt gjennom Ragnhild, bygdas lege, innflytter og venninne til Karin, Tarjeis mor. Ragnhild er en skikkelse som har vært veldig tilstede i de to foregående bøkene, men som vi ikke har fått vite noe særlig om. Ragnhild er både bygdas lege med mye kunnskaper om alt som foregår, en sterk ansvarsfølelse, men også en ganske ensom dame. Den fjerde gutten som reiste til Afghanistan, og som kom hjem i live, Bjørn, får også en stemme i denne boka. Hvordan er det å miste sine tre beste venner? Hvordan er det å være den ene som overlevde, og som i stor grad blir oversett etter hjemkomsten. Vennene som gikk bort vil for alltid bli husket som helter, men hva er Bjørn?
Denne trilogien er helt fantastisk, og kan anbefales for mannlige og kvinnelige lesere fra ungdomsskolealder og oppover! :)
Boka eg likt minst av dem her tre. Misforstå meg rett, likt den og. Interessant karakterutvikling som eg ikke alltid helt ferstår. Den siste setninga fikk meg te å riv ut håret. Diskuterbar slutt.
This is book #3 in Helga Flatland's trilogy which tells about life in a small village affected by the death of three young men who lost their lives in Afghanistan. All 3 books are fantastic. This third book tells about the long process of grieving. It depicts how some of the familiy members and other persons close to the tragic events graduallt recover. In this book I like expecially the voice of Bjørn, one the young man who was friend with the three decease and also was in Afghanistan. Bjørn suffers. He lost his friends. Althoug he survived, he feels he has diseappared behind the attention put on the deceased men. Another voice I enjoyed is that of the father of Tarjei. He is not a man of many words, and he tended to be put in the background in the previous books of the serie. Both Bjørn and Tarjei's father bring new insights to the story that otherwise would have appeared repetitive. Helga Flatland is equaly good when writing from a male perspective as from a female perspective.
Har blitt skikkelig glad i hvordan denne serien legges frem, med alle perspektivene. Liker at det ikke er en hovedperson, men det er mange stemmer, så jeg anbefaler å lese alle tre bøker ganske rett ett sted hverandre, ellers kan en bli litt forbirret over hvem som er hvem. Vi prata om bok 1 i @lesesirkelforjenter og det var veldig givende. Ser så mye mer i en bok når en ser på den i etterkan sammen. Mange gode perspektiver å få der også. Spennende med hvordan en sorgprosess gjør seg i småe samfunn altså. Liker at boka kan taes med ut på bygda i fler land, ikke veldig stedsspesifikk i Norge egentlig. Anbefaler alle tre bøkene i sammenheng!
Jeg leste denne triologien sammenhengende og for meg blir det som å kommentere en bok og ikke tre. Den er brutalt vakker, intens, vond og faktisk ikke lang nok. Jeg leser veldig gjerne 200 sider til. Det er mange spørsmål og tråder jeg vil vite mer om. Vekslingen mellom nynorsk og bokmål kom litt brått på (leser aldri nynorsk til vanlig) men det var mulig å venne seg til. Vekslingen mellom hovedpersoner er god, og å se historien fra ulike vinkler er både interessant og sårt på samme tid. Utrolig imponerende at disse bøkene ble skrevet av er såpass ungt menneske.
Likte denne triologien veldig godt. Interessant å lese fra så mange synsvinkler fra de samme hendelsene. Gir en bedre forståelse og inntrykk av hver karakter i boka. Likte at Bjørn, den eneste som kom tilbake fra Afghanistan, fikk sitt eget kapittel. Han ble en karakter man glemte litt bort. Likte også at Hallvard, far til Tarjei, fikk sitt eget kapittel. Hans historie og synsvinkel var ikke slik jeg hadde trodd og sett for meg. Leste bøkene uavhengig av hverandre. Anbefaler å lese triologien i rekkefølge slik at man får en helhet i historien og hendelsesforløpet.